Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

Hvorfor bryr amerikanerne seg om hvordan norsk vannkraft kan balansere variabel fornybar kraftproduksjon?

Forfattere
Linn Emelie Schäffer
Forsker
Publisert: 12. des 2018 | Sist redigert: 19. mar 2025
2 min. lesing
Kommentarer (0)

Vann er en viktig ressurs. Det er helt essensielt som drikkevann og i landbruk, men det er også en veldig viktig komponent i kraftsystemet. Vi bruker vann til å produsere energi direkte (vannkraft), men også til kjøling i andre typer kraftproduksjon. Tilsvarende er også kraft viktig i vannsystemet for rensing og transport av vann.

Vannkraft har en viktig rolle i forhold til fleksibilitet i overgangen til et lav-karbon kraftsystem, både i USA og Norge.

Klimaendringen gir nye utfordringer i energi- og vannsystemet

Energisystemet og vannsystemet er tett knyttet sammen. Videre ser vi at klimaendringen gir nye utfordringer i begge systemene. I vannsystemet er mindre vann en stor utfordring i mange regioner, mens andre regioner vil få problemer med mer vann og kraftig nedbør.

I energisystemet kan varmere eller mindre vann gi problemer med kjøling til termiske kraftverk, noe vi opplevde i Europa i sommer. En annen viktig utfordring er behovet for fleksibilitet i overgangen til et lav-karbon kraftsystem, og her spiller vannkraften en viktig rolle både i Europa og USA!

HydroBalance har gjort viktig forskning

Dette har vi blant annet forsket på i HydroBalance. Både resultater og metodikk vekket stor interesse – og det er ingen tvil om at SINTEF og NTNU kan bidra i den videre utviklingen av modelleringen innenfor «the water-enegy-nexus«.

Innenfor kraftsystem modellering ser vi at vi er langt fremme på modellering av vannkraft og vi håper vi kan bidra til økt samarbeid og kunnskapsutveksling innenfor dette fagfeltet i fremtiden.

Evaluerer fleksibiliteten i vann- og kraftsystemet på DoE-JRC Workshop i USA

Workshopen er en del av et større samarbeid mellom USA og EU innenfor «the water-energy-nexus». Samarbeidet startet med en tilsvarende workshop i 2016 etterfulgt av et initiativ i 2017 hvor flere «modellerings team»/forskningsgrupper ble valgt ut til å evaluere fleksibiliteten i vannsystemet og kraftsystemet i et helhetlig fokus under tittelen “Integrated Water and Power Systems Modelling Challenge».

DoW-JRC workshop, Hydrobalance
Jeg snakker om HydroBalance prosjektet og norsk vannkraft på DoE-JRC workshop i Washington DC

På workshopen hos DoE i Washington DC ble resultater fra dette arbeidet lagt frem og diskutert. Vi (SINTEF) var invitert som ekstern deltaker til å legge frem tilsvarende arbeid som var gjort i HydroBalance-prosjektet og delta i diskusjonene. Vi fikk også inn noen ord om vannkraftmodellene vi jobber med i SINTEF og pågående forskning som gjøres i HydroCen.

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin