Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

Energieffektivitet: Hvordan frigjøre 20 TWh konfliktfri energi

Det finnes allerede løsninger for å gjøre norsk industri mer effektiv og frigjøre store mengder energi på en måte som i stor grad er konfliktfri. Hvorfor blir da energieffektivisering ikke implementert raskere?

En gruppe mennesker deltar i en konferanse i et auditorie.
Forfattere
Petter Egil Røkke
Forskningssjef
Publisert: 5. mai 2023 | Sist redigert: 6. des 2024
5 min. lesing
Kommentarer (2)

FME HighEFF avholdt sitt årlige konsortiemøte 2023 denne uka. Den første dagen var en konferanse som var åpen for allmennheten, med diskusjoner rundt temaet: «Energieffektivisering: Slik vil industrien frigjøre 20 TWh konfliktfri energi».

Konferansen startet med taler fra meg selv, Petter Røkke, leder for FME HighEFF; Toril Svaan, representant for Olje- og energidepartementet; og Alexandra Bech Gjørv, administrerende direktør i SINTEF.

Toril Svaan (Norsk olje- og energidepartement)
Toril Svaan presenterer Olje- og energidepartementets perspektiv.

Deretter presenterte to medlemmer av Energikommisjonen en oppsummering av Kommisjonens konklusjoner. Arve Ulriksen (Mo Industripark) og Liv Monica Stubholt (Selmer) holdt en engasjerende presentasjon der de blant annet understreket viktigheten av å utnytte overskuddsvarme som ressurs.

Arve Ulriksen (Mo Industripark) og Liv Monica Stubholt (Selmer)
Arve Ulriksen (Mo Industripark) og Liv Monica Stubholt (Selmer) oppsummerer konklusjonene i Energikommisjonens sluttrapport.

Politisk debatt

Deretter inntok en gruppe politikere scenen for å diskutere hvordan energieffektivitetstiltak kan iverksettes raskere. Deltakerne var Lars Haltbrekken (SV), Mari Holm Lønseth (H), Terje Settenøy (FrP) og Per Olav Hopsø (Ap). Moderator var Mari Greta Bårdsen (SINTEF Energi).

Deltakerne var stort sett enige om at regelverket må justeres for å oppnå raskere fremgang innen energieffektivitet. De var også enige om at samarbeidet mellom bransjer må forenkles, spesielt bransjer som ikke vanligvis samarbeider med hverandre. Selv om de stort sett var enige om hovedtrekkene, var det forskjeller i meningene om hvordan myndighetene bør stimulere en raskere overgang til bedre energieffektivitet.

Mari Greta Bårdsen (SINTEF Energy Research), Lars Haltbrekken (SV), Mari Holm Lønseth (H), Terje Settenøy (FrP) og Per Olav Hopsø (Ap).
Mari Greta Bårdsen (SINTEF Energi) leder en politisk debatt med Lars Haltbrekken (SV), Mari Holm Lønseth (H), Terje Settenøy (FrP) og Per Olav Hopsø (Ap).

Industri- og vitenskapssesjoner

Resten av den første dagen besto av flere sesjoner, hver med en vitenskapelig presentasjon og flere bidrag fra industrien. For eksempel snakket Hanne Kauko, seniorforsker i SINTEF, om industrien som fleksibilitetsleverandør; det vil si hvordan industrien kan bidra til å redusere presset på strømnettet gjennom energideling og energilagring. Dette ble etterfulgt av en diskusjon med representanter fra Rema 1000 og Tine, som fokuserte på fremgangen de oppnådde i energieffektivitet gjennom deltakelsen i senteret.

En av sesjonene så på nye industrier, med representanter fra Elinor Batteries, IKT-Norge, Gen2 Energy og Renewables Norway. Nye industrier vil kreve mer strøm, noe som gjør energieffektivitet enda mer relevant. I tillegg har disse bransjene potensial når det gjelder å dele overskuddsvarme, hvis de riktige beslutningene blir tatt tidlig for å gjøre et slikt samarbeid mulig.

Annika Bremvåg (NTNU), Bjørn Rønning (ICT Norway – data centres), Arne Fredrik Lånke (Elinor – batteries), Odd Arne Lorentsen (Gen2 Energy – hydrogen), Toini Løvseth (Renewables Norway – renewable energy production), Samuel Senanu (SINTEF).
Annika Bremvåg (NTNU) leder en diskusjon med representanter fra nye industrier: Bjørn Rønning (IKT Norge – datasentre), Arne Fredrik Lånke (Elinor – batterier), Odd Arne Lorentsen (Gen2 Energy – hydrogen), Toini Løvseth (Renewables Norway – fornybar energiproduksjon) og Samuel Senanu (SINTEF).
People mingling outside an auditorium.
Nyttig er det for både industri og forskere å få et arena som muligjør utvekslinger mellom mennesker som jobber på forskjellige felt. De beste ideene oppstår noen ganger under slike samtaler.

Utdanningsprogram

Professor Truls Gundersen
Professor Truls Gundersen (NTNU), HighEFFs vitenskapelige leder.
Vegar Andersen
Vegar Andersen, som gjorde sin HighEFF-doktorgrad i nært samarbeid med Elkem, er nå forskningsleder for prosessutvikling ved Elkems avdeling for silisiumprodukter, noe som viser verdien for industrien av å utdanne doktorgradsstudenter i relevante felt.

Dag to startet med professor Truls Gundersen (NTNU), HighEFFs vitenskapelige leder, som presenterte en statusoppdatering på senterets utdanningsprogram. Totalt har 14 doktorgradsstudenter og 5 postdoktorer allerede fullført arbeidet sitt (av 19 doktorgradsstudenter og 6 postdoktorer). Fire av doktorgradsstudentene avslutter i 2023, og en i 2024. Suksessraten så langt har vært over 96 prosent, noe som anses som veldig bra. I tillegg har senteret samarbeidet med 10 tilknyttede doktorgradsstudenter som ikke er finansiert av HighEFF. Sju av disse har disputert.

Oppdateringer fra forskning

Den andre dagen var fylt med oppdateringer om den vitenskapelige delen av senterets arbeid.

David Pérez Piñeiro, one of HighEFF's PhD students
David Pérez Piñeiro, en av HighEFFs doktorgradsstudenter, snakker om sitt arbeid med energistyring med topplasttariffer gjennom konveks optimalisering.
Adriana Reyes Lúa (SINTEF)
Adriana Reyes Lúa (SINTEF) snakker om lavkarbonalternativer for kraftgenerering for offshore-applikasjoner.
Frida Sæther (SINTEF)
Frida Sæther (SINTEF) presenterer et nytt perspektiv på energieffektivitetspotensial i mat- og kjemikaliesektoren.

Mer forskning er nødvendig

Løsninger er klare til å implementeres, og HighEFF-forskning de siste årene har i tillegg avdekket at det fortsatt finnes mye lavthengende frukt på innovasjonsfronten. Videre gjør sentre som HighEFF det mulig for små bedrifter som ikke har egne forsknings- og utviklingsavdelinger å dra nytte av innovasjoner innen energieffektivitet.

HighEFF Centre director Petter Røkke
HighEFF leder Petter Røkke, er på utkikk etter potensielle industripartnere for et nytt FME om industriell energieffektivitet.

FME HighEFF avslutter neste år, men vi er allerede i gang med å samle et konsortium for et annet senter for å fortsette arbeidet. Er du involvert i industrien og motivert for å implementere nye ideer for bedre effektivitet? Ikke nøl med å kontakte meg!

Kommentarer

Lasse Østervold sier:
12. juni 2023, kl. 15:14

Hei. Har du link til video fra seminaret? Med vennlig hilsen Lasse Østervold

Svar
Anne Steenstrup-Duch sier:
19. juni 2023, kl. 13:54

Hei! Det var dessverre ikke filmet. Men Jeg vil anbefale et spennende arrangement med dette tema under Arendalsuka som vil bli streamet: https://program.arendalsuka.no/event/user-view/20525

Svar

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin