Gode samarbeidsmodeller kan fremme bruken av overskuddsvarme til bygningsoppvarming

Den varslede energikrisen i Europa sammen med økende andel strømproduksjon fra variable fornybare energikilder som vind og sol har gjort strøm til en verdifull vare. I Norge står husholdningene for hele 30 % av strømforbruket, og brorparten av dette går til oppvarming. Bygningsoppvarming er noe som kan dekkes med andre, mer lavverdige energibærere enn strøm, gitt at bygningene er tilrettelagt for vannbåren oppvarming.

Bruk av overskuddsvarme til oppvarmingsformål vil bidra til redusert behov av energi fra andre kilder, og dermed sikre pålitelig, bærekraftig energiforsyning til en mer overkommelig pris.

Forskningssentret HighEFF har tidligere estimert at det finnes omtrent 20 TWh overskuddsvarme tilgjengelig fra industrien i Norge, tilsvarende nesten 10 % av det totale primærenergiforbruket – og dette tallet har ikke med seg ulike urbane overskudds­varmekilder, som datasentre og store næringsbygg. Bruk av overskuddsvarme til bygningsoppvarming er mer komplisert og innebærer større risiko enn kjøp av fjernvarme eller strøm; i forhold til både investering- og driftskostnader og påliteligheten til forsyning. En studie gjennomført nylig i forskningssentret FME ZEN har vist at gode samarbeidsmodeller kan bidra til å komme over disse barrierene og fremme bruken av overskuddsvarme i områder. Studien har sett på fire eksisterende samarbeidsmodeller: direkte samarbeid via en-til-en avtaler, tredjepartseierskap, lokale energimarked, og åpen fjernvarme -modellen fra Sverige.

Åpen fjernvarme er uten tvil en effektiv tilnærming for integrering av flere overskuddsvarmekilder i et større fjernvarmenett. Tredjepartseierskap, der en ekstern bedrift tar ansvar for investering og drift av varmegjenvinningssystem, kan likevel være en bedre tilnærming for enkelttilfeller. Winns, NTE og Trøndelag Fylkeskommune er blant aktørene som ser på bruken av denne tilnærmingen. Lokale energi­marked kan være en god løsning i områder der det vil være mye lokal produksjon av strøm og varme. Direkte samarbeid er den enkleste tilnærmingen når antall aktører er få, men vil ikke nødvendigvis fremme mer utbredt bruk av overskuddsvarme like effektivt som de andre modellene.

I tillegg finnes det en rekke regulatoriske og økonomiske faktorer som kan hindre bruken av overskuddsvarme. Energiloven behandler varme og strøm svært ulikt; mens nettselskapene er forpliktet til å tilby plusskundeordning til en strømkunde som produserer egen energi, finnes det ingen tilsvarende ordning for varme. Det finnes ingen rammeverk for prising av overskuddsvarme, og heller ingen andre ordninger som støtter etablering av næringsvirksomhet med overskuddsvarme tilgjengelig i nærheten av potensielle brukere for varmen.

Gode demonstrasjonsprosjekter, med følgende positiv mediaoppmerksomhet er viktige for å få flere prosjekter realisert – noe som vil naturlig bidra til utvikling av et marked og samarbeidsmodeller som fremmer bruken av overskuddsvarme. Her har forskningssentre som FME ZEN en viktig rolle.

• Finn ut mer i FME ZEN rapporten: Overskuddsvarme som varmekilde. Barrierer og drivere for økt bruk av overskuddsvarme til bygningsoppvarming

Les også