Næringsutvikling innen CO₂-fangst fra avfallsforbrenning i norske byer – Hva skal til?

Medforfattere: Petter Støa og Berit Laanke –

Storskala CO₂-fangst fra avfallsforbrenning er et kostbart prosjekt, men nødvendig fra et grønt omstillingsperspektiv. Bruker vi det til å utvikle løsninger for et globalt marked, kan dette bli en gullgruve for norsk industri. Før ferien leverte SINTEF en rapport som kartlegger seks ulike muligheter for verdiskaping i Trondheim knyttet til energi. CO2-fangst på Heimdal er ett av mulighetsområdene som ble presentert.

Veikart for Trondheim kommune på energiområdet

Rapporten, med tittel Veikart for Trondheim kommune på energiområdet, har som mål å peke på muligheter for grønn næringsutvikling innen energifeltet. Den presenterer internasjonale, europeiske og nasjonale drivere for verdiskaping og næringsutvikling. SINTEF er tungt involvert i Europeisk og nasjonalt arbeid knyttet til markedsmulighetene i det grønne skiftet på energiområdet. Dette danner et sentralt fundament for anbefalingene til Trondheim kommune.

CO₂-fangst på Heimdal

En av seks muligheter presentert i rapporten er CO2-fangst på Statkraft Varme sitt avfallsforbrenningsanlegg på Heimdalsmyra. CO2-fangst kalles også ofte CCS, som er den engelske forkortelsen for Carbon Capture and Storage. Fanging av CO2 fra avfallsforbrenningsanlegg rundt om i verdens byer er et viktig klimatiltak, og i Norge har Oslo kommet lengst. Avfallsanlegget på Klemetsrud i Oslo er en del av det norske CCS-prosjektet Langskip, og har kommet seg til finaleheatet i kampen om Europeiske penger fra det såkalte Innovasjonsfondet.

SINTEF har lang erfaring fra europeisk samarbeid på CCS området, og kjenner godt til at det er mye som skal på plass for å realisere CCS i full skala. Private penger og offentlige penger må finne sammen, og kanskje også Europeisk, nasjonale og regional samfinansiering. I tillegg snakker man om både teknologiske, juridiske i tillegg til finansielle utfordringer. Dette er definitivt ikke enkelt – men mye har skjedd den siste tiden som gir håp.

På denne bakgrunn – hvor både Langskip-prosjektet, EUs Innovasjonsfond og Europas Grønne Giv danner et viktig bakteppe – foreslo SINTEF trafikklys (grønn/gul/rød) for realiseringen av CCS i Trondheim:

Vi har undersøkt fire nøkkelforutsetninger:

1. Bærekraftig verdiskapning og næringsutvikling: Her spør vi oss hva de norske mulighetene er for et slikt prosjekt i et globalt perspektiv. Når det gjelder CO₂-fangst på Heimdal er det potensielle globale markedet stort, med betydelige muligheter for norske aktører. Derfor har denne forutsetningen fått fargen grønn.
2. Lokale behov: Her undersøker vi hvordan prosjektet prioriteres i kommunale og regionale plandokumenter, eller i andre politiske vedtak. CO₂-fangst på Heimdal er viktig for å nå kommunens klimamål, samtidig som anlegget er viktig for byens avfallshåndtering. Derfor har denne forutsetningen også fått fargen grønn.
3. Lokale fortrinn: Denne forutsetningen gjelder tilgjengeligheten av innovasjonsressurser til prosjektet på lokalnivået. Med innovasjonsressurser mener vi kapital, grundere, industri, offentlige aktører samt kompetanse, forskning og utvikling. Når det gjelder CO₂-fangst på Heimdal er flere av innovasjonsressursene sterkt til stede, men ikke alle. Derfor har denne forutsetningen fått fargen gul.
4. Terskel for å realisere: Hva er ressursbehovet for å igangsette en aktivitet/prosess? For CO₂-fangst på Heimdal ligger denne forutsetningen mellom rød og gul, men i revidert rapport lander den på rød. Her møter metodikken med kun tre farger sin begrensning; Det er åpenbart at det er veldig dyrt å realisere CCS på Heimdalsmyra. Prosessen med å skaffe privat og offentlig kapital til anlegget i Oslo illustrerer dette problemet godt. Begrunnelsen for fargen gult er de sterke driverne kombinert med økt tilgang på særlig Europeisk samfinansiering med nasjonale midler. Oppsummert, og etter en intern revisjonsprosess har vi valgt å gi denne fargen rød, for å sikre forståelsen av at det er betydelige pengebeløp det er snakk om for å realisere prosjektet.

Metodikken

Evalueringsmetodikken er en videreutvikling av tidligere arbeid. Innspill er hentet i form av intervjuer fra viktige aktører i ulike miljøer. Mulighetsområdene er beskrevet enkeltvis med tilhørende forslag til tiltak for Trondheim kommune samt en kort oversikt over relevant næringsliv, relevante kompetansemiljøer og referanseprosjekter. Det er gitt forslag til arbeidsformer og metoder som kommunen kan benytte seg av for å bidra til at potensialet i mulighetsområdene realiseres.

Arbeidet er gjort ut fra SINTEF sitt ståsted (kompetanse, erfaring fra tidligere prosjekter og refererte rapporter og dokumenter), basert på våre egne vurderinger og etter beste skjønn. Tilfanget forventes å være mye større når innovasjonsprosessene dras i gang. Rapporten er derfor ingen fasit, men et oppspill til en bred diskusjon mellom aktørene for å kunne velge hva man vil fokusere på i veien videre. Vi håper den bidrar til debatt og læring, samt at aktører kommer sammen og bidrar til at det grønne skiftet skyter fart.