Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

NTNU og SINTEF: 3 år med bedre sammen i Brussel

24 september ankom SINTEF og NTNUs ledelse til Brussel for å delta på et to-dagers seminar og feiring av Brusselsamarbeidet over tre år.

NTNU og SINTEF, SINTEF og NTNU
Foto: Pernille Søderholm Nyvoll
Forfattere
Oda Bjørnsborg
Publisert: 27. sep 2018 | Sist redigert: 27. mar 2025
3 min. lesing
Kommentarer (0)

Kan NTNU og SINTEF bli enda bedre sammen?

Den første dagen hadde vi internseminar der Alexandra Bech Gjørv og Gunnar Bovim diskuterte samarbeidet mellom SINTEF og NTNU. Sammen kan vi gjøre en stor forskjell, påpekte Alexandra. NTNU og SINTEF har mange felles søknader, og så snart en søknad er sendt inn begynner arbeidet med å samarbeide om den neste.

Alexandra og Gunnar diskuterte hvordan vi sammen kan styrke hverandre slik at vi lykkes i å få enda flere EU-prosjekter. Helse ble trukket frem som et område der vi bør få til flere prosjekter sammen.

Ambassaden med klar beskjed til nordmenn: vær til stede der det skjer!

Deretter ble Norges ambassadør til Belgia, Ingrid Schulerud, presentert. Hun understrekte betydningen av å være tilstede i Brussel. «You need to be here to feel it. It is important to sensitize yourself to Brussel», sa ambassadøren.

Spørsmålet om hvorvidt Norge har mulighet til å påvirke EU ble stilt. Da svarte Schulerud at det kan vi, og på alle plan, så lenge vi er til stede i Brussel. Hun poengterte videre at det er viktig å være en del av ulike nettverk for å kunne påvirke gjennom flere kanaler.

NTNU og SINTEF, SINTEF og NTNU
Foto: Pernille Søderholm Nyvoll

Paal Frisvold fra EU Norway Matters argumenterte for at det er viktig å tilrettelegge for en plass der nordmenn kan møte andre fra EU-systemet. Det er sentralt å være koordinert blant norske aktører, slik at vi kan sende samme beskjeder til ulike deler av EU. Vi må kompensere for vårt utenforskap ved å jobbe fokusert med nettverk i Brussel, legger han til.

«You need to be here to feel it. It is important to sensitize yourself to Brussel»

Salen brøt ut i lett humring idet Shulerud fortalte at nordmenn har en lei tendens til å møtes i Brussel, snakker med andre i fem minutter, før de går tilbake til sine kjente nordmenn. «Norwegians have to be aware that we are outside, and be more open to learning about others”, sa amabassadøren.

Brusselkontorene

Fra NTNU og SINTEFs brusselkontor stilte Massimo Busolini og Nils Røkke for å fortelle om resultater etter tre år i Brussel.

NTNU og SINTEF, SINTEF og NTNU
Foto: Pernille Søderholm Nyvoll

Nils kunne presentere grafen under, som viser økningen i prosjektporteføljen og tidspunktet for åpningen av Brusselkontoret for SINTEF Energi. Nils sa at Brusselkontoret har spilt en viktig rolle.

NTNU og SINTEF, SINTEF og NTNU

  • The SINTEF Brussels’s office: A powerful tool to generate H2020 proposals

I februar 2019 flytter SINTEF inn i nye og større lokaler i Brussel. Her er det plass til flere representanter fra SINTEF. Nils og Massimo foreslo at navnet på det nye huset kan være «Norwegian House of Science and Technology». De har allerede fått flere forespørsler fra andre norske aktører som ønsker å leie hos NTNU og SINTEF i Brussel.

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin