Hvorfor bør vi gå fra strøm til fjernvarme? 

Manglende kapasitet i strømnettet er en av de største barrierene i overgangen til nullutslippssamfunnet.

Store deler av industri- og transportsektorene er avhengige av elektrifisering for å fase ut bruken av fossile brensler, mens nye kraftintensive industrier står i kø for å få tilgang til strøm. Samtidig brukes elektrisitet i stor grad til oppvarming av norske bygninger. Dette fører til høye effekttopper om vinteren, når behovet er størst.

Les også:Slik lager vi klimanøytrale og smarte byer

Opptil to tredjedeler av kapasiteten i strømnettet er «øremerket» til å varme opp bygninger i vinterkulda. Sammen kan disse behovene utløse krav om økt nettkapasitet. Men bygging av nye kraftlinjer er kostbart og tidkrevende, og fører til omfattende naturinngrep.

For å frigjøre mer kapasitet i det eksisterende kraftnettet, er det på tide å tenke annerledes om hvordan vi varmer opp bygningene våre.

Den utbredte bruken av elektrisitet til oppvarming er unik for Norge. I Danmark, Sverige og Finland dekkes over halvparten av varmebehovet av fjernvarme, i motsetning til 10-15 % i Norge.

I eksisterende næringsbygg og boligblokker med direkte strømbasert oppvarming bør vi utrede hvilke muligheter, kostnader og byggetekniske utfordringer som ligger i å konvertere til vannbårne systemer. I områder med eksisterende fjernvarmenett kan bygninger tilkobles dette, mens eneboliger og mer avsidesliggende bebyggelse kan forsynes av varmepumper.

Hva betyr det å konvertere – og hvorfor er det så vanskelig?

I et hus med vannbåren oppvarming dekkes varmebehovet ved at varmt vann sirkulerer i radiatorer, viftekonvektorer eller i gulvvarme. For bygninger som tidligere har hatt strømbasert oppvarming, er det da nødvendig å legge inn vannrør til hvert rom, i tillegg til selve varmeavgiveren. Konvertering fra strøm til vannbåren varme innebærer ofte store og kostbare inngrep. I dag er det som regel byggeieren som må ta hele kostnaden, selv om gevinsten i stor grad kommer hele samfunnet til gode – i form av lavere belastning av strømnettet. I mange tilfeller er konvertering mest lønnsomt i forbindelse med totalrenovering eller utskifting av rørsystemet i bygget.

I næringsbygg dekkes oppvarmingen ofte helt eller delvis gjennom ventilasjon, som kan gjøre at konvertering til vannbåren varme blir enklere, da det hovedsakelig er det sentrale ventilasjonssystemet som må bli vannbårent. Et godt eksempel er Eidsiva Bioenergi som har konvertert oppvarmingen i en rekke næringsbygg i Innlandet til vannbårne løsninger, med gode resultater når det gjelder både kostnader og kundetilfredshet.

For å sikre lavt effektbehov i nybygg bør vannbårne systemer være førstevalget. Selv i eneboliger og områder uten fjernvarmetilknytning kan det være en fordel med vannbåren varme, fordi det åpner for bruk av mer energieffektive varmepumper, for eksempel basert på bergvarme.

Hva skjer nå – og hvordan jobber SINTEF med fjernvarme?

Flere aktører har de siste årene satt økt fokus på konvertering fra strøm til vannbåren varme. Lunera Energi (tidligere Statkraft Varme) har startet et omfattende konverteringsprosjekt på Sutterøya i Stjørdalen, hvor 23 bygninger skal konverteres og de fleste vil tilknyttes fjernvarmenettet. Storskala finansiering fra Enova vil støtte dette arbeidet. Larvik Boligbyggelag (LABO) har nylig gjennomført konvertering i et stort borettslag og jobber med flere tilsvarende prosjekter. Begge områdene inngår i forskningsprosjektet REBUILT, der SINTEF blant annet utvikler en veileder for konvertering til vannbåren varme. Målet er å gjøre det enklere for flere å følge i fotsporene til Lunera og LABO. I tillegg skal vi kartlegge hvordan konvertering og økt bruk av fjernvarme påvirker energisystemet, blant annet gjennom redusert topplast i strømnettet og kostnadsbesparelser på regionalt nivå.

Oppsummering

Konvertering til vannbåren varme og energieffektivisering kan frigjøre kapasitet i strømnettet og gi rom for nye brukere uten å bygge mer nett. Dette kan spare samfunnet for store kostnader og redusere behov for naturinngrep. I tillegg kan det gå mye raskere enn utbygging av kraftnettet, noe som også vil gagne bedriftene som står i nettkø. Enova har anerkjent nytteverdien av konvertering og vil fra 2026 gi økt støtte, både for tilkobling til fjernvarme og for ulike typer varmepumper.

Skal vi lykkes med utvikling av framtidens energisystem, er det viktig å tenke helhetlig: trenger vi faktisk mer strømproduksjon og nettkapasitet, eller kan vi dekke behovene smartere ved å utnytte det store potensialet i fjernvarme og vannbåren oppvarming?