Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

Ny oversikt over løsninger for kostnadseffektiv energioppgradering av områder

Sammenheng mellom energiforsyning og bygning i et nabolag. Illustrasjon: IEA EBC Annex 75
Forfattere
Harald Taxt Walnum
Forsker
Publisert: 27. okt 2020 | Sist redigert: 20. mar 2025
3 min. lesing
Kommentarer (0)

En rapport fra det internasjonale energibyrået gir en oversikt over teknologier for energisparende tiltak på bygningskroppen og fornybar energiforsyning. Forskere og beslutningstakere får med det en pekepinn på hvordan man skal evaluere lønnsomhet ved energioppgradering av områder.

Bygninger er en stor kilde til klimagassutslipp og energibruk. Kostnadseffektiv reduksjon av energibruk og klimagassutslipp er spesielt utfordrende for eksisterende bygninger. Energioppgradering av hele områder gjør det mulig å innføre mer effektive løsninger til en lavere pris, blant annet på grunn av storskalaeffekter som lavere kostnader til rigg og drift, og muligheter for felles energiløsninger.

Oversikt over tilgjengelige teknologier

Delprosjekt 75 i det internasjonale energibyråets (IEA) EBC-program har fokus på å finne den riktige balansen mellom energibesparende tiltak på bygningskroppen og løsninger for energiforsyning med fornybare energikilder.  SINTEF representerer Norge i delprosjektet, med støtte fra ENOVA SF.

Nå er den første offentlige rapporten fra prosjektet tilgjengelig.

Rapporten gir en oversikt over tilgjengelige teknologier for energisparende tiltak på bygningskroppen og fornybar energiforsyning på områdenivå. Teknologiene er delt inn i tre kategorier:

  • Energisparende teknologier og tiltak, for eksempel etterisolering, utskifting av vinduer, oppgradering av ventilasjon
  • Teknologier for energiproduksjon og distribusjon, for eksempel solceller og lokale termiske nett for oppvarming og kjøling
  • Lagringsteknologier for termisk og elektrisk lagring

Teknologiene karakteriseres ut fra både tekniske og økonomiske egenskaper. Dette inkluderer både virkningsgrader og kostnader. Det er innhentet kostnader fra ulike europeiske land og for ulike installasjonsstørrelser.

Teknologiens lønnsomhet avhenger av andre teknologier

Når flere teknologier for energieffektivisering og fornybar energiproduksjon innføres, vil de ofte påvirke hverandres kostnadseffektivitet.

For eksempel vil etterisolering av bygningen påvirke hvor mye man kan spare på å installere en ny, dyrere energiforsyning, som varmepumper. Flere utbyggere har argumentert for å bruke panelovner i nye boliger, nettopp fordi det uansett brukes lite energi til oppvarming.

Og, hvis man installerer solceller vil det som regel være mer lønnsomt å bruke strømmen solcellene produserer selv, heller enn å selge den til nettet. Da blir det også mer lønnsomt å velge oppvarmingsløsninger basert på egenprodusert strøm, som for eksempel varmepumper.

Et eget kapittel i rapporten beskriver denne avhengigheten mellom de ulike teknologiene. Her diskuteres barrierer og suksessfaktorer for implementering av teknologiene, både hver for seg og i kombinasjon.

Rapporten fokuserer på teknologier som er tilgjengelige på markedet nå. Men mange av teknologiene er i rask utvikling, og det er derfor også inkludert en beskrivelse av fremtidige endringer i egenskaper og marked.

Skal finne gode strategier for områdeoppgradering

Resultatene fra rapporten skal brukes i det videre arbeidet i prosjektet, og vil også være nyttig for andre som skal evaluere lønnsomhet og sparepotensial for nye løsninger.

I prosjektet arbeides det med å beregne kostnadseffektive balanser mellom energieffektiviseringstiltak og fornybar energiproduksjon, både på generiske områder og reelle case studier. Målet er å komme frem til gode strategier for områderenovering basert på ulike utgangspunkt, slik som bygningsstandard og tilgjengelige energiressurser. Et eget nettbasert beregningsverktøy for dette er også under utvikling.

Les hele rapporten

For ytterligere informasjon om arbeidet i prosjektet: følg med på prosjektets nettside eller ta kontakt med Harald Taxt Walnum

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin