Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

Spør en forsker: Er «grønne» datasentre klimabomber?

Datasenter og overskuddsvarme
Forfattere
Hanne Kauko
Seniorforsker
Publisert: 9. mar 2016 | Sist redigert: 18. mar 2025
2 min. lesing
Kommentarer (0)

Send gjerne ditt spørsmål til en av våre forskere du også!

Spørsmål:

I Teknisk ukeblad står det at datasentra kan være klimabomber. Er de det?

Svar:

Hvor grønt et datasenter er, er ikke bare avhengig av hva slags kraft det bruker, men også hvordan det bruker spillvarmen eller overskuddsvarmen.

Omtrent halvparten av energien som et datasenter bruker går til kjøling, og denne varmen blir kastet til omgivelsene. Likevel er temperaturen på overskuddsvarme relativt lav, avhengig av hvordan serverne blir kjølt ned: med luft, vann eller en annen væske.

For å kunne bruke overskuddsvarme, må den da eventuelt oppgraderes med varmepumper, avhengig av kjølemetoden, og forbruksformålet. For eksempel for matproduksjon kan det være tilstrekkelig med lavere temperaturer, og det er mye forskning på bruk av overskuddsvarme til matproduksjon.

Vi i SINTEF Energi jobber blant annet med på å se på muligheter for effektiv kjøling og gjenbruk av overskuddsvarme i datasentre. Bruk av spillvarme fra datasentre er definitivt et spennende forskningsområde og en viktig tiltak for fremtidig energieffektivisering, som er et av områdene som SINTEF jobber aktivt med. Så datasentre trenger ikke være klimabomber om de planlegges riktig.

  • Her kan du lese mer om vår kompetanse innen energieffektivisering i industrien.
  • I prosjektet HeatUp er målet å oppgradere spillvarme til høytemperaturnivå ved bruk av varmepumper.

Vil du vite enda mer om overskuddsvarme? – Et av tiltakene blir å “seriekoble” varmepumper, slik at man kan ta oppvarmingen i flere trappetrinn: Gjør gull av spillvarme.

Datasenter og overskuddsvarme

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin