Gode muligheter for produksjon av fornybar energi på Flytårn-området

Bærum kommune har vedtatt at den tidligere flyplassen Fornebu skal være etablert som nullutslippsområde innen 2027. Ill.: Google Maps/Bærum KommuneFornebuområdet ble våren 2018 utpekt som testområde for reduserte utslipp av klimagasser. I «Klimastrategi 2030» er det beskrevet at Fornebu skal etableres som nullutslippsområde innen 2027. I årene fram til da skal det bygges klimavennlig både i offentlig og privat regi. ZEN-piloten Fornebu er i praksis to ulike pilotområder; Flytårnet og Oksenøya. Flytårnet er i en tidlig planfase og skal utformes i tråd med kommunedelplanen for Fornebu og nytt planprogram for Flytårn-området.

Flytårnet ligger ved en av tre planlagte T-banestasjoner. Profilen til dette området er utdanning og kunst. Kommunen ønsker at dette lokalsenteret skal inneholde ungdomsskole, bibliotek, kunst og kultur. Alle eksisterende bygninger i området beholdes.

Har undersøkt tre utviklingsscenarioer

Tre utviklingsscenarioer for energieffektivitet og energiproduksjon i bygningene på stedet er undersøkt i forhold til ZEN nøkkelindikatorer for energi og effekt. Alle bygningen i alle tre scenariene er tenkt tilkoblet fjernvarmenettet og benytter fjernvarme til å dekke alle behov knyttet til oppvarming av rom og varmt vann.

Hensikten med å sammenligne tre scenarioer – minimum, medium og maksimum – har vært å gi et innblikk i elektrisitets- og varmelastprofilene til piloten Flytårnet for energieffektivitet og generering av energi fra solceller.

Når det gjelder energi, som omfatter elektrisitet, fjernvarme og lading av elbiler, viser resultatene at netto energibehovet (importert minus eksportert energi over et kalenderår) reduseres med om lag en femtedel i medium-scenarioet og en tredjedel i maksimum-scenarioet sammenlignet med minimum-scenarioet. Reduksjonen er et resultat av (1) redusert etterspørsel etter varmeenergi, (2) redusert elektrisitetsbehov og (3) økt lokal produksjon av elektrisitet.

Den installerte kapasiteten til solcellene i maksimum-scenarioet er nesten tidoblet i forhold til kapasiteten i minimum-scenarioet, noe som fører til 921 og 9 062 MWh generert i henholdsvis minimum- og maksimum-scenarioet. Egenforbruk av energi skapt fra solceller synker dermed fra 100 % i minimum-scenarioet, til 70 % i medium- og 55 % i maksimum-scenarioene, mens egenproduksjonen øker fra henholdsvis 5 % til 25 % og 28 %.

Egenkonsum foretrekkes fremfor eksport, for inntekten fra eksport inkluderer bare markedsprisen og et lite insentiv, mens sparing fra import inkluderer markedsprisen, nett-tariffer og skatt. Basert på de tre scenarioene kan vi si at det er gode muligheter for produksjon av fornybar energi i flytårn-området. Av de tre viser medium-scenarioet seg å være det beste alternativet for produksjon av solenergi, fordi det gir et godt kompromiss mellom egenforbruk og egenproduksjon.

Når det gjelder effekt, er de elektriske topplastene i medium- og maksimum-scenarioene 5 % lavere enn i minimum-scenarioet, og toppvarmelastene er henholdsvis 12 % og 23 % lavere. Toppeksporten er 14 % og 88 % høyere enn toppimporten i henholdsvis medium- og maksimum-scenarioene. Dette betyr at i disse scenarioene er det toppeksporten som bestemmer tilkoblingskapasiteten til det elektriske nettet, ikke toppimporten.

Metode

Flytårn-området som ZEN-pilot gir Bærum kommune en mulighet til å teste ut en byutviklingsplan med ambisiøse bærekraftsmål. I denne ZEN-casen testet vi tre scenarier, minimum, medium og maksimum, som å undersøke energiytelsen til Flytårn-området avhengig av energieffektivitetsnivåer og produksjonskapasitet på stedet.

Det elektriske energibehovet og varmeenergibehovet til Flytårnet ble beregnet med statistiske modeller basert på historiske målte data for den norske bygningsmassen og av elektriske kjøretøy, mens strømproduksjonen til et solcelleanlegg på stedet ble beregnet ved hjelp av PVGIS-verktøyet.

ZEN-definisjonen

Flytårnet ZEN Case «Energi og effekt på Flytårnområdet/Fornebu» bygger på utviklingen av ZEN-nøkkelindikatorer. Disse indikatorene tar sikte på å gi interessenter og interesserte parter kortfattet informasjon om energibehovet og -produksjonen til et område, og dets topplast og eksport, både relatert til elektrisitet og varme.

Dessuten gjør indikatorene det mulig å sammenligne energiytelsen til forskjellige nabolag, og gir dermed en referansemåling (benchmark) for å identifisere styrker og mangler ved nettstedene. 

Fakta om FME ZEN

Forskningssenter for nullutslippsområder i smarte byer (FME ZEN) skal utvikle løsninger for framtidens bygninger og byområder som bidrar til at nullutslippssamfunnet realiseres.

FME ZEN ble etablert i 2017 av Norges forskningsråd. NTNU ved Fakultet for arkitektur og design er vertsinstitusjon og leder senteret med SINTEF Community og SINTEF Energi som ledende forskningspartnere. Senteret består av 30 partnere fra næringsliv og offentlig virksomhet, samt ni piloter.