Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

Modellering og numeriske simuleringer for økt bærekraft

Vi skal generere og utnytte fundamental kunnskap om hvordan biomasse og avfall konverteres i såkalte ristfyrte forbrenningsanlegg.

Forfattere
Øyvind Skreiberg
Sjefforsker
Publisert: 28. aug 2017 | Sist redigert: 19. mar 2025
2 min. lesing
Kommentarer (0)

Joda, du leste riktig. Nylig startet vi et nytt og stort kompetansebyggende forskningsprosjekt hvor målet er å utvikle modeller og benytte disse i simuleringsverktøy. Dette vil kunne hjelpe biomasse- og avfallforbrenningsanlegg til bedre å drifte og utnytte sine anlegg og dermed øke virkningsgrader, redusere utslipp og redusere kostnader.

  • Du kan lese om vår ekspertise på Biovarme- og kraft på denne siden.

Prosjektet, med den lange tittelen Enabling optimum Grate fired woody biomass and waste to energy plant operation through Computational Fluid Dynamics (GrateCFD), har et budsjett på 24 MNOK, og går over 4 år. Det er 80% finansiert av Norges Forskningsråd og 20% av et sterkt team av industripartnere: Statkraft Varme AS, Oslo EGE, Returkraft AS, Vattenfall AB fra Sverige og anleggsprodusenten Hitachi Zosen Inova AG fra Sveits. På forskningssiden er NTNU, LOGE AB fra Sverige og SINTEF Energi AS med. Sistnevnte leder også prosjektet. Summa summarum er dette et slagkraftig prosjektteam.

Så, hva skal vi gjøre?

Hovedmålet er Development of CFD aided design tools and operational guidelines for optimum grate fired BtE and WtE plant operation. Enkelt sagt skal vi generere og utnytte fundamental kunnskap om hvordan biomasse og avfall konverteres i såkalte ristfyrte forbrenningsanlegg. Vi skal utvikle fysikalske og kjemiske modeller som beskriver dette, og deretter bruke disse modellene i numeriske simuleringer. Computational Fluid Dynamics (CFD) programmer skal benyttes for disse simuleringene, i praksis som designverktøy.

Hvorfor skal vi gjøre det?

Modellering og numeriske simuleringer gir muligheter for å kjøre virtuelle forsøk, uten å måtte gjennomføre meget dyre forsøkskampanjer på fullskala anlegg, spesielt hvis designendringer er involvert. Simuleringene vil gi mye viktig informasjon om effekten av operasjons- og designendringer, som vil være til stor nytte for denne industrien.

Selvfølgelig må modeller valideres før de tas i bruk, men når dette er gjort er veien åpen med tanke på å utnytte dette avanserte simuleringsverktøyet.

Lyst på mer info?

Se prosjektets hjemmeside: www.sintef.no/gratecfd

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin