Grønn konkurransekraft: Ingen tur i parken

En ny rapport fra Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft har foreslått en overordnet strategi for å fremme grønn konkurransekraft fram mot 2030 og lavutslippssamfunnet i 2050. Arbeidet har vært ledet av Connie Hedegaard, Idar Kreutzer og sekretariatet har vært ledet av Per R. Sandberg.

7. november var Idar Kreutzer og Per R. Sandberg i Trondheim for å presentere rapporten for NTNU og SINTEF.

Les rapporten her.

Snur opp ned på det meste

Alexandra Bech Gjørv, konsernsjef SINTEF ønsket velkommen til møtet. Hun understrekte behovet for omstilling i Norge, at digitalisering snur opp ned på det meste og at vi må få kontroll på utslippene.

Hun har brukt mye tid på å sette seg inn i, og virkelig forstå Parisavtalen. Den sier at fra 2050 må sum av alle utslipp være null, og dette er et perspektiv vi må ta på alvor allerede i dag. Hun sa at rapporten til Grønn konkurransekraft har kloke betraktninger rundt finansiering og strukturelle utfordringer i Norge.

Næringsakseleratorer

Idar Kreutzer, som sammen med Connie Hedegaard har utgjort ekspertutvalget for grønn konkurransekraft, understrekte at rapporten representerer bredden, og ikke dybden innen hvert område.

Rapporten samler tråder for å se helheten og sammenhengene. Det finnes ingen «silver bullets» der ute. Løsningen ligger i de mange små og store beslutninger som samlet drar oss i riktig retning, mener Kreutzer.

Kreutzer utfordrer tanken om næringsnøytralitet, det vil si at alle næringer i Norge er underlagt de samme politiske rammebetingelsene. Han mener at de spesifikke næringsvirkemidlene drar i flere retninger. Han utfordrer til en diskusjon der vi peker ut en retning, at vi finner områder som er spesielt viktige og lovende, og få disse til å akselerere.  Staten må ta noen veivalg.

Snakke om industri- og klimapolitikk samtidig

Utvalget har mottatt 11 veikart fra ulike aktører. Flere har involvert bredt og virkelig utfordret sin næring.

Kreutzer mener at man nå for første gang kan snakke om offensiv industripolitikk og klimapolitikk samtidig. I veikartet til prosessindustrien, sier næringen at de skal være klimanøytrale innen 2045, og at de ønsker å bidra til klimaløsningen. Dette er offensivt, og bidrar til at industrien nå aktivt deltar i klimasamtalen.

Fra forskning til arbeidsplasser i utlandet

I Norge utvikler vi mange gode ideer, men de blir i stor grad snappet opp internasjonalt. Vi må bli bedre til å realisere ideene i Norge, mener Kreutzer. Her kan staten være en pådriver og aktør, ved at de bruker sin innkjøpsmakt i større grad enn i dag.

Staten har sett seg selv som en rammesetter, og aktørene får klare seg selv uten for mye statlig innblanding. Kreutzer utfordret dette. Han mener staten i større grad bør være en aktiv pådriver, ta valg og risiko i større grad.

Kreutzer fortalte at de mener det må settes inn tiltak både på tilbuds- etterspørselssiden. Vi må utvikle et offentlig innkjøpsregelverk der man stimulerer markedet ved å vurdere mer enn pris.

Statens oppgave bør ikke være å presse marginer for gårsdagens teknologi.

Men er det mulig å gjøre noe med det? Kreutzer deltok på innkjøpskonferansen i november. Her møttes innkjøpere fra Norge, offentlig sektor og leverandører. Han sa at vår desentraliserte innkjøpsmodell gjør det utfordrende å lykkes. Men han merker en holdning og vilje til å finne løsninger, som han ikke har sett før, og ble oppløftet av dette.

Nye verdiskapende arbeidsplasser

Det må skapes flere tusen nye arbeidsplasser i året som skal dekke over tapet av arbeidsplasser innen olje- og gassektoren. En tilleggsutfordring er at verdiskapingen i ett årsverk i olje/gassektoren tilsvarer 10-12 årsverk innen varehandelen. Så det handler ikke bare om antall jobber, men hvor stor verdiskaping hver av disse arbeidsplassene representerer.

Om man ser på utvikling av arbeidsplasser i Norge, så ser man at det har vært en nedgang i industriarbeidsplasser og økning i offentlig sektor. Det blir ikke mye grønn konkurransekraft av det, sa Kreutzer.

Røkke: Bra greier!

Bærekraftdirektør i SINTEF synes rapporten er «bra greier». Men han mener rapporten ikke adresserer tydelig nok hva Norge skal gjøre med olje og gass. Han synliggjorde hvordan for eksempel hydrogen fra naturgass kan dekke opp flere av eksportmarkedene Norge har for olje og gass i dag, som vi kommer til å miste.

Utvalget ble stilt spørsmål fra salen om muligheter i kabler for økt grønn energieksport. Her sa Kreutzer at en offensiv industripolitikk vil legge føringer for hvor mange kabler man skal bygge. Han sa man bør gå for en balansert løsning der industri skal veie noe tyngre enn tidligere.

Risikoaverse Norge

Kreutzer sa vi har en asymmetrisk insentivstruktur i offentlig forvaltning: Om du lykkes, får du ikke honnør for det. Om du mislykkes, får du høre det klart og tydelig. Det må være lov å feile, men det er ikke lov å ikke lære av feilene man gjør. Han mener det er et behov for kulturskifte innen risikotaging i Norge. Han etterlyste også norsk venture capital, som det finnes altfor lite av.

Norsk eksport må kraftig opp for å sikre langsiktig velstand. Dette er ikke en «walk in the park». Dette er kanskje den største omstillingen for Norge noensinne, avsluttet Kreutzer.