– Kraftverk kan ta kraften ut av flommene

Medforfattere: Eli Sandberg og Eivind Lekve Bjelle (Sintef Community), Tor Haakon Bakken (NTNU) og Jan Magne Bae (Fornybar Norge)

Regulering av vannmengder gjennom oppsamling og lagring i oppstrøms magasin har redusert skadeomfang med flere milliarder kroner i enkelte vassdragene, viser Samvann-prosjektet. Det skriver seks forskere i dette debattinnlegget.

Klimaendringer gjør at vi opplever stadig større og hyppigere flommer og konsekvensene av disse. Samfunnskostnadene grunnet flommer øker og anslag for skadene forbundet med «Hans» beløper seg til om lag 1,8 milliarder kroner, melder

De gode nyhetene er at vannkraftregulering i mange tilfeller kan redusere skadene.

• Se hva SINTEF arbeider med innen vannkraft.

Prosjektet «Samvann» har etablert en metode for å anslå den samfunnsøkonomiske nytteverdien av flomdemping fra vannkraftregulering i Norge. Prosjektet har vært et samarbeid mellom en rekke aktører inkludert vannkraftprodusenter, myndigheter, interesseorganisasjoner, forskere, konsulenter og forsikringsbransje.

Historisk har det vært tradisjon å bosette seg i frodige og dyrkbare områder nær elvene våre. Elven har alltid vært et viktig element i samfunnet, både gjennom rekreasjon, industri og tilgang på vann. Men utnytting og bosetting i elvenære områder har også ført til økt samfunnsmessig sårbarhet for spesielt flom og ras.

Mange norske elver er regulert for vannkraftproduksjon og Norge er det landet i Europa med størst fornybarproduksjon per innbygger. Det finnes ulike grader av regulering fra småkraftverk og elvekraftverk som reguleres innenfor et døgn med svært begrenset magasinkapasitet, til store vannkraftverk som kan lagre vann i ett eller flere magasin oppstrøms for produksjon av kraft ved behov.

De store vannkraftsystemene fører ofte til en omdisponering av vannmengdene i elva i både tid og rom. De negative effektene av dette kan være mindre vann i deler av systemet, noe som igjen kan gi forringede forhold for livet i og rundt elva. Disse effektene kan ofte bøtes på ved hjelp av målrettede tiltak. De bør også veies opp mot positive effekter som redusert skadeomfang som følge av flomdemping og dermed sikkerheten til samfunnsviktig infrastruktur og tjenester.

For å få på plass en slik metode har det vært nødvendig å utvikle kostnadsfunksjoner for flomskader på bygninger, infrastruktur og annen arealbruk. Disse funksjonene viser sammenhengen mellom flommens innvirkning på et areal (altså skader) og de påfølgende kostnadene knyttet til disse skadene. I Samvann har vi tatt utgangspunkt i eksisterende kostnadsfunksjoner angitt av NVE og sammenstilt disse med kostnader avledet fra nyere (anonymiserte) forsikringsdata.

Simulert flommer

Vi har benyttet digitale modellverktøy for å finne reguleringens effekt på skadeomfang nedstrøms magasinene. Med disse verktøyene har vi simulert en rekke flommer med og uten effekten av den lokale vannkraftreguleringen i utvalgte vassdrag i Norge. Resultatene fra flomsimuleringene har blitt brukt til å anslå skadeomfang og -kostnader, og i hvor stor grad vannkraftreguleringen har bidratt til å redusere skader og kostnader. Arbeidet har foregått i dialog med regulanter og andre interessenter i de utvalgte vassdragene.

I tillegg har vi sett på hvordan potensielle endringer i vær og klima i tiden fremover vil påvirke hver av de utvalgte områdene. Vi beregnet endringer i intensitet og hyppighet av nedbør for to ulike utslippsscenarioer for global oppvarming (moderat utslipp og høyt utslipp).

Intensiteten sier noe om hvor mye nedbør som kommer i de kraftigste nedbørsperiodene og hyppigheten forteller oss hvor ofte man kan forvente nedbør i løpet av en gitt periode. Dette har gitt oss et grunnlag for å vurdere hvordan fremtidens flommer vil opptre i de gitte områdene.

Resultater fra prosjektet oppsummeres nå i en sluttrapport som publiseres i disse dager. Her beskrives metodikken vi har kommet frem til i prosjektet og som kan benyttes for å gjøre nye beregninger av skadekostnader i flomutsatte områder. Vi kommer også med kortere oppsummeringer av resultater fra de ulike områdene vi har analysert i Samvann.

Sparer milliarder via magasiner

Kort oppsummert er dette resultatene fra våre analyser i Samvann:
Regulering av vannmengder gjennom oppsamling og lagring i oppstrøms magasin har ført til reduksjoner i skadeomfang på flere milliarder kroner i enkelte av vassdragene vi har sett på. Andre vannkraftsystem har tilsvarende besparelser i millioner-kronersklassen.

Reduksjon i skadeomfang er avhengig av en rekke faktorer. Ledig lagringskapasitet i oppstrøms magasin i forkant og under flommen er spesielt viktig. Uten en vesentlig buffer som kan fange opp vannmengdene når flommen er på sitt største vil skadereduksjonseffekten av reguleringer gå ned.

De fleste vannkraftprodusenter gjennomfører i dag flomdempende tiltak så langt det lar seg gjøre. I mange tilfeller er de også pålagt gjennom konsesjoner å gjøre slike tiltak. Ved å drive aktiv regulering, hvor man basert på vær- og vannføringsstasjoner og modellverktøy beregner tilsig har kontroll på hvor mye vann som vil komme inn i magasinene, så kan man øke flomdempingseffekten gjennom økt kraftproduksjon, forhåndstapping via dammen eller overføring til andre mindre sårbare deler av vassdraget (magasin eller elv).

Evnen til flomdemping er også avhengig av lokale forhold som hydrologi, arealtype og sesong. Hydrologi sier noe om hvor mye vann som kommer inn i magasinet og elva, arealtypen i nedbørsfeltet legger premisser for hvor fort nedbøren blir til vannføring og hvor hurtig vannet kommer seg gjennom landskapet og ned til magasinet, mens sesong i større grad avgjør hvor fullt magasinet er når flommen opptrer. Mange systemer er for eksempel sårbare for høstflommer som kan opptre når magasinene er i ferd med å fylles opp, mens vårflommer kan være enklere å «fange opp».

Vannkraften kommer til å bety mye i tiden fremover. Utfasing av fossil energiproduksjon og behov for balanse i et system med økende andel vind- og solkraft er faktorer som tydeliggjør vannkraftens rolle. I tillegg kommer vannkraften også til å bidra som en samfunnsviktig infrastruktur i et endret klima hvor flommer og konsekvenser av disse i større grad enn tidligere er noe vi må forholde oss til.

Dette innlegget ble først publisert i Europower magasin nr 01 2024.