Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

Ikke brenn juletreet i peisen!

To sterke tradisjoner i Norge er å fyre i peisen, og å ha ekte juletre i stua. Men det er viktig å ikke kombinere disse to tradisjonene.

christmas tree
Forfattere
Morten Seljeskog
Forsker
Publisert: 22. des 2023 | Sist redigert: 26. mar 2025
3 min. lesing
Kommentarer (26)
  • Les mer om SINTEFs forskning på bioenergi.

Når jula er over og juletreet skal ut, så er det UT jeg mener og ikke inn i vedovnen. Ikke brenn juletreet i peisovnen! Nå skal jeg forklare hvorfor…

Hvorfor du ikke skal brenne juletreet i peisen

Fyller du opp ovnen med greiner fra juletreet vil det bli en voldsom varmeutvikling. Dette kan kanskje virke positiv. Men det er to grunner til at du skal tenke deg om to ganger.

Nåler fra bartrær er vanligvis dekket med et lag voks og har et innvendig nettverk av kanaler som er fylt med kvae/harpiks. Både voks og kvae er bestanddeler som tar fyr og brenner meget lett. I tillegg har barnåler et mye høyere innhold av nitrogen enn greiner og stammevirke, et element som ved ugunstige forbrenningsbetingelser danner flere ekstremt giftige, kvelende, irriterende og etsende gasskomponenter.

Morten Seljeskog ved siden av årets juletre.
Morten Seljeskog (venstre) ved siden av årets juletre.

Giftige gasser og pipebrann

Fyller man ovnen med granbar, flammer det umiddelbart opp, spesielt greiner fra juletrær som har stått og tørket i en god og varm stue gjennom hele julen.

I verste tilfelle, vil den ekstreme varmen føre til pipebrann.

Den kraftige forbrenningen gir høy temperatur men samtidig luftunderskudd inne i ovnen, noe som skaper spesielt dårlige forbrenningsbetingelser. Dette resulterer umiddelbart i høye konsentrasjoner av uforbrente hydrokarboner, partikler, CO (Karbonmonoksid, kvelende), NH3 (Ammoniakk, etsende og irriterende), HF (Hydrogen Fluorid, etsende og irriterende), CHOH (Formaldehyd, irriterende) og HCN (Hydrogen Cyanid, giftig).

Av disse gassene er nok sistnevnte den farligste. Målinger gjort på forbrenning av granbar i en helt typisk vedovn i SINTEF’s laboratorium viste konsentrasjoner på langt over 100 ppm. Kliniske tester viser at eksponering for konsentrasjoner på 130 ppm over 30 minutter er dødelig (180 ppm, 10 min./270 ppm, umiddelbar dødelighet).

TV2 var innom vår lab for noen år siden for å se selv hvorfor det er farlig å brenne juletrær i peisen. Vi gjennomførte en kjemisk analyse av røyken. Se resultatet her.

Selve stammen på treet kan selvfølgelig brennes hvis du skjærer av greiene. Hvis stammen fremdeles er fuktig, enten at treet er nylig hogd eller fra vanning gjennom jula, bør du sette det til tørk før du brenner den.

Når så juletreet er ute – hvordan går du videre? 

SINTEF anbefaler at man setter ut juletreet til henting ved å følge kommunale retningslinjer. Her er oversikten for Oslo, Bergen og resten av landet.

  • Les mer hos renholdsetaten i Oslo.
  • Bergen – Det er gratis å levere juletrær i januar og februar til alle BIRs gjenvinningsstasjoner.

På nettsiden sortere.no kan man finne oversikt over hele landet.

Fyringstips

Vi nordmenn er glad i å fyre i peisen, men mange er også opptatt av om dette er miljøvennlig. Svaret er ja, om man fyrer riktig.

Hør på vår podkastepisode om hvordan man kan gjøre vedfyring mer miljøvennlig:



Visste du at man kan redusere partikkelutslipp opp mot 80% ved å tenne opp på en annen måte? Finn ut mer om miljøvennlig vedfyring og les mer om SINTEFs kompetanse på vedovnsteknologi.

Viktig tips til slutt: Om du har en gammel vedovn hjemme, så bør du absolutt vurdere å bytte denne med en ny rentbrennende ovn.

Les også

Vedfyringens 10 bud

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert 7. januar 2015, og ble oppdatert 22.12.2023.

Kommentarer

Cate C sier:
6. januar 2023, kl. 11:15

Jeg har hørt at hvis å gi riktig mengde vann mens juletre står inne det er mulig å grave det ned igjen etterpå og det kan gi røtter igjen på våren

Svar
Morten Seljeskog sier:
8. januar 2023, kl. 19:05

Hmm, dette gjelder kun trær som er på rot. Trær du har hugget, saget eller sprengt ned, lar seg ikke plante på ny. Har du kjøpt et tre på rot, krever dette mye omsyn, må stå i jord innendørs samt at det ikke kan stå for lenge inne. Likevel er dette fult mulig ser det ut som. Antar at dette kun gjelder rimelige små søte trær.

https://www.countryliving.com/uk/homes-interiors/interiors/a29695669/rent-christmas-tree-cotswold-fir/

Svar
Bjørg Matre sier:
17. desember 2022, kl. 17:21

Sett treet i komposthaugen. Når nålene er falt av, kan du brenne stammen og grenene.

Svar
Håkon T sier:
7. januar 2022, kl. 12:06

Spennende og informativt innlegg! Forfatterens etternavn derimot indikerer partiskhet overfor løvtrær, aner jeg antipati mot bartrær? 🙂

Svar
Morten Seljeskog sier:
5. januar 2023, kl. 11:13

Jepp, både Sitkagran, einer (nåler i gummistøvlene) og plastjuletrær…

Svar
Morten Seljeskog sier:
5. januar 2022, kl. 18:05

Hadde ikke fått med meg at man i Sandnes har laget biokull og nærvarme i flere år, fra juletrær som samles inn i Stavanger- og Sandnesregionen. Høres ut som en flott løsning og!

Svar
Jostein Sigurdsson Kvinlaug sier:
9. januar 2021, kl. 01:10

Hiv juletreet ut i hagen.Så dukker nok elgen opp,det er skikkelig knask og godsaker for skogens konge…og miljøvennlig av høyeste sort..

Svar
Per Skum sier:
8. januar 2021, kl. 15:39

Jeg brukte, har plast tre nå, å kutte greinene og fyre litt å litt. Aldri vært et problem. Kan selvfølgelig ikke stappe ovnen med greiner å så fyre opp.

Svar
Jon Jonsson sier:
8. januar 2021, kl. 11:50

Det hadde vært interessant å se en sammenligning på miljøfotavtrykket til et tradisjonelt juletre med tilsvarende for juletreimitasjon, både i kort og langt perspektiv. Har en mistanke om at ekte juletrær er en verre miljøsynder.

Svar
Morten Seljeskog (forfatter) sier:
11. desember 2024, kl. 20:38

I 2009 fant forskere i Canada ut at man må bruke et kunstig tre i plast i 20 år før det blir mer miljøvennlig enn et lokalprodusert ekte juletre.

https://www.pedagogie.ac-aix-marseille.fr/upload/docs/application/pdf/2014-03/1.1.2.e-acv_exemple_2_comparative_lca_of_artificial_vs_natural_christmas_tree_ellipsos.pdf

Svar
Morten Seljeskog sier:
14. januar 2020, kl. 10:28

Alternativ til dem som bor på landet er å kompostere det. Det er jo det kommunene rundt i landet gjør? Kvern det opp og tilsett litt kalk så har du fin jord etter 6 mndr.

Andre ting man kan lage av barnåler er te og øl. Inneholde mye C-vitamin!
Øl: https://en.wikipedia.org/wiki/Spruce_beer
Te: https://www.healthygreensavvy.com/spruce-tea/

Eller du kan gjøre som de tøffeste, spise det opp: https://www.nutriplanet.org/2014/05/5-reasons-to-eat-spruce-tips-8-ways-to-use-them/

Lykke til!

Svar
Magn sier:
10. januar 2020, kl. 14:47

Høres litt overdrevet ut, har alltid brent juletreet i ovnen, god lukt og koselig knitring.
Dersom en tetter pipa og puster inn all røken vil jeg anta det er nokså helseskadelig uansett hva du brenner om det så er fineste bjørkeved.

Svar
Lise Bathen sier:
10. januar 2020, kl. 12:33

Selv om mange bor i byer er vi jo noen som IKKE bor i nærheten av innleveringsmuligheter. Så, kanskje dere kan skissere alternativ til brenning også for oss?

Svar
Morten Seljeskog sier:
6. januar 2020, kl. 10:36

Vel, rent forbrenningsmessig vil man uansett ikke få gode betingelser. Måten granbaret brenner på, høy intensitet og eksplosiv utvikling av brennbare gasser sammen med relativt dårlig innblanding av luft (ift. forblandet forbrenning), gjør at det likevel vil dannes høye konsentrasjoner av de nevnte giftige gasser og partikler.

Det eneste man oppnår med å brenne granbaret ute er at man unngår å få uhumskhetene direkte inn i boligen, men de spres nå på bakkenivå og er helsefarlige for de som er i nærheten. Hvor helsefarlige avhenger av vær og vind, dvs. hvor raskt de uttynnes og i hvilken retning de spres. Å sitte ved siden av bålpanna når du fyrer med granbar er ikke å anbefale. For miljøet og helsa er det definitivt best å levere inn juletreet.

Svar
Helmer Øvrelid sier:
17. desember 2022, kl. 16:55

Hva med når det er skogbrann da?
Og brukte juletre går jo til forbrenning om de leveres til rt søppel anlegg…..

Svar
Kjell Arne Jacobsen sier:
8. januar 2021, kl. 12:24

Så det betyr at bålkos i skogen og fyre med granbar er helsefarlig?!!! Er dette seriøst?
Ja, da har nok jeg og mange med meg levd farlig lenge. Er dette egentlig et konstruert problem?

Svar
Nils Christian Petersen sier:
6. januar 2023, kl. 15:03

Da jeg var i militæret blei det mye bålbrenning. Og undertegnede havnet alltid i røyken fra bålet. I Finnmark blåser det jo, og det dannes turbulens. Nå, mere enn 60 år etter militærtjenesten sliter jeg fortsatt med ubehag fra bålrøyk, inklusive den fra bålpanna. Men, hva gjør man ikke for litt bålkos)

Svar
davidkarlsen (@davidkarlsen) sier:
4. januar 2020, kl. 17:49

Antar at det er helt OK å fyre det opp i bålpanna utendørs? Der skulle det være gode forhold?

Svar
Anne Steenstrup-Duch sier:
6. januar 2020, kl. 10:39

Hei, Morten Seljeskog har svart i kommentaren under 🙂

Svar

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin