Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

Sommerforsker 2016: Jeg har jobbet med verdens kuleste væske

Ferrofluid har flere mulige bruksområder, men i vårt tilfelle ser vi på hvordan det kan brukes i et kjølesystem.

Forfattere
SINTEF
Publisert: 25. aug 2016 | Sist redigert: 18. mar 2025
3 min. lesing
Kommentarer (0)

Gjesteblogger: Johannes Røsok Eskilt, 3. år, sivilingeniør, Fysikk og matematikk, NTNU

Denne sommeren har jeg hatt gleden av å være sommerforsker hos SINTEF Energi og har derfor jobbet med verdens kuleste væske: ferrofluid.

Et ferrofluid er en væske som består av en olje tilsatt med flere milliarder nanomagneter. Disse nanomagnetene er bittesmå; de har en diameter lik 30 vannmolekyler lagt på rekke. Ferrofluid har flere mulige bruksområder, men i vårt tilfelle ser vi på hvordan det kan brukes i et kjølesystem.

I stedet for at man bruker en pumpe for å få fart på ferrofluidet, setter man bare på et eksternt magnetfelt. Ferrofluidet vil dermed sirkulere rundt og transportere varme fra for eksempel varm elektronikk til kald luft. Dette krever ingen bevegelige deler og dermed langt mindre vedlikehold, noe som kommer godt med i industrien.

Les mer om SINTEFs kompetanse på ferrofluider.

Finn temperaturendringen!

Visse magnetiske materialer blir varmere hvis man setter dem i et magnetisk felt. Dette er en effekt forskerne før meg har gått utifra er veldig liten og dermed sett bort i fra. Min oppgave har rett og slett vært å finne denne temperaturendringen og se om den burde bli med i simuleringene.

Så de to-tre første ukene har jeg så og si bare sittet og regnet på termodynamiske uttrykk som blant annet entropien, indre energien og varmekapasiteten til ferrofluidet. Jeg starter snart mitt 3. år på sivilingeniørlinjen Fysikk og matematikk ved NTNU. Da kommer det kanskje ikke som et sjokk at jeg likte denne jobben veldig godt. Det var uten tvil en bratt læringskurve i starten, men ved hjelp av masse god veiledning fra SINTEF-forskere, fikk jeg resultater til slutt.

Her presenterer jeg prosjektet mitt 18. august under Sommerjobbseminaret.
Her presenterer jeg prosjektet mitt 18. august under Sommerjobbseminaret.

Mye koding

Det var gøy å oppleve at vanskelig matematikk- og fysikkpensum faktisk kan brukes til noe. I tillegg fikk jeg bruk for masse programmeringkompetanse. De tre siste ukene var så å si bare programmering. Jeg måtte legge til uttrykkene mine inn i den daværende koden for prosjektet og kjøre simuleringer. Da er det veldig kjekt at vi har så mye kodeerfaring fra studiet.

Trondheim er en stille og rolig by om sommeren, etter at studentene har dratt hjem. Men heldigvis er man ikke sommerforsker alene. Vi jobber i et kontorlandskap med flere andre studenter fra ulike linjer som jeg ble godt kjent med under lunsj- og kaffepauser. I tillegg arrangeres det grilling og andre sosial arrangementer av både SINTEF og oss sommerforskere.

Sommeren her på SINTEF har vært veldig spennende og lærerik. Prosjektet jeg har jobbet med har vært interessant og jeg føler at arbeidet mitt har hatt en reell nytteverdi for videre forskning.

 

SINTEF Energi AS mottar statlig basisfinansiering til aktiviteter som bidrar til langsiktig kunnskapsutvikling og er med på å forme fremtidens forskningsområder. Sommerforskerprosjektet er et eksempel på et prosjekt delvis finansiert gjennom basisfinansieringen. I 2016 var det hele 330 søkere til de 27 jobbene som sommerforsker. Du vil få lese erfaringene fra flere av sommerforskerne på bloggen fremover.

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin