Påskemorgen slukker sorgen – til evig tid, har vi blitt fortalt siden 1843, da denne salmen ble til fra Grundtvigs hånd. (Men jeg tror ikke noe på det, det har ingen sjanse mot Jascha Heifetz i andre satsen av Felix Mendelssohn Bartholdys fiolinkonsert for eksempel.)
Eller andre sanselige opplevelser i påskefjellet som å bestemme seg for å hive ut oljekaminen fra hytta. Installert i det glade 70-tallet, og siden omtalt i euforiske ordelag i familien: jevn varme, enkel betjening og man trengte ikke lengre helga på å få hytta gjennomvarm.
Når jeg sitter her en påskemorgen og tenker over energisystemet på hytta så er dette et godt bilde på energirevolusjonen vi må gjennomføre globalt.
Petroleumsalderen fordrev bioenergien på hytta
Ovnen ble montert i en nisje i peisen på stua hvor veden ble stablet. Petroleumsalderen fordrev bioenergien, vi hadde også parafinfyrte skorsteinsovner hvor eksosgassen gikk rett ut i rommet og lyset på hytta var levert av parafinlamper.
Busserullene, Mariusgenserne og kinnskjegget stinket parafinos og petroleum- det oppdaget vi når vi kom til byen igjen, høye på uforbrente parafinrester.
Busserullene, Mariusgenserne og kinnskjegget stinket parafinos og petroleum- det oppdaget vi når vi kom til byen igjen, høye på uforbrente parafinrester.
Senere fikk vi gassfyrt katalysatorovn for romoppvarming. Forbrenningsprosessen i slike porøse media ble til et kapittel i doktoravhandlingen min, sorgene med parafinos og dårlig innemiljø virket slukket.
Så kom solcellepanelet…
Vi byttet ut parafinlampene med gassfyrte lamper som ga et blendende hvitt lys og hveste som en katt presset inn i et hjørne. Den evindelige hvesingen ble imidlertid for meget for min salige mor og det ble kjøpt inn et solcellepanel og batteri for lagring av energi i de solrike vintermånedene.
Snart ble det og kjøpt et TV-apparat som gikk på solstrøm, på sommeren. På vinteren hadde vi hverken elektrisk lys eller fjernsyn. Helt uakseptabelt selvsagt, og et strømaggregat dukket plutselig opp i uthuset. En tidlig type med en kassemontert Fichtel und Sachs viftekjølt mopedmotor som ytet 1hk, dvs 0,736 kW.
Veksle mellom 12v solstrøm til 220v
For å ha fleksibiltet mellom fornybar solstrøm og fossil kraft ble det samme elektriske systemet brukt som vi hadde for solstrømmen, easy does it. En utførlig liste over ting man måtte gjøre for å veksle fra 12v solstrøm til 220v ble utstedt og gjort kjent for alle brukere av fjellhytta. Det innebar for eksempel å koble fra alle 12v uttak og koble fra sikringsboksen for solstrømanlegget hver gang vi skulle ha ordentlig strøm.
Dette fungerte bra helt til kommunikasjonssvikt førte til at far startet aggregatet med 220volt mens moderen satt inne og hørte på radio.
Dette fungerte bra helt til kommunikasjonssvikt førte til at far startet aggregatet med 220volt mens moderen satt inne og hørte på radio. Den stakkars Kurér radioen formelig eksploderte midt i meldinger om fiske og Oslo børs, og skremte vettet av henne.
Velkommen Internet of things på høyfjellet
Derved exit to strømforsyningssystem og det ble investert i nettutbygging og elektrisk anlegg, med dette kom også innlagt vann og panelovner og alle parafinremedier ble pyntegjenstander eller forvist til uthuset. Unntatt parafinkaminen, den er jo så god å ha.
Men for fire år siden ble kjøkkenet etterisolert og det ble installert et avansert varmestyringssystem. Internet of things har nådd høyfjellet og varmesystemet på hytta er nå en app i min mobiltelefon. Og på uthusveggen står det en stor blå kontakt for lading av bilen, hyttekonseptet er blitt mer bærekraftig.
Når jeg sitter her en påskemorgen og tenker over energisystemet på hytta så er dette et godt bilde på energi- og klimarevolusjonen vi må gjennomføre globalt.
Hytta har gått fra å være biomasse fyrt (bygd 1936) til å bli fullstendig fossilbasert til igjen å bli basert på fornybar energi. Til og med transporten til og fra hytta er fornybarbasert. Og vi har bygd ut nettet for strømoverføring og IT løsninger, det er kanskje på tide å vurdere et solcelleanlegg igjen.
Og slik må det bli i en verden som bekjenner seg til Parisavtalen. Jeg prøver å finne ut hvilke ulemper omleggingen har medført i mitt mikrokosmos i påskefjellet og finner ingen ulemper.
Ringen er sluttet: Bjørkeveden er tilbake!
Helse, miljø og sikkerhet er også betydelig forbedret uten en konstant parafinos og eksploderende radioer eller øredøvende petromaxlamper. Det ultimate eksempelet på energirevolusjonen på hytta er når igjen nisjen i peisen på stua blir fylt med bjørkeved, nå blir det biogen CO2 som kommer fra peisen og ikke fossilbasert CO2 – ringen er sluttet.
Idet jeg tapper av den siste olje fra kaminen tenker jeg at det er dette som slukker sorgen- overgangen til et mer bærekraftig energisystem. Og måtte den dagen komme snart- gjerne på en påskemorgen for min del.
Kommentarer
Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!