Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

Energipris fra tankesmia «Grønn Fase» – er du kandidat?

Idéen kan være alt fra en revolusjonerende, teknologisk løsning for hvordan man kan produsere miljøvennlig energi.

Forfattere
Astrid Benedicte Lundquist
Seniorkonsulent
Publisert: 18. feb 2016 | Sist redigert: 18. mar 2025
2 min. lesing
Kommentarer (0)

elementer Tankesmia Grønn Fase deler i 2016 ut 50 000 kr til beste idé eller konsept som fremmer miljøvennlig energi, der studenter og stipendiater ved høgskoler og universitet i Norge kan delta.

Hva kan idéen være?

Idéen kan være alt fra en revolusjonerende, teknologisk løsning for hvordan man kan produsere miljøvennlig energi. Eller en idé om hvordan man kan endre folks engasjement med fornybar energi eller energisparing. Den kan godt være knyttet til eget master- eller doktorgradsarbeid, men det er ikke en forutsetning. Det sentrale er at konseptet kan sies å være nyskapende, og at det er gjennomførbart.

Søknadsfristen er 1. april 2016 – Hvordan du kan søke – se informasjon på Grønn Fases nettsider.

I 2016 deles prisen ut for fjerde og siste gang. Det gjøres under Norges Forskningsråds Energiforskningskonferanse 26. mai, av olje- og energiminister Tord Lien.

Prisvinnere i 2014

Even H. Larsen og Guro G. Seim, masterstudenter ved NTNUs entreprenørskole, som sammen utgjør studentbedriften MorphoSolar.

De hadde utviklet en solgrill, som er på kommersialiseringsstadiet, samtidig som de jobbet med å utvikle prototyper.

Tor Haakon Bakken, PhD-student ved CEDREN, og forsker ved SINTEF Energi AS. Han mottok prisen for sin idé om å utnytte energien fra varmtvann i bygninger.

Prisvinnere sammen med olje- og energiministeren
Prisvinnerne Even Hansen og Tor Haakon Bakken sammen med Olje- og energiminister Tord Lien. Foto: Grønn Fase

Olje- og energiminister Tord Lien vektla i sin tale viktigheten av forskning og utvikling, og arbeid for å skaffe ny kunnskap for å løse klimautfordringen. Han roste deltakerne både ved sommerskolen og i konkurransen, for deres sterke engasjement for en svært viktig sak. «Regjeringen har høye ambisjoner for Norge som kunnskapsnasjon. Forskning og utvikling er fundamentalt for å utvikle kunnskap og teknologi som kan bringe verden i riktig retning – også på fornybar-feltet. Grønn Fases energipris har en viktig rolle når det gjelder å motivere studenter og PhD-kandidater til å realisere ideer og ta kreative idéer på feltet videre.»

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin