Noen kjølemedier er bedre for miljøet enn andre, men for gjennomsnittsforbrukeren er det ikke så enkelt å velge riktig. Derfor har vi sett på tilgjengelige alternativer så det blir enklere for deg å ta miljøvennlige valg når du skal kjøpe kjøleskap, tørketrommel eller varmepumpe.
Problemet med syntetiske kjølemedier
På grunn av sin ødeleggende effekt på ozonlaget, var kampen mot syntetiske kuldemedier en viktig sak for miljøvernere allerede på midten av 1980-tallet. Som et resultat, er klorfluorkarboner (KFK) forbudt i dag. KFK ble erstattet av andre fluorholdige gasser som fungerer godt som kjølemedier. Disse skader ikke ozonlaget, men har et stort potensial til å bidra til global oppvarming.
Hva er et kuldemedium/kjølemedium?
Kuldemedier er stoffer som brukes i kjølesystemer og varmepumper. Kort sagt, de flytter varme rundt. La oss se på hvordan det skjer ved å ta et kjøleskap som eksempel.
Et kuldemedie fungerer ved å strømme gjennom rør inne i kjøleskapet ditt, og absorbere varme fra området rundt i prosessen. Når den absorberer varme, endres den fra væske til gass.
Gassen blir deretter sugd inn i en kompressor. Kompressoren øker trykket på gassen, noe som også øker temperaturen. Deretter strømmer denne høytrykks, varme gassen gjennom et annet sett med rør, denne gangen utenfor kjøleskapet, og frigjør varmen. Når den mister varme, kondenserer gassen tilbake til en væske. Kjølemediet blir deretter returnert til innsiden av kjøleskapet av trykkforskjellen, og syklusen starter på nytt.
Kuldemediet som er kjent som R-410A og brukes i mange varmepumper for privatmarkedet, har for eksempel et globalt oppvarmingspotensial på rundt 2000. Sjefforsker i SINTEF Petter Nekså, er ekspert på kuldemedier og forklarer hva dette betyr: «Når vi sier at R -410A har et globalt oppvarmingspotensial på 2000, betyr det at hvis en kilo av denne gassen lekker ut i atmosfæren, vil den bidra til å varme opp 2000 ganger mer enn et kilo CO₂ over en periode på 100 år.»
Det er slettes ikke meningen at kuldemedier skal slippe ut i atmosfæren når de brukes, men i praksis ender dette ofte opp med å skje. Kjøleskap og varmepumper blir gamle og får feil, det oppstår lekkasjer, og gassene slipper dermed ut i atmosfæren.
Et annet problem med fluorholdige gasser som lekker ut i miljøet, er at de fleste av dem tilhører såkalte PFAS-er (perfluorerte stoffer), som til slutt brytes ned til persistente komponenter som TFA (trifluoreddiksyre). Disse stoffene forblir svært lenge i miljøet hvis de slippes ut og kan forurense drikkevann, grunnvann, dyr, planter og mennesker. Når de tas opp av mennesker, kan de forårsake ulike problemer som kreft, skjoldbruskkjertelsykdom og lavt antall sædceller.
Naturlige kjølemidler
Som navnet antyder, er ikke naturlige kjølemedier syntetiske, men forekommer naturlig i biosfæren. Naturlige kjølemedier inkluderer ammoniakk, CO₂, hydrokarboner (som propan eller isobutan), og til og med hverdagslige stoffer som vann og luft. Ammoniakk, propan og isobutan har et ubetydelig globalt oppvarmingspotensial, mens CO₂ har et globalt oppvarmingspotensial på 1. De har heller ingen effekt på ozonlaget, og brytes ikke ned til persistente kjemikalier i atmosfæren.
Når det er sagt, har naturlige kjølemidler også sine ulemper. Ammoniakk er giftig, etsende og brannfarlig når den er konsentrert. Isobutan og propan er også brannfarlige stoffer. Disse ulempene håndteres gjennom å ta hensyn i konstruksjon av systemene. For eksempel brukes det korrosjonsbestandige materialer i systemer som opereres med ammoniakk. I husholdningsapparat som bruker isobutan og propan, brukes det vanligvis en svært begrenset mengde av stoffene. «Maksimal mengde isobutan eller propan som er tillatt som kuldemedium i husholdningsapparater er bare 150 gram, sier SINTEF-sjef Petter Nekså. Selv om det oppstår en lekkasje med en så liten mengde, vil kuldemediet mest sannsynlig ha så lav konsentrasjon at det ikke kan ta fyr.»
Hva bør jeg kjøpe: kjøleskap
Den gode nyheten hvis du er en miljøbevisst forbruker på utkikk etter et nytt kjøleskap, er at det er ganske enkelt å finne et som bruker naturlige kjølemedier. Det mest tilgjengelige alternativet for husholdningskjøleskap og frysere er isobutan.
Årsaken er at kjølemedier med et globalt oppvarmingspotensial på 150 eller mer, har vært forbudt å bruke i kjøle- og fryseskap for privatmarkedet i Europa siden 2015. Reguleringen vil sannsynligvis bli strammet inn i 2026, slik at alle fluorholdige gasser blir forbudt – med unntak for tilfeller der de er nødvendige for å oppfylle sikkerhetskrav.
I praksis betyr dette at de fleste, om ikke alle, kjøleskap og frysere som selges til husholdninger fra 2026 og fremover vil bruke naturlige kjølemedier.
Sjekkliste før du kjøper kjøleskap
Ikke alle selgere har god nok kunnskap om kjølemedier, så det kan være lurt å ikke bruke dem som eneste kilde til informasjon på temaet. En rask sjekk på nettsidene til noen store elektronikkforhandlere i Norge viser at kuldemedier ofte er oppført under produktspesifikasjonene (spesifikasjoner). Det er vanlig å måtte klikke på «spesifikasjoner» og så igjen på «vis flere spesifikasjoner» for å finne informasjon om hvilket kjølemedium som er brukt.
Kjølemedier er vanligvis oppført med en kode som begynner med «R». Vi har listet opp noen vanlige i tabellen nedenfor. For eksempel tilsvarer «R-600a» isobutan, et naturlig kjølemedium. Vår erfaring er at spesifikasjonen som er publisert på nett inneholder informasjon om type kjølemedium i omtrent halvparten av tilfellene. Hvis informasjonen ikke er oppført under «spesifikasjoner», kan du sjekke produktets bruksanvisning som i noen tilfeller spesifiserer hvilket kjølemedium som brukes.
Kjølemedier er vanligvis oppført med en kode som begynner med «R»
Hvis du ikke finner informasjonen på nettet, kan du undersøke enheten fysisk. Produsentene er nemlig lovpålagt å spesifisere kjølemediet på selve produktet.
| Huskeliste for kjølemedier | ||
| Kjølemiddelkode | Kjemisk navn eller sammensetning | Globalt oppvarmingspotensial |
| R-404A | Blanding av pentafluoretan (R-125), tetrafluoretan (R-134a), og trifluormetan (R-143a) | ~3,922 |
| R-410A | Blanding av difluormetan (R-32) og pentafluoretan (R-125) | ~2,088 |
| R-22 | Klordifluormetan (HCFC-22) | ~1,810 |
| R-407C | Blanding av difluormetan (R-32), pentafluoretan (R-125), og tetrafluoretan (R-134a) | ~1,774 |
| R-134a | Tetrafluoretan | ~1,430 |
| R-32 | Difluormetan | ~675 |
| R-290 | Propan | ~3 |
| R-600a | Isobutan | ~3 |
| R-744 | Karbondioksid (CO2) | 1 |
| R-717 | Ammoniakk | 0 |
Tabell: Liste over vanlige kjølemedier etter kode, navn og globalt oppvarmingspotensial (GWP). Ett kilo R-404A som slippes ut i atmosfæren har dobbelt så høy global oppvarmingseffekt som å kjøre en gjennomsnittlig fossildrevet europeisk bil i et helt år (forutsatt 108,2 g CO₂/km og en årlig kjøredistanse på 18 000 km).
Hva bør jeg kjøpe: tørketrommel
Mange tørketromler som selges på det norske markedet inneholder en varmepumpe (ofte kalt kondenstørkere). Som en miljøbevisst forbruker, kan ditt valg virkelig utgjøre en forskjell.
Som en miljøbevisst forbruker, kan ditt valg virkelig utgjøre en forskjell.
Dette er fordi de tørketromlene med varmepumpe vi har funnet på markedet enten bruker R-134a Tetrafluoretan som har et globalt oppvarmingspotensial på over 1400, eller R-290 Propan som har et globalt oppvarmingspotensial på null.
Dessverre gir ikke energimerkingen til apparatet en god veiledning når det gjelder å velge klimavennlige kjølemedium. En av tørketromlene vi fant, som var energimerket A+++, bruker R-134a som har et stort potensial for global oppvarming. Energimerket vurderer nemlig kun energiforbruket til apparatet, uten å ta hensyn til klimafotavtrykket til kjølemediet om det slipper ut i atmosfæren.
Når det kommer til spesifikasjoner på nettet, er det også her manglende informasjon om hvilken type kjølemedium som brukes. Vi måtte noen ganger lete gjennom lange brukermanualer for å finne det vi lette etter, så smør deg med tålmodighet når du forsøker å finne disse opplysningene.
Tørketromler faller inn under kategorien «annet selvforsynt varmepumpeutstyr» i gjeldende regulering i EU. I denne kategorien, vil drivhusgasser med et globalt oppvarmingspotensial på 150 eller mer, sannsynligvis forbys fra 2027 for nye enheter. Dette betyr at tørketromler som bruker R-134a ikke vil være i salg etter dette tidspunktet, mens tromler som bruker propan fortsatt kan omsettes.
Hva bør jeg kjøpe: luft-til-luft varmepumpe
De fleste varmepumpene som brukes til oppvarming av boliger i Norge, er luft-til-luft systemer. Luft-til-luft betyr at de henter varme fra luften ute og skyver den direkte inn i boligen (i motsetning til for eksempel å hente varmen fra bakken og bruke den i et vannbasert varmesystem). Begrepet «split-systemer» betyr at varmepumpen består av to separate enheter: en utendørs og en innendørs, med et kjølemedium som sirkulerer mellom de to.
I denne artikkelen har vi kun sett på luft-til-luft split-systemer.
Alle de varmepumpene vi fant på markedet med informasjon om hvilket kuldemedie som ble brukt, oppga at de brukte R-32 (Difluormetan, med GWP på 675). Dette er omtrent en tredjedel av GWP for R-410A som finnes i mange varmepumper som ble solgt i Norge tidligere. Men det er fortsatt langt unna GWP-verdien til noen av de naturlige kuldemediene.
Men dessverre for forbrukerne, hvis du er ute etter å skaffe deg en varmepumpe nå, ser det ut til at det ikke finnes produkter som bruker naturlige kuldemedier i det norske markedet i dag. Det blir produsert enheter som bruker propan, der hele kjølemediekretsen er plassert utendørs og det sirkulerer en saltlake i apparatet innendørs. Men i vårt søk klarte vi ikke å finne at disse varmepumpene var tilgjengelige hos de store forhandlerne. Vi forventer imidlertid at dette vil endre seg de neste årene. I gjeldende veikart for EUs regulering av kjølemedier, antydes det at R-32 vil bli forbudt for nye enheter fra 2029 og utover fordi det er en fluorholdig gass med en GWP på 150 eller mer. Dette vil sannsynligvis føre til at flere propanalternativer blir tilgjengelige i markedet.
Veikart for regulering av kjølemidler i EU
Hvis du er nysgjerrig på den kommende kjølemediumforordningen i EU, kan du lese dette dokumentet: Regulation (EU) 2024/573 of the European Parliament and of the Council of 7 February 2024 on fluorinated greenhouse gases, amending Directive (EU) 2019/1937 and repealing Regulation (EU) No 517/2014. Reguleringene vi viser til i denne artikkelen har opphav i dette 67-siders juridiske dokumentet som trådte i kraft nylig.
Bør jeg bytte varmepumpe?
Du har sjekket varmepumpen din som du kjøpte tidlig på 2000-tallet og funnet ut at den bruker et kjølemedium som har et veldig høyt potensial for global oppvarming. Hva bør du gjøre? Bør du bytte den ut? Egentlig ikke, sier Petter Nekså: «Hvis varmepumpen din fungerer som den skal, er det ikke nødvendig å bytte den. Det viktigste er å forhindre lekkasjer. Det kan du gjøre ved å sørge for at den blir godt vedlikeholdt. Bedriftene som installerer varmepumper, kan også utføre vedlikehold på dem.»
Hvis varmepumpen din fungerer som den skal, er det ikke nødvendig å bytte den. Det viktigste er å forhindre lekkasjer.
Kvitte deg med kjøleskap, kondenstørketrommel eller varmepumpe
Den dagen du bestemmer deg for å kvitte deg med kjøleskapet, kondenstørketrommelen eller varmepumpen, er det veldig viktig å avhende de på riktig måte. Ta med apparatet til en gjenvinningsstasjon eller til en forhandler som selger slike produkt. Det er også viktig å sørge for at apparatet ikke blir skadet under frakt. Kjøleskap og frysere har noen ganger små, delikate rør nær kompressoren, og skader på disse kan føre til en lekkasje.
Naturlige kuldemedier i industriell sammenheng
Naturlige kjølemedier tas også i bruk i fabrikker og bedriftslokaler. For eksempel har Rema 1000 allerede tatt i bruk naturlige kjølemedier i de fleste kjølediskene i sine butikker. Det er også noen prosessindustrier og større bygg som varmes av varmepumper med naturlige kuldemedier. I disse systemene er det spesielle krav til temperatur, størrelse og sikkerhet. Forskningssenteret FME HighEFF som ledes av SINTEF Energi, har et eget forskningsområde på naturlige kuldemedier. Senteret var vertskap for Gustav Lorentzen-konferansen om naturlige kuldemedier i Trondheim, 2022.
Kommentarer
Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!