– Nøkkelen er å verdsette fleksibilitet!

Vannkraftens rolle endres i takt med at mer ikke-regulerbar fornybar kraft kommer inn i energimiksen, både i Norge og i Europa.

– Vannkraften har alltid levert to ting: energi og energi til rett tid, altså fleksibilitet. Vannkraften skal fortsatt levere begge deler fremover, men fleksibiliteten vil få en større rolle enn den historisk sett har hatt, sier Vegard Eiane Kyllingstad, kraftmarkedsanalytiker i Lyse Produksjon.

Han presenterte noen av sine tanker om fremtiden under HydroConnects styremøte i slutten av november. Kyllingstad mener at det ikke bare er terrawattimene som teller, men også fleksibiliteten:

– Nøkkelen er å verdsette fleksibilitet. Vi må måle mer enn energi; hva er verdien av å levere energi til rett tid?

I sin presentasjon fortalte han om Lyse Produksjons planer om oppgradering av Røldal-Suldal Kraftverkene. Oppgradering krever store innvesteringer og gir lite ny energi. Men oppgraderingen gir mulighet for mer effekt og fleksibilitet, i tillegg til at det kan gjøres uten for store naturinngrep.

– Med oppgradering av disse kraftverkene kan produksjonen i enda større grad flyttes fra overskuddsperioder til tidspunkt med energiknapphet, sier Kyllingstad.

Trygghet til vannkraftbransjen

En rapport fra PotOUt-prosjektet, som er knyttet til FME HydroCen, viser at oppgradering av vannkraften i vassdrag som allerede er bygd ut er smart bruk av energisystemet, samtidig som det sparer naturen. Ett av rådene denne rapporten gir til myndighetene er å legge til rette for gode og forutsigbare rammevilkår for oppgradering og utvidelse. Dette er også Kyllingstad opptatt av:

– Dersom vi som vannkraftprodusent skal investere milliarder i oppgradering av vassdragene våre, trenger vi forutsigbarhet. Forutsigbarhet betyr at skattesystemet holdes stabilt over tid, og at eventuelle endringer ikke har tilbakevirkende kraft på kraftverk som allerede er bygget.

Han savner politisk enighet på energifeltet slik at bransjen kan få tilbake tryggheten.

– I tillegg må fleksible bidrag belønnes. Det betyr blant annet at skattleggingen av kraftproduksjon må være mest mulig symmetrisk: Staten må ta en like stor del av investeringskostnaden som de tar av inntektene. Vi sier da at skatten er «nøytral», den har ingen vridende effekt på våre investeringsbeslutninger. Så lenge beskatningen er jevn og nøytral, er det ikke noe problem med en relativt høy skattesats, sier han.

Sammenligning av ulike energiteknologier

I sin presentasjon viste han hvor komplisert det kan være å sammenligne ulike teknologier, som solkraft, vindkraft, flytende havvind, vannkraft og kjernekraft. Ofte tar man utgangspunkt i utbyggingskostnad per energienhet som blir levert.

– Men dette er en dårlig måte å sammenligne teknologier på. Vi må se det store bildet. I tillegg til utbyggingskostnader, må vi også vurdere teknologiens mulighet for fleksibilitet, bidrag i balansemarkeder, kostnader for nettutbygging og bruk av naturressurser, sier Kyllingstad.

Vannkraftbransjen kan bidra med mer fleksibilitet og dermed et mer effektivt kraftsystem som gjør det mulig å innlemme mer sol- og vindkraft i energisystemet.

– Det finnes ingen enkle løsninger, noe utredningene fra Energikommisjonen og Klimautvalget 2050, samt Strømprisutvalgets rapport viser. Men jeg er glad for at vi er i Norge, fordi vi har verdens beste utgangspunkt: vannkraft er definitivt en del av løsningen her til lands!