Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

Hvorfor åpner SINTEF et Brusselkontor?

Jo, målet er å få til enda flere spennende forskningsprosjekt med industrien i Norge og Europa, og hente mer forskningsmidler.

NTNU, UiB og SINTEF åpner kontor i Brussel. Hensikten med kontoret er å få innpass i EUs store forskningsprogrammer. Nærmere 300 deltagere til stede under åpningen av kontorene i Rue du Trone 61 med. Fra venstre NTNU-rektor Gunnar Bovim, statssekretær Bjørn Haugstad, UiB-rektor Dag Rune Olsen og SINTEF-direktør Unni Steinsmo.
NTNU, UiB og SINTEF åpner kontor i Brussel. Hensikten med kontoret er å få innpass i EUs store forskningsprogrammer. Nærmere 300 deltagere til stede under åpningen av kontorene i Rue du Trone 61 med. Fra venstre NTNU-rektor Gunnar Bovim, statssekretær Bjørn Haugstad, UiB-rektor Dag Rune Olsen og SINTEF-direktør Unni Steinsmo. Foto: Jan van der Perre
Forfattere
Inge R. Gran
Administrerende direktør
Publisert: 18. sep 2015 | Sist redigert: 14. mar 2025
3 min. lesing
Kommentarer (0)

22. september er det offisiell åpning av vårt Brusselkontor. Kontoret ligger i Brusselhuset, sentralt i hjertet av EU-delen av byen. I Brusselhuset finner du oss sammen med NTNU og Universitetet i Bergen.

Collage Photo Shutterstock.com

EU-programmet Horisont 2020 (H2020) er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram. I dette programmet skal det deles ut 70 milliarder euro over syv år.

Konkurrere på lik linje

Norsk næringsliv og forskningsmiljøer kan konkurrere om disse midlene på lik linje som søkere fra EU-land. Regjeringen ønsker at norske prosjekter skal hente tilbake minst 2 prosent av midlene som er utlyst.

SINTEF er det forskningsmiljøet i Norge som så langt har lyktes best i å hente forskningsmidler fra EU. Men vi vet at det er mulig å gjøre det enda bedre. Det forventes at norske energiforskere henter hjem hele 600 millioner NOK årlig fra H2020s energidel.

Skape fremtidens globale energiløsninger

SINTEF Energis visjon er å skape fremtidens energiløsninger. Det betyr at vi ønsker i tillegg til å skape fremtidens energiløsninger i Norge, så skal vi også gjøre dette i Europa og globalt. Da må vi jobbe sammen med europeisk industri og med de fremste fagmiljøene internasjonalt. Økonomiske rammer er en forutsetning for å få til forskning, og internasjonalt samarbeid er avgjørende for å lykkes med vår visjon.

Forskningsdirektør Petter Støa har lenge jobbet mot EU og Brussel, og flyttet inn i våre lokaler i Rue de Trône 61. Petter vil ha fokus på energiforskning for hele SINTEF, og vi tror vi vil dra stor nytte av å sitte sammen med NTNU, som vi jobber tett med på energiområdet.

Ikke nok å skrive god søknad

For å lykkes med forskning i Europa, så holder det ikke å skrive gode søknader. Man må også være med i agendasettende prosesser og øke deltagelsen i viktige nettverksarenaer. Dette kan gjøres mer effektivt ved at vi faktisk er tilstede i Brussel, og er kanskje den største gevinsten av kontoret. I denne bloggen til Petter Støa forklarer han hvordan og hvorfor vi engasjerer oss i H2020.

Petter har til nå sittet alene på kontoret i Brussel. Snart kommer NTNU og UiB sin representant. 22. september åpnes kontoret formelt av Europaminister Vidar Helgesen.

Vil du lese mer om H2020? Her er to prosjekter SINTEF Energi leder:

  • GATEWAY: Connecting CO2 from sources in Europe to a central storage site in the North Sea
  • CEMCAP: CO2 capture for a low-emission cement industry

SINTEFs prosjekter finner du på denne siden

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin