Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

Nytt pilotprosjekt måler kapasiteten i strømnettet

Hvor mye ledig kapasitet finnes det i strømnettet akkurat nå? Og hvor mye kapasitet har vi til overs i hver enkelt kraftledning de neste 48 timene?

Montør med neuron
Forfattere
Maren Istad
Forsker
Publisert: 25. mai 2022 | Sist redigert: 26. mar 2025
4 min. lesing
Kommentarer (0)

Har vi nok kapasitet, eller må vi iverksette nye former for fleksibilitet? Disse spørsmålene ligger til grunn for et nytt pilotprosjekt i forskningssenteret CINELDI. 

I dette pilotprosjektet skal flere nettselskaper installere neuroner fra teknologileverandøren Heimdall Power. Neuronene er sensorer som måler ulike parameter som kan påvirke kapasiteten i kraftledningen, som for eksempel strøm og temperatur. Disse installeres i ulike deler av nettet for å måle kapasiteten som til enhver tid finnes i kraftledningene. Videre analyser tar utgangspunkt i data fra neuronene, sett i sammenheng med informasjon om temperatur og værforhold. 

Hvorfor installerer vi neuroner i strømnettet? 

Ved å gjennomføre dette pilotprosjektet ønsker vi å undersøke hvordan storskala digitalisering av høyspenningsnettet kan bidra til økt fleksibilitet i kraftsystemet. Vi ønsker også å få større forståelse for hvordan dette kan være av verdi for nettselskapene.

Vi vet allerede at teknologien i neuronene fra Heimdall Power fungerer godt, basert på testing i isolerte casestudier. Det vi nå tester er hvordan de fungerer i en storskalainstallering.

Bilde fra installering
Installering av neuroner hos Linja.

Piloten tar for seg bruk av DLR (Dynamic Line Rating) og en mer dynamisk tilnærming til nettdrift fra et systemperspektiv. Det vil si at vi forsøker å utnytte den maksimale kapasiteten i nettet på en trygg måte gjennom å overvåke belastningen på kraftledningene. Dermed for vi et eksakt bilde av hvor mye tilgjengelig kapasitet vi har i hver enkelt kabel og strømnettet for øvrig. 

Videre undersøker vi hvordan en slik dynamisk tilnærming påvirker driften og planleggingen av nettutbygginger, kontra det å forholde seg til en statisk antatt kapasitet. Vi prøver også å få kunnskap om hvordan digitalisering av kraftlinjene kan bidra til bedre beslutningstagning. Med dette ønsker vi å bidra til at det eksisterende nettet utnyttes bedre, slik at vi kan redusere kostnader knyttet til utbygging av nytt nett.

For å kunne undersøke dette på en effektiv måte installerer vi neuronene i deler av kraftsystemet med utfordrende forhold. Eksempler på slike utfordrende områder kan være flaskehalser, eller områder med mye uregulert kraftproduksjon.

Samhandling og kunnskapsutveksling mellom nettselskap og de ansvarlige for kraftsystemet er særlig viktig i denne piloten. Dette er fordi informasjon om disse utfordrende områdene i kraftsystemet også er av interesse for andre nettselskap i nærområdet.  

Hvordan vil piloten påvirke den videre driften av strømnettet? 

Therese Åsheim fra Heimdall Power og Sven Arild Kjerpeset fra nettselskapet Linja presenterte piloten under en workshop med CINELDI i april 2022. En drøy måned tidligere ble neuronene installert i hos Linja. Åsheim presenterte de overordnede ambisjonene og målene for piloten, mens Kjerpeset fortalte hva Linja ønsker å få ut av å delta i piloten.  

Åsheim og Kjerpeset presenterer
Therese Åsheim og Sven Arild Kjerpeset presenterer under CINELDI workshop

Neuronene har blitt installert i et område med en energimiks bestående av både regulert og uregulert kraftproduksjon, fra henholdsvis vann- og vindkraft. Et interessant moment ved dette pilotprosjektet er å undersøke hvordan været påvirker kapasiteten i kraftkablene.

Forestill deg en situasjon der vinden blåser, og at vindmøllene produserer for fullt. I dette scenarioet ønsker vi for eksempel å undersøke om vinden også bidrar til å kjøle ned kraftledningene, og om dette igjen bidrar til økt kapasitet i nettet.  

Økt kunnskap om sammenhengen mellom kraftproduksjon og kapasitet i nettet kan brukes i dimensjoneringen av framtidige kraftledninger. Kunnskapen fra datainnsamlingen vil også forbedre arbeidsprosessen hos Linja.

Uten detaljert kunnskap om dette må nettselskapene basere seg på tidligere erfaring om hvor mye kraftledningene tåler. Med mer detaljert informasjon om den faktiske kapasiteten blir sikkerhetsmarginene mer presise. Dermed blir det mulig å kunne utnytte makskapasiteten i nettet på en trygg måte.  

Tallene vi har fått inn fra neuronene så langt viser at Linja fortsatt god margin på den utnyttede kapasiteten. For nettselskapet er det en ny arbeidssituasjon å faktisk ha sikre data som bekrefter den faktiske kapasiteten. Videre i pilotprosjektet vil vi installerer flere neuroner hos Linja, og vi vil begynne en grundigere analyse av datamaterialet.

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin