Høringsinnspill fra SINTEF: Kvalitative kriterier og støtteordning for Utsira Nord

Følgende høringssvar fra et samlet havvindmiljø i SINTEF ble sendt til Olje- og energidepartementet 6. januar 2023 fra SINTEF:

Det er positivt at regjeringen legger opp til tildeling av utlysningsområder basert på kvalitative kriterier, og at innovasjon, teknologiutvikling, bærekraft og kompetanseheving i leverandørindustrien vektlegges i kriteriene. Det er også svært positivt at regjeringen har mål om å utlyse Utsira Nord innen utgangen av første kvartal 2023, slik at vi raskt kommer i gang med utbyggingen av dette området.

SINTEF utarbeidet sammen med NTNU i forbindelse med Arendalsuka 2022 tre råd om hvilke politiske grep som bør tas for at Nordsjøen kan bli en løsning på klima- og energikrisen: Norge må lage et veikart med handlingsplan for fremtidens energisystem i Nordsjøen sammen med Nordsjølandene; Øke FoU-samarbeidet med andre europeiske land for å sikre verdiskaping; og Sørge for kunnskapsbaserte og inkluderende prosesser. Kunnskapsoppsummeringen Nordsjøen som løsning på klima- og energikrisen gir ytterligere detaljer og er en del av grunnlaget for våre høringsinnspill.

Oppsummert er våre viktigste innspill at:

• Det er viktig at satsingen er tilstrekkelig kraftfull. Det bør legges opp til tildeling av støtte slik at alle tre felt på Utsira Nord, total 1.5 GW, kan bli bygd ut tilnærmet samtidig.
• Kvalifiseringskriteriene bør utvides med spesifisering av søkers planer for årlige investeringer i utdanning, forskning og innovasjon. Dette inspirert av den suksessfulle FoT-ordningen innen olje og gass, og vil sikre at havvindsatsingen følges opp med FoU som vil gi økt konkurransekraft for norsk industri og en best mulig utbygging og drift av havvindparkene
• Kvalifiseringskriteriene bør også inkludere søkers planer for deling av data fra havvindparken og planer for målekampanjer og forsøk som kan gjennomføres i havvindparken. Dette for å sikre mest mulig læring og verdiskapning fra havvindparkene.
• Det bør settes tydelige miljø og klimakrav med kriterier for måling før, underveis og etter utbygging.
• De kvalitative kriteriene under «Positive lokale ringvirkninger» bør justeres slik at de samsvarer med ambisjonene om å gjøre havvind til et nasjonalt satsingsområde. En tett kobling mellom næring, industri og forskning er et suksesskriterium for å sikre innovasjonsdrevet næringsutvikling. En styrking av leverandørindustriens muligheter for å lykkes med leveranser til utbygging i Norge og internasjonalt krever en helhetlig tilnærming som beskrevet i anbefalingen fra Nasjonalt eksportråd.
• Vindparkene bør bygges med en nettilkobling som muliggjør senere tilkobling til et Nordsjønett eller til andre offshore anlegg, for eksempel forsyning av olje- og gassanlegg.

Tildelingsmodell

Høringsutkastet kan leses slik at støtte i første omgang kun vil gis til ett prosjekt på 0.5 GW. Vi har forståelse for ønsket om å kutte kostnader, men vil ikke anbefale en slik tilnærming. Vi mener det vil være mer hensiktsmessig å legge opp til at støtte kan gis til alle de tre planlagte flytende havvindparkene, totalt 1.5 GW, slik at de kan realiseres tilnærmet samtidig. En enkeltstående flytende vindpark på 0.5 GW vil gi mindre interesse i å bygge en leverandørkjede og landanlegg for sammenstilling som er nødvendig for å oppnå kostnadsreduksjoner. En tilnærmet samtidig utbygging av havvindparkene på Utsira Nord forventes også å gi en mer effektiv utbygging av nettinfrastrukturen.

Bidrag til innovasjon og teknologiutvikling (kriteriene 3A og 3B)

Det er forskningsutfordringer som må løses for å kutte kostnader, sikre en god innpassing i energisystemet, styrke norsk leverandørindustri og en bærekraftig utbygging av havvind med respekt for mennesker og natur.

Den norske modellen med tett samarbeid mellom industri og forskning har vært en suksess i petroleumsnæringen, som har sikret god forvaltning av ressursene og utvikling av en verdensledende norsk leverandørindustri. Gjennom FoT-ordningen har andelseiere i lisenser satt av midler hvert år til forskning og utvikling for norsk olje- og gassindustri. Vi anbefaler at en tilsvarende ordning etableres for havvind, forslagsvis slik planlagt investering i utdanning, forskning og innovasjon inngår som del av kvalifiseringskriteriene. Dette vil sikre at havvindsatsingen følges opp med FoU som vil gi økt konkurransekraft for norsk industri og en best mulig utbygging og drift av havvindparkene.

Kvalifiseringskriteriene bør også inkludere søkers planer for deling av data fra havvindparken og planer for målekampanjer og forsøk som kan gjennomføres i havvindparken. Dette for å sikre mest mulig læring og verdiskapning fra havvindparkene.

Foreslåtte kvalifiseringskriterier (tabell 5) kan forslagsvis utvides som vist her:

Bærekraft (kriteriene 5A, 5B, 5C og 5D)

For å sikre en bærekraftig utbygging av havvind som ivaretar sameksistens og minimerer konsekvenser for klima og miljø er det viktig med tydelige kriterier for måling før, underveis og etter utbygging. Det bør utvikles en felles plattform for slike data, som bør gjøres tilgjengelig for forskning.

Det bør settes tydelige og strenge nok miljøkrav. I kriteriene under bærekraft er miljø kun nevnt under kriterium 5B Sameksistens, og da knyttet til fiskeri og sjøtrafikk. Vi mener det blir for utydelig og svakt, og at det heller bør deles inn i tre: Miljø, fiskeri, sjøtrafikk.

Når det gjelder 5A) Klimafotavtrykk og hvilken metode som bør benyttes for å estimere klimafotavtrykk, mener vi det er viktig at man inkluderer både utbygging, drift og dekommisjonering – og videre hele verdikjeden. Metoden kan inkludere LCA/MFA, men bør også suppleres slik at også scope 3 klimaavtrykk fanges opp. Også her er data viktig. For å maksimere verdien av slike analyser er det viktig med reelle og gode data fra aktørene/utbygger når man skal dokumentere og utføre analysene. Dersom det brukes generelle data fra databaser heller enn spesifikke, vil det ikke gi samme verdi og være mindre verdt som beslutningsgrunnlag.

Positive lokale ringvirkninger (kriteriene 6A, 6B og 6C)

Havvindsatsingen er en nasjonal satsing. Vi foreslår derfor at de kvalitative kriteriene tydeliggjør dette slik at «Positive lokale ringvirkninger» endres til «Positive lokale og nasjonale ringvirkninger». Vi anbefaler videre at kriteriene tydeliggjør forventning om satsing på utdanning, forskning og innovasjon. En tett kobling mellom næring, industri og forskning er et suksesskriterium for å sikre innovasjonsdrevet næringsutvikling.

En styrking av leverandørindustriens muligheter for å lykkes med leveranser til utbygging i Norge og internasjonalt krever en helhetlig tilnærming som beskrevet i anbefalingen fra Nasjonalt eksportråd. SINTEF støtter disse anbefalingene og ser det som svært positivt at det allerede er fulgt opp med bevilgninger til deler av disse anbefalingene. Det er nå er svært viktig at det også følges opp på anbefalingene om å styrke FoU og teknologiutvikling, herunder forsterke FME NorthWind (tiltak 19), etablere European Centre of Excellence (tiltak 20) og bilaterale forskningsprogram med utvalgte land (tiltak 21). En slik satsing vil bidra til å forsterke og akselerere Norges og norske selskapers posisjon innen havvind. Tiltakene vil styrke norsk posisjon internasjonalt, og samtidig bidra til å fremme norsk sokkels attraktivitet.

Nettilkobling

Norge har planer om å bygge ut totalt 30 GW havvind. Hvor disse vil lokaliseres er stadig uavklart, men analyser vi har gjort av vindforhold og korrelasjon i produksjon mellom ulike plasseringer viser at det ut fra et kraftsystemperspektiv kan være relevant å vurdere løsninger med havvindparker både i nord og sør, og med et havnett langs norskekysten og med forbindelser til Europa. Bruk av havvind til elektrifisering av olje og gass anlegg er en annen mulighet.

Vindparkene på Utsira bør derfor bygges med en nettilkobling som muliggjør senere tilkobling til et Nordsjønett, eller til andre offshore anlegg, for eksempel forsyning av olje- og gassanlegg.

Les også:

Høringsinnspill fra SINTEF, prekvalifiseringskriterier og auksjonsmodell for Sørlige Nordsjø II