Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

Ny gassifiseringsreaktor er klar for bruk på SINTEF Energy Lab

Etter noen år med «kommisjonering» og test av delsystemer, kan vi nå bringe gladnyheten om at NorBioLabs gassifiseringsreaktor er oppe og går hos SINTEF Energy Lab på Blaklia.

Fornøyde SINTEF-forskere: Fra venstre Franziska Goile, Morten Seljeskog, Jørn Bakken og Roger Khalil.
Fornøyde SINTEF-forskere: Fra venstre Franziska Goile, Morten Seljeskog, Jørn Bakken og Roger Khalil.
Forfattere
Morten Seljeskog
Forsker
Publisert: 9. mai 2019 | Sist redigert: 19. mar 2025
4 min. lesing
Kommentarer (1)

I 2014 fikk man finansieringen på plass, både gjennom interne midler og støtte fra Norges forskningsråd gjennom NorBioLab.

Norsk bioraffineringslaboratorium (NorBioLab) er en samling av nasjonal forskningsinfrastruktur for bioenergi og bioraffinering. Norbiolab er det eneste av de i alt 57 nasjonale infrastruktursentrene i Norge hvor det forskes på raffinering av biomasse. NorBioLab ledes av Papirindustriens Forskningsinstitutt (Rise PFI) i samarbeid med Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (NTNU), SINTEF Energi AS og Norsk Universitet for biovitenskap (NMBU).

Teknologien bak reaktoren

Gassifiseringsreaktoren ved SINTEF Energi er av typen medrivningsreaktor (Entrained Flow Reactor – EFR), men er konstruert på en måte som gjør at den enkelt kan omkonfigureres enten til en sylinderreaktor (drop tube) eller til en damp-fluidisert reaktor (fixed fluidized bed). Andelen O2/N2 inn i prosessen kan varieres separat slik at reaktoren kan opereres i oksygenanriket modus. Reaktoren kan brukes opp til 1500 °C, er sertifisert til 10 bar og er bygget for både å være relevant for industrien. Samtidig skal den dekke forskningsbehovet knyttet til noen grunnleggende utfordringer med til gassifisering.

Etter flere vellykkede eksperimentelle kampanjer (med rent trevirke) i vår, vil vi framover i 2019, fortsette å studere i hvilken grad noen potensielle utvalgte brensler er egnet for gassifisering (stor variasjon i karbon og askeinnhold), samt forske på tilhørende aske- tjære- og sotrelaterte utfordringer. Da reaktoren er elektrisk oppvarmet ønsker vi og å studere hvordan resultatene kan benyttes inn mot skalering av anlegg i 10-100 x større skala. I hvilken grad kan resultater fra en 15 kW laboratoriereaktor skaleres opp til fullskala og vis-versa? Resultater fra forsøkskjøringene vil og gi viktig tallmateriale som kan benyttes inn i simuleringsarbeider hvor denne type prosesser studeres.

Hovedproduktet fra reaktoren vil alltid være en syntesegass mens biprodukter kan være typer av tjære/sot komponenter. Sammensetning og mengde syntesegass er avhengig av biomassens komposisjon, reaktorkonfigurasjon og driftsbetingelser. Produsert syntesegass foredles normalt videre via forskjellige katalytiske prosesser for produksjon av etanol, metanol samt Fischer Tropsch relaterte produkter. Resultater fra EFR reaktoren er et viktig bidrag inn mot det grønne skiftet – en klima- og miljøvennlig omstilling, hvor deler av dagens fossile energiforbruk skal dekkes gjennom økt bruk av biomasse.

Selv om det gjenstår noe arbeid for å optimalisere reaktoren kan man nå si at NorBioLab med partnere kan kalle seg stolte eiere av en fullt fungerende gassifiseringsreaktor. Resultater fra Gassifiseringsreaktoren hos SINTEF Energi AS brukes allerede inn mot hele tre parallelle prosjekt; GAsPro – Forskerprosjekt, Bio4Fuels – FME og GAFT – KPN.

  • Les mer om gassifisering i SINTEF her
  • Dette kan også være av interesse: Nå åpner vi SINTEF Energy Lab – et viktig verktøy for energinasjonen Norge.

Biodiesel til 18-20 kroner per liter

Hva gjelder økonomien for gassifisering + Fischer Tropsch syntese, har man nylig beregnet[1] at et anlegg i Norge av denne typen på rundt 450 MW, basert på rent trevirke kan produsere biodiesel til rundt 24-29 kr per liter, altså cirka det dobbelte av dagens priser på fossil diesel. Tar man høyde for innblanding av slam man får betalt for, vil kostnadene synke ned mot 18-20 kr. Bygger man inn anlegget i et eksisterende raffineri, slik at synteseproduktene kan tas inn som en delstrøm i raffineringsprosessen og i tillegg blander inn 25 % slam, er vi nede på en literpris på respektive 19-22 kr og 18-20 kr. Da begynner vi snart å snakke reell lønnsomhet! Energiinnholdet i biomassen regnes som CO2 nøytral ved bruk. Den tilhørende reduksjonen av drivhusgasser (GHG) for samme anlegg vil ligge på mellom 74-77 % sammenlignet med bruk av fossil diesel. Beregningene er gjort med utgangspunkt i en avkastning på 10 %, 25 års levetid på anlegget, en lånerente/tid på 7 %/10 år samt 7000-8000 timer produksjonstid per år.

[1] Gonzalo D. A. et al., Decentralized Production of Fischer−Tropsch Biocrude via Coprocessing of Woody Biomass and Wet Organic Waste in Entrained Flow Gasification: Techno-Economic Analysis, Energy Fuels, 2017, 31 (6), pp 6089–6108

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin