Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
  • EN
  • NO
Energi

Laboratoriet for naturlige kuldemedier

Naturlige kuldemedier er billigere å fremstille, mer energieffektive og bedre for klimaet. I laboratoriet for naturlige kuldemedier forskes det for å utnytte dette potensialet best mulig

Bilde fra laboratoriet
Bildet viser MultiTest-Rack, som er en CO2 dampskompresjon anlegg som kan brukes til å teste ulike komponenter for varmepumper eller kjølesystemer. Blant disse komponentene er varmevekslere, ejektorer, ekspandere eller kompressorer, sammen som optimal integrasjon av disse i systemene. Anlegget ble dimmensjonert til rundt 30 kW kjøling ved -8 °C (fordampingstemperatur) og 5 kW ved -30 °C.
forfatter
Ingrid Camilla Claussen
Publisert: 21. apr 2022 | Sist redigert: 6. des 2024
3 min. lesing
Kommentarer (0)

SINTEF og NTNU har en lang historie med utvikling av kjølekonsept og energisystem basert på naturlige kuldemedier. Fra ca. 1990 og fram til i dag har vi utviklet blant annet tappevannsvarmepumper, mobile luftkondisjoneringsanlegg, kuldeanlegg for fiskefartøy og kommersielle kjøleanlegg med CO2 som kuldemedium. SINTEF og NTNU har vært pådrivere og i forskningsfronten for denne utviklingen.

Teknologiutviklingen innen miljøvennlige og energieffektive kjøle- og oppvarmingsløsninger ved bruk av naturlige kuldemedier har skjedd gjennom flere tiår, og faktum er at naturlige kjølemedier som NH3, propan og CO2 allerede var i bruk før 1930-tallet. I mellomtiden har syntetiske medier blitt introdusert, i første omgang CFC-12 og HCFC-22. Disse ble bestemt faset ut gjennom Montreal-protokollen (1987) for å beskytte ozonlaget, og 10 år senere ble det også bestemt gjennom Kyoto-protokollen at HFC skulle kontrolleres på grunn av høye GWP -verdier (global warming potential). HFC ble bestemt å fases ut gjennom EU sitt F-gass-direktiv, og i Kigali endringen til Montreal-protokollen noen år senere.

Professor Emeritus Gustav Lorentzen var en nestor innen kuldeteknikk, både i Norge og internasjonalt. Han anses å ha vært instrumentell i gjenoppdagelsen av CO2 som kuldemedium, og utviklet flere patenter relatert til styring og regulering av CO2-anlegg for å oppnå konkurransedyktig effektivitet og kostnad for slike anlegg i konkurranse med HFC-teknologien som nå fases ut. Internasjonalt var han også meget anerkjent, blant annet gjennom det Internasjonale Kuldebyrået (IIR). De har også dedikert en konferanse i hans navn; IIR Gustav Lorentzen Conference on Natural Refrigerants, som arrangeres annet hvert år. Den 15. konferansen i serien arrangeres i Trondheim 13. – 15. juni 2022.

Laboratoriefasilitetene i HighEFFLab gir oss muligheter til å videreutvikle og teste ut nye løsninger for industrien. Laboratoriet for naturlige kuldemedier består av følgende installasjoner:

  • Klimarom (25 m2)
  • R744 compressor test rigg
  • JetTest-Rack (multi-ejektor test rigg)
  • MultiTest-Rack (multifunksjonell test rigg)
  • Hybrid absorpsjon-kompresjon varmepumpe (NH3-H2O)
  • R718 Compressor test rigg (Turbo2Steam)
  • Propan/butan varmepumpe

I tillegg har NTNU SuperSmartRack som er en fullverdig integrert CO2-dampkompresjonenhet for supermarked hvor industrien har er mulighet for å leie seg inn.

Bilde fra klimarommet i HighEfflab
Bildet over viser klimarommet (ClimaTest) i HighEFFLab i Trondheim. Her kan vi kontrollere både temperatur (fra -10 °C til 30 °C) og fuktighet (fra 30 % til 80 %).

Prosjekter som har tatt i bruk laboratoriefasilitetene:

HeatJet (Trottling free ejector-based CO2 heat pump) er et IPN-prosjekt som ledes av det norske selskapet WINNS og som avsluttes i 2022. Målet med prosjektet er å utvikle mer effektive varmepumper med CO2 som kjølemedium. MultiTest-Rack i HighEFFLab ble brukt i Q4 2021 for å teste forskjellige varmevekslere som kan brukes til utnyttelse av gråvann som varmepumpens varmekilde. På den måten blir varmepumpens virkningsgrad uavhengig av utendørstemperaturen. Videre tester planlegges Q2 2022 i MultiTest-Rack, med en ny ejektor som ble dimensjonert gjennom 2021 med tanke på HeatJet.

DryFiciency (Waste heat recovery in Industrial Drying processes) var finansiert gjennom EU (H2020-programmet) og ble avsluttet høsten 2021. En R718 compressor test rig har i 2021 vært på utlån hos prosjektpartner Scanship i Drammen, som har testet systemet sammen med deres tørkesystem on-site for å kunne utnyttet overskuddsenergi fra tørkeprosessen. Hovedmålet for prosjektet har vært å utnytte overskuddsenergi, gjennom å utvikle ulike varmepumpekonsept for industrielle tørkeprosesser. Dette skal bidra til å øke energieffektivitet og redusere karbonutslipp fra energiintensiv industri.

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Smarte varmtvannsberedere kan avlaste strømnettet og spare penger

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
ZEB-laboratoriet i Trondheim.

Vi bygger kompetanse innen bygningsintegrert solenergi

Roberta Moschetti
Roberta Moschetti
Seniorforsker
strømnett og trafo

Hvordan sikrer vi best mulig utnyttelse av strømnettet og dets komponenter?

Camilla Espedal
Camilla Espedal
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2026 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin