Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

Forskningens plass i nettselskapene

Nettbransjen står overfor store utfordringer de må håndtere. Å delta i forskningsprosjekter og ta i bruk nye løsninger kan bidra til å løse noen av dem.

Per-Oddvar Osland
Per-Oddvar Osland
Forfattere
Hanne Strypet
Kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 3. mai 2023 | Sist redigert: 11. des 2024
4 min. lesing
Kommentarer (0)

Samtidig er det ofte en bøyg for nettselskaper å ta i bruk nye løsninger fra forskningsresultater og innovasjonsprosjekter i vanlig drift.

– Gevinstrealisering er utfordrende, men det er her vi har størst potensiale, sier Per-Oddvar Osland, ny i rollen som Glitre Netts nye forskningsleder og ny representant i CINELDIs styre. Han utdyper:

– Det er mange spennende områder å forske på, men det å få tatt resultatene i bruk er krevende. Det hjelper at selskapene selv er med på utviklingsprosjektet, for da ser man tydeligere gevinsten og har et eierskap til løsningen.

Osland mener at et stort forskningssenter som CINELDI er viktig for utviklingen av strømnettet fordi det dekker fagområdet bredt og har mulighet til å ta opp mange ulike aspekter.

– Vi trenger sentre som CINELDI der man har en mer langsiktig satsing og som bygger solide miljø. Det er en forutsetning for å utvikle strømnettet på en god måte, noe som er essensielt for å lykkes med det grønne skiftet, mener Osland.

Profesjonalisert forskningsoppfølging

Etter sammenslåingen mellom Agder Energi Nett og Glitre Energi Nett, er Glitre Nett nå blitt Norges nest største nettselskap etter Elvia. De har en stor FoU-portefølje med rundt 30 store og små prosjekter å følge opp. Da er det nyttig med en egen person som er dedikert til oppgaven. Med en forskningsleder blir selskapet mer profesjonelle når det kommer til å velge de riktige prosjektene de skal gå inn i, gjennomføringen av dem, kommunikasjonen underveis og til slutt å realisere resultatene.

Glitre Nett har god erfaring med å delta i FoU-aktiviteter, men i en hektisk hverdag er det lett for at driftsoppgavene går foran forskning og utvikling.

– Deltakelse i forskningsprosjekter er både viktig og nyttig for oss som nettselskap. På denne måten får vi gjennomført aktiviteter som vi ellers ikke hadde hatt tid og penger til å prioritere. Forskningsdeltakelse er en viktig del av å kunne utvikle et nettselskap, slår Osland fast.

Han ser hvor viktig det er å løfte blikket og frigjøre tid til forskningsprosjekter slik at man ikke fortsetter i samme vante spor. Uten utvikling og nye ideer vil ikke nettbransjen gå framover.

Kunnskap og holdningsendring

Nettkapasitet, spenningskvalitet og effektiv nettdrift er blant de mest fremtredende utfordringene for nettselskapene.

– Vi må ha nok nett til å elektrifisere Norge. Man kommer ikke unna å bygge nytt strømnett, men vi må også bruke nettet vi allerede har på en smartere måte. Dette er en gulrot for bransjen; her er det nemlig penger å spare. I tillegg er det er store miljøgevinster ved å unngå å bygge for mye nett, sier Osland.

Løsningen på kapasitetsutfordringen er sammensatt, men kunnskap og velfundert innsikt i hva som hjelper og hva som ikke gjør det, er en del av det.

– For å løse utfordringene trenger vi også en holdningsendring der nettselskapene og beslutningstakere er villige til å se med nye øyne på risiko ved nettdrift. Nettet er robust, og vi skal ha gode marginer, men har vi egentlig alt for gode marginer slik vi drifter i dag? spør Osland.

Med mer innsikt er det mulig å drifte strømnettet hardere uten å ta mer risiko. Dagens tilgang på data er mye større enn for bare sju-åtte år siden. Det gir et godt grunnlag for å optimalisere og planlegge nettutbygging.

Tall og data har alltid vært viktig for Osland. Han har en utdanning innen industriell matematikk fra NTH, nå NTNU. Før stillingen som forskningsleder i nye Glitre Nett var han avdelingsleder for Analyse i Agder Energi Nett.

– Jeg liker å finne sammenhenger og mønstre. Dataanalyse er en viktig del av både forskningen og utviklingen av nettet. Smarte strømmålere gir oss god tilgang på data som gir oss innsikt i eksempelvis tilstanden i nettet, feilsituasjoner, energiforbruk, jordfeil og spenningskvalitet, sier Osland.

workshop der mennesker sitter rundt bord og samarbeider, med CINELDI-roll-up i forgrunnen
Per-Oddvar Osland deltok på CINELDIs workshop for partnere i prosjektet.

Langsiktig forskning

Osland har jobbet tett på forskningsprosjekter i flere år, blant annet CINELDI, der han har vært involvert i flere av pilotene. 17. og 18. april deltok han på CINELDIs workshop, der innovasjon og hvordan forskningsresultater kan tas i bruk var tema.

– Slike workshoper der man deler innsikt og kompetanse er nødvendig for å få til fremtidens strømnett. Jeg liker å jobbe med folk. Det er gøy når forskjellige fagfolk samles og bidrar på det de kan best. Summen blir mye bedre enn man får til enkeltvis, sier han.

Ved å være åpen for å tenke nytt, lytte til andres forslag og diskutere ideer og nye tanker kan man komme frem til de beste løsningene for strømnettet vårt.

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin