Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

GEMINI: Dråpeforskning kan gi bedre værmelding

Mer presise værmeldinger og klimamodeller kan bli resultatet.

Forfattere
Øivind Wilhelmsen
Seniorforsker
Publisert: 9. mai 2016 | Sist redigert: 18. mar 2025
1 min. lesing
Kommentarer (0)

Men egentlig har forskerne studert ørsmå vanndråper.

– Vann fordamper hele tiden fra hav, elver og innsjøer. Deretter dannes skyer i atmosfæren. I skyene formes bittesmå dråper som etter hvert faller ned som regn når de har vokst seg store nok. Hvor hurtig disse prosessene skjer, hvor store skyene blir og når regnet faller er alt avhengig av hvordan masse og energi transporteres over vannoverflater, forklarer  forsker Øivind Wilhelmsen ved SINTEF Energi.

Noe av usikkerheten i værmeldinger og klimamodeller ligger altså akkurat i den grunnleggende forståelsen av disse transportprosessene, som inntil nå har manglet.

Les hele intervjuet med Øivind i GEMINI.

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin