Forskningen skal gi verdiøkning

CINELDI legger stor vekt på innovasjon og kommersialisering. Forskningen skal gi verdiøkning ved at resultatene tas i bruk av andre, ikke minst nettselskaper og leverandører.

• Denne teksten ble først publisert i Energiteknikk Nr. 7 – 2019

I 2024, ved utløpet av programperioden for CINELDI, skal det presenteres en liste på minst femti slike potensielle innovative forskningsresultater.

– Vi skal da kunne fortelle en innovasjonshistorie om nytteverdien av det CINELDI har gjort disse åtte årene, sier Grete Coldevin. Hun leder komiteen i CINELDI som har ansvaret for innovasjon og kommersialisering. Til daglig er Coldevin sjef for Smartgridsenteret (The Norwegian Smart Grid Centre). Det er et nasjonalt kompetansesenter for innføring av ny teknologi, digitalisering og økt fleksibilitet i kraftsystemet i Norge.

Coldevin fremholder at forskningsresultatene fra CINELDI går to veier. De skal prøves ut mot annen type forskning internasjonalt, altså kunne tas i bruk av forskere. Resultatene skal også være til nytte for andre brukere, eksempelvis nettselskaper, myndigheter og leverandører av IKT og elektroniske komponenter.

Ambisjoner om nytteverdi

– Allerede i starten av CINELDI var vi opptatt av å lage en ambisjon om hvilken nytte forskningen skal ha, og ikke vente med dette til halvgått løp. En liste over ulike typer forskningsresultater som kan ha et innovasjonspotensiale, er laget av CINELDI sin ledergruppe og teamet i de seks arbeidspakkene.

Som eksempler på slike potensielle forskningsresultater nevner Coldevin simuleringsmodeller, algoritmer som implementeres i styringssytemer, risikobaserte planleggingsmetoder og «use case» for fremtidens digitale nettstasjoner.

Systeminnovasjon

– Potensialet for innovasjon og kommersialisering er stort, og vi har en lang liste over mulige forskningsresultater. I tillegg har vi det vi kaller for systeminnovasjon. Det handler om den samlede virkningen av nye metoder og løsninger på distribusjonsnettet i Norge.

Smartgridsenteret som Coldevin er leder for, har siden etableringen i 2010 samlet forskere og fagpersoner fra industrien som er opptatt av smarte nett eller smartgrid, et begrep som den gangen dukket opp internasjonalt og skapte stor oppmerksomhet. Også den forestående utrullingen av AMS var noe av bakgrunnen for etableringen av senteret.

AMS som byggesteiner

– Vi så AMS-målere som en av flere byggesteiner i det som ville bli en smartere overvåking og styring av kraftsystemet, og at smartgrid ville være selve navet i en utvikling preget elektrifisering av transportsektoren, distribuerte energiressurser og nye løsninger for å la aktører være aktive i energimarkedet med ulike former for fleksibilitet.

Men data fra smartmålerne skulle vi få langt mer informasjon om det reelle strømforbruket til folk, men også om kapasiteten og tilstanden i nettet, sier Coldevin. – Vi trenger å samle aktørene rundt et bord å lage en møteplass for forskere og fagfolk fra nettselskap, leverandører, IKT-selskaper og standardisering. Smartgridsenteret er en medlemsforening, og mange medlemmer er også partnere i CINELID. – Vi er et lavterskeltilbud for informasjon om utvikling mot et smartere nett.

Kompetansesenter

Coldevin viser til at The Norwegian Smartgrid Centre er et nasjonal kompetansesenter for smartgrid. Virksomheten omfatter promotering av forskning, undervisning, test- og demoprosjekter for næringsutvikling. – Langt på vei har vi felles målsettinger med CINELDI, og senteret har synliggjort behovet for opprettelse av CINELDI. Vi er i tillegg opptatt av andre forskningsprosjekter som dekker andre tema enn det som ligger innenfor CINELDI.

Rolle som pådriver

Coldevin forteller at Smartgridsenteret var en viktig pådriver for å få etablert Smartgridlaboratoriet i 2014, blant annet ved å bistå NTNU og SINTEF i prosessen med å søke om midler. Og viktigst av alt, senteret har bygget opp «Demo Norge for smartgrids» som en arena der nettselskaper deler erfaringer fra konkrete test og pilot-prosjekter sammen med Smartgridlaboratoriet.

Strategidokument

I 2014 utarbeidet senteret en strategi for forskning innenfor smarte nett, basert på innspill fra nettselskapene om hva det bør forskes på. Ifølge Coldevin har Energi Norge gjort seg nytte av dette strategidokumentet i den årlige vurderingen av nye forskningsaktiviteter opp mot Forskningsrådets årshjul.

– Den gangen var forskningssenterne for miljøvennlig energi etablert, og mange etterlyste et slikt FME-senter for smarte nett. Da det skulle utlyses nye FME-sentre, fikk NTNU og SINTEF støtte fra Smartgridsenteret og deres nettverk i forbindelse med søknaden til Forskningsrådet om å få opprettet der som skulle bli CINELDI i 2016.

Stor interesse

– Er nettselskapene opptatt av smartgrid?

– Ja, og det ser vi tydelig på oppslutningen om Smartgridkonferansen, som vi arrangerer hvert år sammen med Energi Norge. i starten i 2011 samlet konferansen et syttitalls deltakere, siden har tallet gradvis økt, og i september var vi nærmere 300 deltagere. Interessen er stor, også etter at AMS er på plass.

Coldevin mener den økte interessen for smarte nett har sammenheng med de to utviklingstrekkene som nå preger energibransjen; elektrifisering og digitalisering.