Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

Energilagring er «det nye store»

Fremtiden handler ikke bare om hvordan vi skal lykkes med å produsere renest mulig energi, men også om mer effektiv energilagring.

Forfattere
Sverre Stefanussen Foslie
Forsker
Publisert: 20. des 2017 | Sist redigert: 19. mar 2025
3 min. lesing
Kommentarer (0)

«Energilagring kan bli det nye store» var et av de entusiastiske utsagnene vi fikk høre fra en av industripartnerne våre i FME HighEFF, som er et forskningssenter for miljøvennlig energi i industrien. Frem til da var vi usikre på om dette var noe vi forskere hadde størst interesse av, eller om det faktisk var forankret hos industrien.

Som en del av HighEFF skal vi i løpet av de åtte neste årene forske på og utvikle nye metoder og systemer for lagring av overskuddsvarme i industrien, og hvordan denne best mulig kan utnyttes videre.

For å nå målene om å redusere klimagassutslipp, er det helt nødvendig å ta bedre vare på energien vi har produsert, og gjenbruke den mest mulig effektivt.

Rett ut av pipa

Hittil har lagring av elektrisitet vært i førersetet når det gjelder energilagring med batterier, hydrogen, pumpekraftverk, og flere andre teknologier som er mer eller mindre allment kjent.

Men hvorfor ikke gjøre det samme med varmen som produseres i fabrikker?

Det Internasjonale Energibyrået IEA anslår at 60 til 80 prosent av all energibruk i industrien går med til å produsere varme, og det meste av denne varmen går rett ut av pipa etter bruk.

Se på termisk lagring

Utfordringen ligger ofte i at overskuddsvarmen og varmebehovet ikke kommer på samme tid, samme sted eller med samme temperatur. Heldigvis foregår det mye forskning på dette området nå, og vi ønsker å se på hvordan de ulike teknologiene for termisk lagring kan brukes av industrien.

Som en første del av dette arbeidet har vi kartlagt de aktuelle teknologiene, funnet ut hvor langt de er kommet i utviklingen, og hva som gjenstår før de kan brukes industrielt.

Flere av disse teknologiene har allerede vært i bruk lenge. Et eksempel er varmtvannstanken de fleste har hjemme, hvor varme lagres og brukes når den trengs. Det samme prinsippet kan også benyttes industrielt, og spesielt når man skal bruke overskuddsvarmen fra industrien til fjernvarme. Det er mer og mer vanlig å ha store buffertanker, som kan ta unna store svingninger i behovet. Vann er en god og velkjent lagringsmetode, men det tar stor plass.

Matche riktig teknologi med prosess

Forskning i dag fokuserer hovedsakelig på utvikling av mer kompakte teknologier, altså fysisk mindre lagringsenheter, og gjerne med økt kapasitet. Gjennom arbeidet har vi funnet ut at det er flere kompakte teknologier som har kommet langt i utviklingen, og som snart kan benyttes av industrien.

Utfordringen videre blir dermed å klare å finne og koble de riktige prosessene med de passende teknologiene. Det er mange hensyn å ta ved valg av teknologi. Det finnes ingen fasit på hvilken teknologi som passer alle prosesser, men hver prosess har sin optimale teknologi.

Om åtte år har HighEFF som mål å kunne ta bedre vare på energien i produksjonsprosesser enn vi gjør i dag. Dette kan vi bare oppnå om energilagring tas i bruk i industrien.

 

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin