CO2-håndtering kommer: Det er ikke dyrt med klimatiltak i dag

Heller enn å kjøpe oss ut av CO₂-utslipp, bør vi omfavne det som er framtida – utslippsfrie løsninger.

Er du en av dem som tror på klimaforandringer, eller tviler du? Ler du av ungdommens klimaopprør eller heier du ivrig? Har du kjent på flyskam, eller trekker du på skuldrene av begrepet? Vi er uansett mennesker med mye til felles, og jeg tror vi kan snakke sammen om lagring, transport og fangst av CO₂.

Selv har jeg jobbet med CO₂-håndtering i 20 år. Jeg har fulgt utviklingen og sett mange industriledere, forskere og politikere tro og tvile på denne metoden. Nå er jeg sikker på at den er i ferd med å endelig bli tatt i bruk i stor skala.

Metoden som fjerner CO₂-utslipp, kalles CCS (Carbon Capture and Storage). I juni (2019 red. anm.) samlet forskere fra hele verden til Trondheim CCS Conference. TCCS-10 er verdens nest største konferanse om CO₂-håndtering. Vi som arrangerer den, registrerer at samfunnets forhold til å fange og lagre CO₂ har gått fra «tenke det; ønske det; ville det med», til «gjøre det!» for å låne noen ord fra Ibsen.

The Power of Return CO2 – Going beyond the CCS acronym

CO₂-håndtering er ikke dyrt – Det er dyrt å la være

Jeg tror vi er på vei inn i et paradigmeskifte innen CO₂-håndtering, altså en revolusjonerende endring av grunnleggende antakelser og prinsipper. Om noen år vil vi forkaste løsninger som bidrar til mer CO₂ i atmosfæren. Det vil rett og slett ikke være mulig for bedrifter å konkurrere i markedet med produkter, kraft og prosesser som gir CO₂-utslipp. Eller hvis vi snur på det; hvorfor i alle dager skal vi velge å tilby gårsdagens løsninger hvis vi kan konkurrere like godt med utslippsfrie løsninger? Løsninger som sikrer jobber, gir mening og som gjør at også vi kan gjenvinne ungdommens tillit og la dem beholde framtidstroen?

Det er ikke dyrt med klimatiltak i dagens verden. Det som er dyrt er å late som ingenting. Så til deg som er fornøyd med tingenes tilstand og ikke ønsker forandringer: Å redde klimaet er den beste muligheten til å oppnå nettopp lite forandring. Det gir deg en fortsatt trygg jobb, færre kriser og flyktningkatastrofer.

Å redde klimaet er den beste muligheten til å oppnå nettopp lite forandring

Min yngste sønn har nettopp fullført ungdomsskolen. I naturfagboka hans, Tellus, kunne jeg lese at det er 300 ppm (parts per million) CO₂ i atmosfæren. 13. mai i år rapporterte CNN at det nå er målt 415 ppm. Utviklingen har gått så fort at lærebøkene ikke henger med. Siden starten av den industrielle revolusjonen har CO₂-konsentrasjonen i atmosfæren økt med 38 prosent. Det er dramatisk.

Industrielle muligheter og arbeidsplasser ved storskala CO2-håndtering i Norge

Klimatiltak i dag gir en bedre verden i morgen

Den gode nyheten er at vi kan fikse problemet. Vi kan bestemme oss, og si: «For at barna våre skal få en litt lettere bør etter oss, gjør vi noen endringer nå. La oss lage en plan om hvordan Norge og Europa bruker de flotte mulighetene vi har til å kutte CO₂-utslipp, og så lover vi å følge opp denne planen. Vi bruker tilgjengelige og fremtidsrettede tiltak og sørger for vi får et nullutslippssamfunn innen 2050.» Det ville vært en voksen, ansvarlig ting å gjøre.

FNs rapport om naturmangfold og dramatiske tap av arter gir skremmende beskjeder, og bevisstheten om behovet for bærekraft øker. EU-parlamentsvalget 26. mai der «de grønne» økte antall seter fra 36 til 58 bekrefter dette. Og den oppvoksende generasjonen krever endring. Den svenske 15-åringen Greta Thunberg har startet en internasjonal klimabevegelse som får mye oppmerksomhet og støtte.

Siden starten av den industrielle revolusjonen har CO₂-konsentrasjonen i atmosfæren økt med 38 prosent. Det er dramatisk.

Kostnaden for å betale seg ut av CO₂-utslipp øker. I det som heter «EU Emissions Trading System» (ETS) koster det nå cirka 25 euro per tonn CO₂. Nasjonalt jobbes det for tilpasning til ETS slik at bedriftene greier å kutte sine utslipp i Norge og samtidig opprettholde konkurransekraft. CCS er et viktig verktøy for å greie dette.

CLIMIT: Om CO2-håndtering

Så hva skjer? La meg vise til noen konkrete eksempler

I det norske fullskalaprosjektet for CO₂-håndtering legges nå grunnlaget for en investeringsbeslutning i 2020. Derfor testes CO₂-fangst på Klemetsrud søppelforbrenningsanlegg i Oslo og hos Norcem, Heidelberg cement i Brevik. Equinor, Shell og Total satser sammen i Northern Lights for å modne CO₂-transport- og lagringsdelen av prosjektet. Planen er at CO₂ skal lagres trygt i undergrunnen utenfor Kollsnes i Aurora-formasjonen.

I Sverige er Preem sammen med Svenska Energimyndigheten, Aker Solutions og Sintef i ferd med å utrede hvordan deres raffineri i Lysekil kan fange sine CO₂-utslipp og deretter levere til permanent lagring i det norske fullskalaprosjektet.

Det er mulig å fange CO₂ fra sementindustrien. Sementen kan riktignok bli nesten dobbelt så dyr, men for eksempel i et byggeprosjekt, vil dette likevel kun utgjøre en kostnadsøkning på cirka to prosent. Etter hvert vil vi se klimaavtrykk som en del av spesifiseringen ved innkjøp og investeringer, noe som vil drive utviklingen i klimavennlig retning.

Hvert år eksporterer Norge naturgass for cirka 200 milliarder til Europa. EUs strategi er å bli CO₂-fri og selvforsynt med ren fornybar energi. Norge kan altså miste denne inntekta. Vil vi beholde den, kan vi produsere hydrogen av naturgassen og håndtere CO₂-utslippet. Da har du et kinderegg bestående av ren energi til Europa, inntekter til Norge og mindre utslipp.

Vi har fantastiske muligheter til å møte fremtidens utfordringer med pågangsmot, klokskap, avgjørende teknologi og respekt for vår lille klode og våre etterkommere. La oss gjøre det.

Det er ikke dyrt med klimatiltak i dag.