Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

Mer kunnskap for et smartere nett

Netteierne står overfor store utfordringer - ikke minst knyttet til elektrifisering og digitalisering.

Forfattere
Gerd Kjølle
Sjefforsker
Publisert: 17. jan 2020 | Sist redigert: 20. mar 2025
4 min. lesing
Kommentarer (0)

Det gjelder å finne smarte løsninger og ta teknologien i bruk. Da trenger nettselskapene ny kunnskap og økt kompetanse.

Det skal forskningen i CINELDI bidra til, understreker Gerd Kjølle, leder for FME-sentret. Hun legger til at målet er å realisere en kostnadseffektiv gjennomføring av det som skal bli fremtidens fleksible og robuste elektriske distribusjonsnett.

SINTEF Energi i Trondheim er vertskap for CINELDI (Centre for intelligent electricity distribution). Der er et av i alt åtte teknologiske forskningssentre for miljøvennlig teknologi (FME) som Norges Forskningråd har etablert. Sentrene kom i gang i 2016 og skal avslutte sin virksomhet i 2024. For denne perioden har CINELDI et budsjett på 365 millioner kroner. Kjølle viser til at det finnes mange tilgjengelige teknologier for drift og utbygging av distribusjonsnettet, for eksempel har det i mange år vært sensorer på markedet som kan tas i bruk.

Mer systemforståelse

Men dette må kunne fungere sammen i nye systemløsninger, påpeker Kjølle, som for eksempel i selvhelende nett der de enkelte enhetene må kommunisere med logiske styreenheter og med driftssentralen i nettselskapene. Det gjør det hele mer komplekst.

-Det trengs mer systemforståelse, ikke minst for å utnytte mulighetene etter at smarte målere nå er på plass hos alle strømforbrukere. Samtidig er det fortsatt behov for teknologiutvikling. Kravene til responstid vil bli skjerpet, og det setter kommunikasjonssystemene på prøve, sier Kjølle, som viser til at det nå blir forsket på 5G-teknologien. Økt nettnytte av AMS og hva alle målerdataene skal brukes til, er også ett av temaene for forskningen i CINELDI.

  • Les også: Maskinlæring for bedre avbruddshåndtering i fremtidens smartgrid

Smarte løsninger

-En viktig driver hos nettselskapene i årene fremover vil være å finne smarte og kostnadseffektive løsninger for drift, vedlikehold og utbygging av nettet. For å kunne ta i bruk ny teknologi og IKT-systemer på en måte som også ivaretar forsyningssikkerheten, trengs kunnskap og oppbygging av kompetanse, sier Kjølle om bakgrunnen for CINELDI.

Hun viser til at distribusjonsnettet blir stadig eldre, og mange selskaper står overfor store reinvesteringer og behov for nye investeringer som følge av elektrifisering. Et viktig spørsmål er hvor mye av dette man kan unngå ved å utnytte mest mulig av dagens nett på en smartere måte. Det vil kunne blant annet gjøres ved å ta i bruk AMS-data og IKT-systemer for tilstandsovervåking og styring av distribusjonsnettet. Har selskapet god kontroll på vedlikeholdet, vil det kunne utsette kostbare investeringer.

Selvhelende nett

Kjølle nevner også selvhelende nett som et stikkord for forskningen i CINELDI. -Når vi er kommet til 2024, regner jeg med at vi har fått frem viktige resultater fra forskningen og ser hva som fungerer for nettet med det som vil være dagens teknologiske løsninger. Da håper jeg vi har fått testet ut kommunikasjonsløsninger med 5G, funnet ut av sikkerhetsproblematikken rundt IKT og testet ut ulke algoritmer for angivelse av feilsteder i nettet.

Se gjerne CINELDI sin animasjon om hvordan et selvhelende nett kan fungere.

CINELDI-toget i farta

-Ting tar tid, også i CINELDI», medgir Kjølle. Det har vært krevende å få i gang et forskningssenter med alle aktivitetene. Men nå har det svære CINELDI-toget fått opp hastigheten. Etter hvert kommer også resultatene av forskningen, de første har vi allerede fått.

Så langt har CINELDI kommet i gnag med 12 PhD/post doc-prosjekter innenfor de i alt seks tematiske arbeidspakkene som utgjør forskningen i CINELDI. 10 pilotprosjekter er satt i gang ute hos nettselskap-partnere, i det som blir kalt «living laboratory», for å teste ut ulike løsninger, og flere er under planlegging.

Nettbransjen er med

-Pilotprosjektene er med å skape oppmerksomhet og engasjement rundt CINELDI i nettbransjen. Samtidig er det krevende å få nettselskapene til å sette av ressurser til FoUvirksomhet i en travel hverdag. Vi har likevel lyktes godt med dette, og det er jeg stol over, sier Kjølle.

CINELDI-ledelsen legger vekt på at i alt tretten nettselskaper er partnere i CINELDI. Disse selskapene dekker om lat to tredjedeler av sluttbrukerne i Norge. «Vårt ønske er å komme i inngrep med flest mulig nettselskaper ved å spre kunnskap og skape debatt rundt FoU-resultatene, sier hun.

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin