Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

I Washington for å finne globale løsninger på det elektriske kraftsystemet

Nylig var jeg på workshop med flere folk fra SINTEF Energi og NTNU, sammen med fremragende forskningsmiljø fra USA, Japan og Tyskland.

Forfattere
Knut Samdal
Forskningssjef
Publisert: 5. mai 2015 | Sist redigert: 14. mar 2025
4 min. lesing
Kommentarer (0)

Det elektriske kraftsystem har en helt spesielt viktig rolle i overgangen til et bærekraftig energisystem. Dette representerer en global utfordring, og det er derfor naturlig at forskningsmiljøene søker samarbeid for å finne globale løsninger sammen.

Som en illustrasjon på tenkningen som ligger bak har Japan Science and Technology Agency etablert fem «Strongest Teams», og en spissing av den japanske forskningsinnsatsen innenfor fagområdet. Det ble av Professor Masayuki Fujita fra Tokyo Institute of Technology uttalt at hovedmålsettingen med den japanske deltakelsen var å styrke samarbeidet med de amerikanske, tyske og norske forskningsmiljøene som for å ta det neste skritt – nemlig etablering av globale «superteams».

Dette representerer en global utfordring, og det er derfor naturlig at forskningsmiljøene søker samarbeid for å finne globale løsninger sammen.

Trygve Riis fra Norges Forskningsråd
Trygve Riis fra Norges Forskningsråd

Stor vilje til samarbeid for bedre kraftsystem

Fra norsk side var det ekstra sentralt å styrke samarbeidet med våre japanske kolleger. Forskningsrådets Trygve Utheim Riis har vært avgjørende i arbeidet med å styrke Norges samarbeid med Japans fremste forskningsmiljøer. Riis er for tiden på et tre måneders opphold i Tokyo, og sier følgende om Forskningsrådets vurdering av workshopen;  «Mitt inntrykk er at dette var en viktig og faglig sterk workshop, og jeg er svært tilfreds med at de norske forskerne ga tydelig uttrykk for dette. Det lover godt for at vi skal få til et nærmere samarbeid, først med Japan, men også med USA og Tyskland.»

Den norske delegasjonen bestod av Riis fra Forskningsrådet og personer fra NTNU og SINTEF Energi, og professor Olav Bjarte Fosso holdt et meget interessant foredrag om den norske Smartgridsatsingen.

Over tre dager med tett program opplevde vi at deltakerne viste en genuin og kritisk interesse for hverandres forskning og en stor vilje til samarbeid. Ett av temaene som ble diskutert var å legge til rette for større mobilitet og «global tankegang» blant våre unge, fremadstormende forskertalenter.

Enkel løsning å sikre stabilt system?

I sesjonen for unge forskere holdt Jon Are Suul fra NTNU/SINTEF Energi et foredrag om «Virtual Synchronous Machines for Supporting Flexible Operation of Distribution Systems». Foredraget fikk stor oppmerksomhet. Suuls forskning representerer et stort fremskritt for å sikre robusthet i elektriske systemer med stort innslag av fornybar energi der det ikke finnes roterende masse for å sikre systemets stabilitet (som er tilfellet i «tradisjonell» kraftproduksjon). Det var stor interesse for løsningen og potensialet i den. Det var imidlertid ikke alle som delte Jon Ares sluttkommentar om at løsningen var «rather simple and straightforward». 🙂

Seniorforsker Birger Mo fra SINTEF Energi foredrar over temaet "Balancing New Renewables in Europe - Norwegian Contributions and Research Challenges".
Seniorforsker Birger Mo fra SINTEF Energi foredrar over temaet «Balancing New Renewables in Europe – Norwegian Contributions and Research Challenges».

Det var en svært fornøyd norsk delegasjon som gjennomførte vår debrifing etter workshopen. Vi oppnådde mye. Vi identifiserte og knyttet bånd til de fremste forskerne vi møtte, og vi fikk vist frem norsk forskning og Norges rolle i omleggingen av det Europeiske kraftsystemet.

Under avslutningssesjonen ble det spesielt løftet frem at Norge bidro vesentlig til å vise frem at det fremtidige «smarte» kraftsystemet ikke er et distribuert system alene, men vil representere en sammensmelting av det vi i dag omtaler som ulike nettnivå og som planlegges og driftes etter ulike prinsipper.

Vi ser nå frem til å videreutvikle relasjonen til våre japanske venner og deres Strongest Teams under Japan-Norway Energy Science Week 2015 i Tokyo i slutten av mai. Vi håper at det blir en stor og aktiv norsk delegasjon med representanter fra industri, næringsliv, forvaltning og forskning.

Arrangører var Japan Science and Technology Agency (JST JP), National Science Foundation (NSF, USA), Deutsche Forschungsgemeinschaft (DFG, DE) og Norges Forskningsråd. Tema for workshopen var «Workshop on Distributed Energy Management Systems – Future Power System Architectures and Control Paradigms»

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin