Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

Hva skal jeg bli når jeg blir stor?

Hvordan skal man vite hva slags arbeid man vil trives best med?

Illustrasjon av en plusskunde.
Illustrasjon av en plusskunde. Illustrasjon: Lovinda Ødegården
Forfattere
Lovinda Ødegården
Publisert: 23. sep 2016 | Sist redigert: 18. mar 2025
4 min. lesing
Kommentarer (0)

I femte klasse på NTNU hadde jeg ingen anelse om hva jeg ville jobbe med, og hvem jeg ville jobbe for.

Det er jo begrenset hvor mye innsikt man får fra en bedriftspresentasjon, når den faglige biten ofte blir glemt etter en grillfest på Graffi (det var en spøk).

Å være EnergiTrainee gir deg mulighet til å se bransjen fra tre ulike perspektiv, gjennom å arbeide hos tre ulike bedrifter over en periode på to år. Derfor er dette drømmejobben for meg.  «Hei Lovinda, da kan jeg informere deg om at vi ønsker å ansette deg som EnergiTrainee» fikk meg til å hyle på lesesalen.

dsc_0010Når man nærmer seg slutten på studenttilværelsen, kan det hende man bekymrer seg for at overgangen til arbeidslivet skal være brå. Det var i hvert fall jeg. En overgang fra å skrive masteroppgave med full kontroll over sin egen arbeidstid og -innsats, frivillige verv og frekvente Facebook-pauser til å være på jobb fra 8 til 16.

Det å bli kastet rett ut i vanskelige arbeidsoppgaver, og ingen som vil bli med på en pils «Samfundet» fordi alle kollegaene er over 50. Slik ble det altså ikke.

Samme utsikt

Jeg har kontor på campus Gløshaugen og kan faktisk se den gamle lesesalen min gjennom vinduet. Da jeg ble ansatt i SINTEF Energi var det sammen med to av mine klassekamerater fra Energi og miljø på NTNU. Så det har vært en særdeles myk overgang fra student- til arbeidsliv. Jeg ble også tatt opp i kjerneteamet til Ung i SINTEF (UiS) Energi første dagen på jobb. Jeg vil derfor også få min dose med «verv» her i SINTEF. Nå har jeg forøvrig heller ikke gitt slipp på studentverv, da jeg fremdeles sitter som aktivt seniormedlem i Energi og miljø sin linjeavis, Vannmagasinet, og linjeforeningskoret Pikestrøm …

Så, hva driver jeg egentlig med som EnergiTrainee? Under mitt opphold på SINTEF Energi får jeg oppleve å jobbe som forsker, hvor man sjonglerer flere store og små ulike prosjekter. Mine favoritt-tema er solkraft, som var tema for min masteroppgave, og smarte nett. Det er det sistnevnte jeg har jobbet med til nå. Jeg er involvert i prosjektet ProAktiv med temaet plusskunder, og et EU-prosjekt kalt SmartGuide, som skal gi retningslinjer for planlegging og drift for smarte distribusjonsnett i Europa.

Mitt bidrag til begge prosjektene er research og skriving av prosjektnotat/rapport. Jeg får god bruk for erfaringene med litteratursøk fra arbeidet med masteroppgaven.

Hvordan inkludere plusskunder

Jeg kan fortelle litt om prosjektnotatet mitt i ProAktiv som jeg har jobbet mest med. ProAktiv har mål om å lage en ny og forbedret planleggingsmetodikk og gi anbefalinger til hvordan å inkludere plusskunder i distribusjonsnettet. En plusskunde er en strømkunde (f.eks. en enebolig, boligblokk, barnehage eller lagerbygg) som i tillegg til å kjøpe elektrisitet fra nettet, også produserer sin egen strøm. Det vanligste er å installere et solcelleanlegg på taket. Installasjon av solcelleanlegg i private og offentlige bygg i Norge har tatt av de siste tre årene. Da altså relativt sett; solkraft utgjør fortsatt en bitteliten andel sammenliknet med vannkraftproduksjonen i Norge.

En plusskunde er definert ved at de har perioder hvor produksjon av strøm er høyere enn eget forbruk. De kan sende overskuddseffekten inn på distribusjonsnettet, gjennom å selge den til sitt nettselskap eller kraftleverandør. Prosjektnotatet jeg holder på å skrive beskriver de økonomiske aspektene ved dagens og kommende plusskundeordning. Den nye plusskundeordningen vil preges av nye forskriftsendringer som trer i kraft 1. januar 2017 og lanseringen av Elhub som er planlagt til 20. februar 2017. Elhub er en landsdekkende digital løsning for å håndtere de store datamengdene som følger av at alle husstander skal få AMS-målere (smarte strømmålere) innen 2019.

Mye spennende i Outlook-kalender

EnergiTrainee-oppholdet hos SINTEF Energi innebærer ikke bare å sitte foran en skjerm og skrive. Gjennom høsten skal jeg og med-trainee Magnus delta på Norges Energidager i oktober og Nettkonferansen i desember. Jeg har i tillegg vært så heldig at jeg har fått dra på Smartgridkonferansen nå i september, der jeg kan lære nye ting og bygge nettverk på disse konferansene. Magnus og jeg vil også bli sendt på diverse kurs, trainee-samling i Steinkjer og får i tillegg muligheten til å bli med på forskjellige sosiale UiS-arrangement på fritiden, som grilling, «escape game» og sopptur med avdelingens sopp-ekspert.

Etter mitt opphold hos SINTEF Energi, skal jeg i mars 2017 videre til Hafslund Nett og i november til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), som begge befinner seg i Oslo. Nå har jeg jobbet på SINTEF Energi i snart 4 uker, og jeg gleder meg når jeg ser alt det spennende som venter i Outlook-kalenderen min!

Vil du søke på EnergiTrainee? Finn ut mer her.

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin