Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

Forsker for sikker håndtering av CO2

Du vet hva som skjer om du koker pølsene i stedet for å trekke dem? Ja, de sprekker. Det samme kan skje i rør som transporterer gass. SINTEF Energi forsker for å unngå dette.

Forfattere
Svend Tollak Munkejord
Sjefforsker
Publisert: 27. mai 2015 | Sist redigert: 14. mar 2025
3 min. lesing
Kommentarer (0)

For å dekke hele verdens energibehov vil vi være avhengige fossile energikilder i mange år fremover. Derfor må vi i overgangen til fremtidens lavkarbonsamfunn fange CO2 fra olje og gassutvinning, transportere og lagre denne.

I dette korte filmklippet lagd av Magnus Aashammer Gjennestad ser du preliminære resultater fra en prototypsimulator vi har laget som regner i 2D både på CO2 og andre stoff. Filmen viser strømningshastighet (piler) og temperatur (blått er kaldt og rødt er varmt) av nesten ren CO2 som strømmer ut idet det oppstår en sprekk i en tank. Til å begynne med er det høyt trykk (10 MPa), og væske i tanken. Gassen utenfor er luftlignende og ved atmosfærisk trykk. Det er også plassert en vegg utenfor tanken. Fra videoen sees det at væsken i tanken fordamper og utvider seg idet den strømmer ut og blir veldig kald. Det at innholdet i tanken strømmer ut, fordamper og utvider seg skaper en trykkbølge. Fra videoen sees det også at den luftlignende gassen varmes kraftig opp idet denne trykkbølgen treffer veggen utenfor.

For å lykkes med CO2 fangst, transport og lagring (CCS) er alle bitene i puslespillet viktig. I prosjektet 3D multifluid flow, som er finansiert av basisbevilgningen til SINTEF Energi, jobber vi med den biten av puslespillet som handler om trygg CO2-transport. Finn ut mer om prosjektet her.

De beregningsmetodene som brukes i dag for naturgassrør fungerer ikke for CO2. I dag er derfor eneste mulighet å teste rørene som skal transportere CO2 i fullskala forsøk. Det betyr at man sprenger et rør på over 100 meter, som er dyrt og lite effektivt.

Derfor utvikler vi andre metoder.

Vår spesialitet er å kombinere nøyaktige beregninger av strømning og stoffegenskapene til CO2 i blanding med andre stoff. I tillegg utvikler vi robuste og nøyaktige numeriske metoder. Det er få forskergrupper som driver med dette i verden.

Vår innsats er et skritt på veien til nøyaktig å kunne beregne det som skjer, slik at man kan bygge ut sikre og effektive CO2-transportsystemer i full skala, og dermed bidra til de nødvendige reduksjonene i CO2-utslipp.

48 norske forskningsinstitutter mottar statlig basisfinansiering. SINTEF Energi AS er et av disse instituttene. Basisfinansieringen brukes til aktiviteter som bidrar til langsiktig kunnskapsutvikling og er med på å utvikle fremtidens forskningsområder. Her er et eksempel på et prosjekt som er finansiert gjennom basisfinansieringen: 3D Multifluid Flow.

 

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin