Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

Opptak av CINELDIs arrangementer under Arendalsuka 2024

Sikring mot energikriser, energisamfunn og strømnett var tema på tre arrangement under Arendalsuka som CINELDI var medarrangør på

fire personer i debatt
Fra venstre: Asgeir Tomasgard, Gerd Kjølle, Anne Nysæter og Kjetil Lund.
Forfattere
Gerd Kjølle
Sjefforsker
Publisert: 20. aug 2024 | Sist redigert: 5. des 2024
3 min. lesing
Kommentarer (0)

Den store energidebatten: Hvordan sikrer vi Norge mot energikriser?

Da Russland stengte gassleveransene til Europa, utløste det en betydelig energikrise over kontinentet. Med skyhøye priser ble Europa tvunget til å søke etter alternative energikilder i hui og hast.

Denne energikrisen kaster lys over et bredt spekter av trusler mot Norges energiforsyning, inkludert krig, cyberangrep, ekstremvær som is, snø, stormer, lyn, tørke, flom, og solstormer. Andre faktorer, som streiker, pandemier, tekniske feil og lignende, bidrar også til å øke risikoen. Disse truslene kan føre til høye strømpriser, rasjonering og i verste fall, totale strømutfall (blackouts).

SINTEF og NTNU har samlet forskning på energiområdet og ga tre råd til politikere. Det faglige underlaget har bidrag fra forskningssentrene NTRANS, HighEFF, HydroCEN, HYDROGENi, LowEmission, NCCS, NorthWind, ZEN og CleanExport, i tillegg til CINELDI.

Energisamfunn – kan energidugnad kutte nettkøen?

Se opptaket ved å klikke på denne lenka eller starte spilleren under (starter ca ved 2.20)

Køene for å få strøm til nytt næringsliv blir stadig lengre. I et energisamfunn går flere lokale aktører sammen for å dele på strøm og effekt. En vinn-vinn-situasjon for nytt og eksisterende næringsliv og for samfunnet. Hva stopper oss?

Det er fullt i strømnettet. For å frigjøre kapasitet trenger vi mer fleksibilitet, og lokale, desentraliserte løsninger. I dagens system er det lagt opp til at enkeltaktører optimaliserer for seg selv, men i et energisamfunn er målet å optimalisere strømbruken til beste for hele samfunnet.

Dette arrangementet ga et kjapt innblikk i hvordan dette kan løses teknologisk – og en oversikt over de regulatoriske hindringene.

Er strømnettet fullt?

Se opptaket ved å klikke på denne lenka eller starte spilleren under (arrangementet startet ved ca 2.05)

I årene fremover skal vi bygge strømnett for mer enn 100 milliarder for å øke nettkapasiteten, men det vil ta tid. Heldigvis er det flere grep vi kan ta for å få økt kapasitet raskere. Når vi øker utnyttelsen av nettet, opererer vi med mindre marginer mot hva nettet tåler og dette utfordrer forsyningssikkerheten. Er vi villige til å akseptere denne risikoen?

Vi presenterete eksempler på grep som kan gi økt kapasitet i dagens strømnett og så på fordeler og ulemper målt opp mot økonomi, klima- og miljø og forsyningssikkerhet.  Hvordan vil det påvirke helheten?

Hvilke løsninger bør vi satse på for å få mest ut av nettet? Og vil løsningene gi en mer uforutsigbar forsyningssikkerhet?

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin