Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

Mine forventninger som SINTEFs nye trainee i Brussel

Forfattere
Randi Hugnes
Publisert: 19. sep 2019 | Sist redigert: 20. mar 2025
3 min. lesing
Kommentarer (0)

2 september startet jeg som trainee ved SINTEFs Brusselkontor. Etter å ha studert EU og Europa i fem år fra Norge, skal det bli spennende å observere og ta del i SINTEFs arbeid med å ivareta sine interesser i Brussel. Mine studier har gitt meg god innsikt i hvordan politikk, lover og regler utformes i Europa. Det skal likevel bli annerledes å oppleve dette fra innsiden.

Hvorfor jeg søkte som trainee i Brussel

Stillingen som trainee i SINTEF gir meg en unik mulighet som nyutdannet Europaviter til å få arbeidsrelevant erfaring, og styrke min personlige og karrieremessige utvikling. Jeg vil få mulighet til å arbeide med saker som engasjerer meg, samt møte og bli kjent med andre norske og internasjonale aktører.

En ny arbeidshverdag

Mine første uker på kontoret har allerede bydd på mange spennende oppgaver og møter. Det er tydelig at SINTEF er aktive i sitt arbeid, har god kontakt med andre aktører her nede og jobber fokusert for å nå sine målsettinger.

I tiden fremover gleder jeg meg til å lære mer om hvordan SINTEF søker og bringer inn nye forskningsmidler fra EU. Jeg ser også frem til å få innsikt i hvordan SINTEF jobber for nasjonale interesser. Med dette håper jeg å forstå hvilke idéer og strategier som ligger til grunn for organisasjonens arbeid.

En del av mitt arbeid vil være å hjelpe forskere i Norge med å se hvilke finansieringsmuligheter og aktuelle prosjekter som finnes i EU. Gjennom dette arbeidet forventer jeg å opparbeide meg solid kunnskap om EUs nåværende og fremtidige rammeprogram for forskning og innovasjon. Rammeprogrammet Horisont Europa erstatter Horisont 2020, og vil som sin forgjenger bidra til å forene de beste forskningsmiljøene i Europa. Min nye arbeidshverdag innebærer også samarbeid med praktikantene til NTNU og Universitetet i Bergen, som vi deler kontorlokaler med.

Livet i Brussel

Her i storbyen har jeg allerede møtt mange hyggelige mennesker, blant andre trainees og praktikanter som jobber ved de andre norske Europakontorene. Det er mange som er i samme situasjon som meg, som ønsker å bli kjent med nye mennesker og gjøre det beste ut av de månedene vi er her. Sammen med andre har jeg utforsket byen nærmere. Jeg har fått sett praktfulle Grand-Place, som står på UNESCOs verdensarvliste, og Atomium, som er et kjent symbolbygg i Brussel.

Forventninger til praksis hos SINTEF i Brussel

Dette er den andre gangen jeg flytter til utlandet for en kortere periode, og jeg anbefaler det virkelig til alle. Å få bo i en Europeisk storby og være en del av et internasjonalt miljø, er en fantastisk opplevelse. Jeg ser for meg at de neste månedene kommer til å by på både utfordringer, muligheter og fornøyelser. Brussel er en svært levende by og det er mye å finne på. Dessuten er det kort reisevei til andre Europeiske land og storbyer, som Paris og Amsterdam.

Politikere, forskere og lokale bedrifter må jobbe sammen for sirkulær økonomi

Veien videre

Når jeg ved årsskiftet returnerer til Norge, ønsker jeg å sitte igjen med mye kunnskap om hvordan SINTEF og andre norske aktører arbeider sammen i Brussel. På samme tid håper jeg at jeg har fått meg gode venner og bekjentskaper fra flere land. Jeg vet enda ikke hva 2020 har å by på, men jeg er overbevist om at trainee-oppholdet i SINTEF vil gi meg en stor dose motivasjon til å ta fatt på arbeidslivet i Norge eller utlandet.

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin