Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

Innspill til energimeldingen fra CenBio

Denne bloggen er en oppsummering av de punktene som ble presentert.

Forfattere
Petter Egil Røkke
Forskningssjef
Publisert: 14. des 2015 | Sist redigert: 18. mar 2025
3 min. lesing
Kommentarer (0)

Det vises til Innspillsmøtet for Energimeldingen avholdt 9. desember 2015 og FME CenBios presentasjon.

FME CenBio er en langsiktig forutsigbar samarbeidsarena for universiteter, forskningsinstitutt, industriaktører og interesseorganisasjoner i bransjen. Senteret er en arena for forskning, utvikling og innovasjon til nytte for næringslivet. Det er en rekke industripartnere som medvirker og deltar aktivt i samarbeidet i en FME. Disse har høyst reell innflytelse på det arbeidet som gjennomføres i senteret og sikrer relevans og nytteverdi for industrien i forskningen. Vi verdsetter FME ordningen som et verdifullt instrument for å realisere målsetningene påpekt av bl.a. Energi21, samt de overordnede føringene innen miljøvennlig energi. Dette bør også reflekteres i Energimeldingen.

Vi verdsetter FME ordningen som et verdifullt instrument for å realisere målsetningene påpekt av bl.a. Energi21, samt de overordnede føringene innen miljøvennlig energi.

FME CenBio har som en hovedambisjon å sikre bærekraftig utnyttelse av biomasse til energiformål – et tema som også er viktig for nasjonale og internasjonale strategier. Nasjonale strategier, forankret i industri, som Hav21, Skog22 og Energi21 er tydelige på bioenergiens rolle i det framtidige bærekraftige energisystemet og vi mener disse strategiene må hensyntas i regjeringens Energimelding.

I Energi21 vil vi påpeke tre satsingsområder; Utnyttelse av bioressurser, Bioenergi og Biodrivstoff. Disse tre er viktige satsingsområder hvor FME CenBio ønsker en tydelig prioritering av forskning og utvikling.

I tillegg er bioenergi en viktig del av satsingsområdet Fleksible energisystem; som energikilde i fjernvarme produksjon (basert på bl.a. flis, pellets eller avfall), som biobasert diesel for transport (ref. ECO1 sin utbygging av fyllingsstasjoner i Oslo området) og ikke minst i form av vedfyring (den lokale varmekilden i norske husstander).

De prioriterte områdene vi mener må ivaretas i Energimeldingen er;

  • Sikre biomasse som langsiktig ressurs i og for Norge. Biomasse er framtidens karbon- og hydrokarbonkilde (etter olje- og gassalderen). Det er allerede i dag et stort satsingsområde å bruke biomassebaserte produkter som erstatning for fossilbaserte produkter (ref. Elkems prosjekt «Carbon Neutral Metal Production»).
  • Sikre at bioenergi som en bærekraftig energikilde for framtiden også er en naturlig del av bioøkonomien. I 2012 var forbruket av bioenergi 18 TWh ifølge NVE, mens den nasjonale målsetningen, fra OEDs egen bioenergistrategi fra 2008 er 28 TWh i 2020. Det inkluderer varme, kraft og drivstoff fra biomasse.
  • Videre utvikling av biodrivstoff, fra landbasert virke, marin biomasse og avfall. Det er det mest tydelige alternativet for langdistanse transport på vei, til sjøs og i luftfarten.
  • Utvikling av løsninger for BIOCCS (altså fangst av CO2 fra bioenergianlegg) som en viktig mulig bidragsyter i fremtiden for ikke bare å redusere CO2 utslipp fra kraftproduksjon, men til og med gi negative CO2 utslipp i det totale klimaregnskapet for slike prosesser. Energigjenvinningsetatens (EGE) planlagte CCS anlegg på Klemetsrud i Oslo er et eksempel på dette. På vegne av de samarbeidende universiteter, forskningsinstitutt og industripartnere i FME CenBio uttrykker vi stor forventning til Energimeldingen.

På vegne av de samarbeidende universiteter, forskningsinstitutt og industripartnere i FME CenBio uttrykker vi stor forventning til Energimeldingen.

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin