Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
  • EN
  • NO
Energi

Hva er egentlig forsyningssikkerhet for elektrisk kraft?

Vi må se nærmere på hva dette begrepet egentlig innebærer – særlig i lys av de endringene og nye utfordringene som nå påvirker kraftsystemet.

lyspære som lyser
forfattere
Vijay Venu Vadlamudi
Førsteamanuensis, NTNU, og arbeidspakkeleder i FME SecurEL
Gerd Kjølle
Sjefforsker og senterdirektør i FME SecurEL
Publisert: 13. okt 2025 | Sist redigert: 13. okt 2025
5 min. lesing
Kommentarer (0)

Forsyningssikkerhet er kraftsystemets evne til å kontinuerlig levere elektrisk kraft av en viss kvalitet til sluttbruker. Dette er definisjonen fra Reguleringsmyndigheten for energi (RME), som bygger på EUs direktiv 2005/89/EF.

Fire hovedelementer er sentrale i begrepet forsyningssikkerhet: energisikkerhet (eller energitilgjengelighet), effektsikkerhet, leveringspålitelighet og spenningskvalitet – i tillegg til cybersikkerhet og driftssikkerhet [Ref. 1]. Siden kraftsystemet står midt i store endringer og nye belastninger må denne definisjonen videreutvikles.

Merk at begrepene forsyningssikkerhet og forsyningssikkerhet for elektrisitet brukes om hverandre, ofte forkortet til SoS (Security of Supply).

  • Les mer om FME SecurEL

Nye og økende belastninger på kraftsystemet

En nytenkning rundt forsyningssikkerhet er nødvendig for å ta hensyn til disse faktorene:

  • Den økende belastningen på strømnettet som følge av den omfattende elektrifiseringen av samfunnet.

Elektrifisering fører til nye mønstre for kraftproduksjon, lagring og forbruk av elektrisitet. Når det gjelder nye forbruksmønstre, vil det i årene fremover komme økt strømbehov fra eksempelvis kraftkrevende industri og hurtigladestasjoner, samt strømbehov til hydrogenproduksjon. Alt dette øker den operasjonelle belastningen på kraftsystemet og komponentene.

  • Mer værrelaterte påkjenninger som følge av klimaendringer. Dette påvirker både nettet og komponentene.
  • Nye sårbarheter som følger av digitalisering av strømnettet – inkludert avhengigheter mellom systemer, ondsinnede cyberangrep og raske geopolitiske endringer.

Et sikkert kraftsystem må kunne tåle både hyppige hendelser og sjeldne, men alvorlige ekstraordinære hendelser (såkalte High Impact Low Probability – HILP-hendelser). Systemet må derfor utformes og driftes med tilstrekkelig motstandsdyktighet.

Strømmast og trær har falt over veien
Klimaendringer fører til flere vær-relaterte påkjenninger på strømnettet. Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Et rammeverk for helhetsforståelse

SecurEL utvikler et rammeverk som ser på det store bildet av forsyningssikkerhet; hvordan trusler, påkjenninger og sårbarheter påvirker strømnettet, og hvilken motstandsdyktighet (resilens) som kreves for å håndtere dem.

Rammeverket skal også belyse hvordan samspillet mellom transmisjonsnettet og distribusjonsnettene er avgjørende for å forstå forsyningssikkerheten helhetlig.

SecurEL har hovedvekt på distribusjonsnivået – både regionalt og lokalt – og på hvordan disse systemene samhandler med transmisjonsnettet for å sikre forsyningssikkerheten. I tillegg vurderer vi hvilken rolle andre energibærere, som fjernvarme og hydrogen, har i å øke motstanddyktigheten. Her ser vi spesielt på koblinger mellom sektorer og gjensidige avhengigheter.

Ved å få en klarere forståelse av hva forsyningssikkerhet egentlig innebærer – og hva som kreves for å opprettholde den – kan aktørene i bransjen ta mer informerte og langsiktige beslutninger.

Vår tilnærming til temaet

Arbeidspakke 1 (WP1) i SecurEL skal utvikle nødvendige rammeverk, modeller, metoder og verktøy for å håndtere forsyningssikkerhet i framtidens intelligente distribusjonssystem.

Før slike metoder og verktøy kan utvikles, må vi etablere en grunnleggende forståelse av forsyningssikkerhet. Dette inkluderer hele spekteret av risiko, sårbarhet og motstandsdyktighet. Den felles forståelsen som utvikles her, vil danne grunnlaget for arbeidet i alle SecurELs arbeidspakker.

Arbeidet i WP1 består av tre hovedtrinn:

  1. Utvide og raffinere begrepet forsyningssikkerhet, ved å inkludere sårbarhet og motstandsdyktighet i et helhetlig rammeverk.
  2. Utvikle indikatorer for å analysere og overvåke forsyningssikkerhet – med vekt på risikobaserte tilnærminger som sikrer et akseptabelt nivå av forsyningssikkerhet i framtidens distribusjonssystem.
  3. Utforske differensiering av forsyningssikkerhet – altså hvordan ulike kunder kan få tilpasset sikkerhetsnivå basert på digitalisering, automatisering og bruk av fleksible ressurser. Dette skal danne grunnlaget for nye måter å håndtere forsyningssikkerhet på.

WP1 er strukturert i fire overodnede oppgaver over de åtte årene SecurEL varer:

  • Utvikle rammeverk for å identifisere og kategorisere forsyningssikkerhet, risiko, sårbarhet og motstandsdyktighet.
  • Kvantifisere og håndtere motstandsdyktighet.
  • Overvåke og analysere forsyningssikkerhet, risiko, sårbarhet og motstandsdyktighet.
  • Utvikle nye konsepter for håndtering av forsyningssikkerhet.
strømlinjer forbi et hustak
SecurEL skal utvikle nødvendige rammeverk, modeller, metoder og verktøy for å håndtere forsyningssikkerhet i framtidens intelligente distribusjonssystem.

Dette har vi gjort så langt

I skrivende stund (høsten 2025) er vi godt i gang med det første av de åtte årene, og har etablert et innledende rammeverk for forsyningssikkerhet, basert på kunnskap og erfaringer fra tidligere forskningsprosjekter.

I tillegg har vi undersøkt sannsynlighetsbaserte og risikobaserte kriterier for håndtering av forsyningssikkerhet. Dette er dokumentert i et prosjektnotat med tittelen “Basis for risk analysis and risk-based criteria for managing security of supply”. Notatet gir en bred, men ikke uttømmende, oversikt over hvordan risiko analyseres og håndteres med hensyn til leveringspålitelighet. Det er utarbeidet i samarbeid med arbeidspakke 2, som jobber med nettplanlegging og drift. Notatet kartlegger relevante begreper knyttet til risiko og viser hvordan risikobaserte prinsipper kan brukes i planlegging, drift og vedlikehold av distribusjonsnettet.

For en mer detaljert beskrivelse av FME SecurELs omfang og mål, viser vi til en rapport [2] som beskriver forsknings- og innovasjonsbehov for å utvikle et sikkert, motstandsyktig og bærekraftig strømnett for framtiden.

Transisjonsstrategi fra CINELDI

I FME CINELDI, forskningssenteret som SecurEL bygger videre på, ble det utviklet en strategi og veikart for overgangen til et fleksibelt og intelligent strømnett. Strategien konkluderte med tre hovedpunkter som underbygges av konkrete tiltak.

Et av hovedpunktene handler om forsyningssikkerhet, og følges opp i arbeidet som gjørs i SecurELs arbeidspakke 1:

«Forsyningssikkerheten utfordres av ekstremvær, cybertrusler, økte driftspåkjenninger og økt kompleksitet i kraftsystemet, og må håndteres på nye måter i fremtiden: Digitalisering og fleksibilitet gir muligheter for å finne nye måter å håndtere forsyningssikkerheten på.»

Ni konkrete tiltak er anbefalt for å møte denne utfordringen.
Les mer om dette i “Strategi og veikart for overgangen til et fleksibelt og intelligent strømnett» [Ref. 3].

Referanser

[1]: G. H. Kjølle, “Security of electricity supply in the future intelligent and integrated power system,” in Women in Power: Research and Development Advances in Electric Power Systems, J. S. Tietjen, M. D. Ilic, L. B. Tjernberg, and N. N. Schulz, Ed. Cham: Springer, 2023, pp. 189-207.

[2]: “Research and innovation for a secure, resilient and sustainable electricity grid – FME SecurEL: position paper”

[3]: “Strategi og veikart for overgangen til et fleksibelt og intelligent strømnett«

COP30: Strømforsyning og energisystem
Et robust kraftsystem i en verden i endring

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

nettstasjon i strømnettet og vindturbiner i bakgrunnen

Kan kraftsystemet bli SF6-fritt innen 2050?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Collage of six innovation steps.

Veien til innovasjon: Teknologiutviklingssteg innen bølgekraft

José Miguel dos Santos Sousa Rodrigues
José Miguel dos Santos Sousa Rodrigues
Seniorforsker
COP30 Bioenergy icon

COP30: Bioenergi

Author Image
Author Image
Author Image
Author Image
Author Image
Author Image
Author Image
7 forfattere

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin