Klimaendringer: Vi må slutte å oppføre oss som «Fjols til fjells»

Påsken er over oss med alt det gule, «Fjols til fjells» og syndere i påskesol. Men hvor er snøen, kulda og følelsen av å gå i lave sko først etter påska?

Da jeg ble 14 år fikk jeg ny sykkel på bursdagen min, en feiende flott DBS Golden Flash med 5 gir, reinspikka fullblods på den tida. Men det var ikke mulig å bruke den før tre uker etter bursdagen min på grunn av snø og is. Jeg er født 10. april. Det var også slik at bjørka først utfoldet sine utrolig vakre lysegrønne blader etter 17. mai og isen på Jonsvannet i Trondheim gikk ikke før juni.

Nå skjer alt en måned tidligere, det eneste uforanderlige er stæren som dukker opp på min salige tantes bursdag 18. mars, jeg så den i år også.

I det hele tatt så må jeg gi professor Jørgen Randers fra BI rett i at det er virkelig sørgelig at skisesongen her i landet blir kortere og kortere. Det er derfor SINTEF og NTNU nå engasjerer seg i å lage temperaturuavhengig snø til VM på ski i 2021 i Trondheim. Klimaendringer er i ferd med å endre kultur og tradisjon i Norge, det har de gjort i tidligere tider også men ikke på grunn av oss men på grunn av klodens egne luner.

(…) vi må ha en global dugnad på utvikling av teknologiske løsninger for et klimavennlig samfunn.

Det er imidlertid lite som tyder på at det er selvforskyldt klodepine denne gangen, jeg ser for meg en variant av «Karius og Baktus» med jorda i rollen som Jens som sier «det gjør så vondt med feber». Men her ligger og analogien i at tenna til Jens ble bra igjen de, ved å rydde opp i uhumskheten og reparere skadene. Det er det vi driver på med nå, vi setter plaster over problemene, men vi må ta det onde ved rota.

Og det kan vi enn så lenge det er menneskeheten som driver frem feberen. Løsningen på dette ligger i teknologi, vi må ha en global dugnad på utvikling av teknologiske løsninger for et klimavennlig samfunn.

Vi må ikke glemme at for å hele tatt å finne snø under 2000 meter i år 2100 så må vi netto fjerne mer klimagasser enn vi slipper ut etter år 2070. Derfor er det viktig at FN’s klimakonvensjon som møtes i Paris i november-desember i år blir enige om å gjøre noe med utslippene.

Og jammen kom det snø på Østlandet til påske også, flere ti-talls centimeter, fullt kaos. Så da er vel alt ok igjen? Her er vi ved kjernen av problemet i å kommunisere klima, et snøfall eller en kald januar et år gjør at frykten for klimaendringene slipper.

Her er vi ved kjernen av problemet i å kommunisere klima, et snøfall eller en kald januar et år gjør at frykten for klimaendringene slipper.

Det som gjelder er imidlertid lange tidsserier, observasjoner og målinger gjort over lang tid. De viser at det er blitt varmere og at det er blitt mindre snø og at isbreene trekker seg tilbake.

Jeg husker fra tiden da tobakkens helsevirkninger ble diskutert, dersom man fant en dampende 95 åring som ikke hadde gjort noe annet siden ungdommen enn å røyke rullings så nullet det all statistikk i debatten.

Og klima er uendelig mer komplekst enn røyking, vi snakker om global økning av middeltemperatur, endringer i havets evne til å holde på karbondioksid, metangass fra steppene i Sibir som frigjøres ved økt temperatur og så videre. Ikke rart vi er forvirret, dette varier med tid og sted, for noen på Vestlandet vil sannsynligvis budskapet om lite snø fortone seg merkelig i år, fordi værmønstrene endrer seg, det laver ned der man ikke skulle tru at nokon skulle bu mens vi i Trøndelagen blir avspist med ei møkkete snøstripe i Granåsen som vi skal tære på hele vinteren.

Nå sier forskere at Golfstrømmen er svekket, denne gudebenådede varme vannstrømmen som slikker oppover vår langstrakte kyst og gjør tilværelsen utholdelig her opp i nord. Nå skal vi ikke hoppe til konklusjoner, dette er noe man trenger å undersøke nærmere, hittil har man trodd at endringer i Golfstrømmen bare vil avtegne seg ved mye større global oppvarming. Dersom det er hold i de siste forskningsresultatene vil vi snarere snakke om netto lokal nedkjøling enn global oppvarming her i nord og vi kan gå på skøyter til Munkholmen på vinteren.

Fremtiden er ikke som den var, det er sikkert, vi vil jo gjerne beholde fjellpåska, blanke soldager på hvite vidder og generasjoner som skal føre skitradisjonen videre.

Fremtiden er ikke som den var, det er sikkert, vi vil jo gjerne beholde fjellpåska, blanke soldager på hvite vidder og generasjoner som skal føre skitradisjonen videre. Det kan vi få til om man får på plass en avtale i Paris mot slutten av året som omhandler klimagasskutt og noen globale teknologiløp som gjør at vi får bedre energi og klimaløsninger, tiden er inne for å slutte å oppføre oss som «Fjols til fjells» når ingenting lenger er mot normalt.

Her kan du lese mere om SINTEFs aktiviteter innen området Klima og miljø