Grønn omstilling skaper muligheter for Norge i Europa

Fins det muligheter innen energi og industri som kan opprettholde Norge som bærekraftig velferdsnasjon, samtidig som vi oppfyller egne ambisjoner og internasjonale klimaavtaler i tråd med FNs bærekraftsmål?

Det spørsmålene stilte NHO i sin perspektivmelding i 2018. Med dette som bakgrunn har SINTEF sammen med NHO laget fem rapporter som svarer på spørsmålet. Og svaret er ja.

Tre mulighetsrom for grønn og lønnsom omstilling

Utfordringen er formidabel. Olje- og gass sektoren står for nær halvparten av norsk eksportverdi. Eksportverdien per sysselsatt er nær ti ganger større enn gjennomsnittet i industrien for øvrig og kjernevirksomheten sysselsetter en omfattende leverandørindustri.

Å finne de gode mulighetene for verdiskaping i 2050 nærmer seg spådomskunst. Selv de mest avanserte matematiske modellene sliter med den grad av usikkerhet dette innebærer. Her må vi stole på grunnleggende innsikt i hva som ligger fast og hva som kan styres eller påvirkes når råd skal gis. Vi forutsetter at det grønne skiftet kommer, at digitalisering grunnleggende vil endre adferd og forretningsmodeller og at naturressurser, kompetanse og kultur vil være avgjørende for om en lykkes eller ikke.

Med det som utgangspunkt har vi identifisert tre mulighetsrom i energisektoren som kan gjøre en grønn og lønnsom omstilling mulig. Alle har stort verdiskapings- og sysselsettingspotensiale, er satt sammen av et utvalg verdikjeder og bygger på en solid grunnmur av hva vi har lykkes med historisk.

Avkarbonisert olje og gass

Det første mulighetsrommet har vi kalt Avkarbonisert olje og gass og omfatter fortsatt utvikling av olje og gass ressursene, karbonfangst og lagring, hydrogen fra naturgass og flytende havvind.

Verdikjedene i mulighetsrommet er naturlig bundet sammen av at kompetansen som kreves er svært lik den som vi i dag er verdensledende på innen offshore olje og gass utvinning. Karbonfangst og lagring og konvertering av gass til hydrogen er nødvendig for å kunne selge et produkt uten utslipp. Vi trenger avkarbonisert olje- og gass om verden skal lykkes med 2 graders målet og uten utslipp kan det selges også etter 2050.

Gitt størrelsen på utfordringen med å utvikle dette mulighetsrommet er det fornuft i å søke samspill med hele verdikjeden i dette markedet, som for Norge i all hovedsak er Europa. En slik omstilling vil gjøre det mulig å hente ut mer av de resterende verdiene i olje- og gassressursene våre parallelt med at vi bygger nye næringskjeder for hydrogen og havvind.

Olje og gass sysselsetter i dag mange. Karbonfangst og lagring, hydrogen fra naturgass og offshore vindkraft vurderes å ha potensiale for å minst doble antall arbeidsplasser for mulighetsrommet totalt. En større del av verdiflyten fra olje og gass vil da gå via næringsliv og sysselsatte i de nye verdikjedene før den havner i statskassa.

Samspilt utbygging av energikrevende industri og fornybare energiressurser

Det andre mulighetsrommet bygger på en annen ressurs og kompetansegrunnmur vi har bygd velstand på allerede; Samspilt utbygging av energikrevende industri og fornybare energiressurser.

Norge har uutnyttete vann- og vindressurser, både på land og til havs, som kan temmes for å skape ny industri. Eksisterende prosessindustri kan styrkes gjennom ny prosessteknologi, digitalisering, miljøvennlig utvinning av mineraler og sirkulære materialstrømmer. Datasenter og batterifabrikker er eksempel på nye produkter det er sterk etterspørsel etter. Den globale konkurransen er tøff innen denne sektoren og vil kreve verdensledende teknologi, utnytting av digitalisering og utslippsfrie innsatsfaktorer. Her er det gode muligheter for å sikre og øke verdiskaping og beholde arbeidsplasser, men mer uvisst med hensyn til en betydelig økning i sysselsetting.

Styrket leverandørindustri

Det tredje mulighetsrommet er en Styrket leverandørindustri. Sektoren er bred og variert og sysselsetter mange, men har fellestrekk i form av fortrinn knyttet til den globale konkurransen den møter.

Norge er en liten økonomi i verdensmålestokk, men har fornybar energi, høyt kompetansenivå, høy grad av elektrifisering og stor tillit mellom aktørene i arbeidslivet som gir en god posisjon for å ta markedsandeler. Forutsetningen er at vi evner å være verdensledende og fokuserer sterkt på eksportrettede produkter og tjenester. Gode løsninger som utvikles hjemme må lett kunne tilpasses og selges globalt. Verktøyene er ekstrem utnytting av digitale teknologier for automatisering og utvikling av tjenester som følger produktenes livsløp, tilrettelegging for hjemmemarkedet som levende laboratorium og økt trykk på innovasjon og nyskaping.

Det grønne skiftet skaper en dynamikk og etterspørsel etter nye produkt og tjenester globalt vi kan utnytte. Internasjonalt pekes elektrifisering av mobilitet på som et av de største markedene framover både i form av omsetning og ansatte, et område hvor Norge har høy grad av elektrifisering både av kjøretøy og drivstoff, men hvor vi til nå ikke har lykkes med å utnytte dette for å skape økt verdiskaping.

Rapportene viser at det fins mulighetsrom for verdiskaping og sysselsetting som er store nok til å erstatte eksportverdien av olje og gass. Mulighetene gjør seg ikke selv, det er en jobb. Som et kjent sitat (Gabor/Kays) sier: Den beste måten å spå om framtiden på er å skape den.

Her kan du lese mer om mulighetene SINTEF ser for norsk industri i en grønn omstilling.