Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

Det lønner seg å dele: Hvordan kan deleløsninger bidra til å nå nullutslippsambisjonen?

Ydalir
Den nye bydelen Ydalir i Elverum, som fortsatt er under utvikling, er utgangspunkt for analysen om delingsløsninger. Foto: Andreas Kokkvoll
Forfattere
Daniela Baer
Seniorforsker
Publisert: 23. nov 2021 | Sist redigert: 26. mar 2025
6 min. lesing
Kommentarer (0)

MEDFORFATTER: ANNA-THEKLA TONJER, ELVERUM VEKST

For å utvikle byer og nabolag med ambisjoner om å slippe ut mindre klimagasser, må vi først og fremst redusere forbruket. Deling er et tiltak som er på alles lepper – men lønner det seg å satse på deleløsninger når man utvikler nye boområder, og hvordan får man det til?

Disse spørsmålene er utgangspunktet for et forskningsprosjekt i regi av Forskningssenter for nullutslippsområder i smarte byer (FME ZEN), der vi sammen med partnerne FutureBuilt, Asplan Viak, SWECO, ByBo, TOBB og NTNU ser på effekten av deling og hvordan deling kan bli en del av løsningen når nye nabolag skal utvikles.

Forskningsprosjektet pågår fortsatt og skal avsluttes i løpet av 2021, men så langt har vi lært fire ting gjennom en workshop vi gjennomførte i ZEN-pilot Ydalir, Elverum i slutten av august 2021.

1. Befolkningen er interessert i deleløsninger

Sommeren 2021 gjennomførte vi en temperaturmåling rundt delingsløsninger blant innbyggere i Elverum ved hjelp av en spørreundersøkelse.

– Det var en enkel undersøkelse som ble spredt i sosiale medier og vi fikk rundt 50 svar, med gode bredde i alder og kjønn. Dette var jo ingen representativ undersøkelse, men den viste at de fleste av de som svarte var positive til deling. Det som kanskje var av størst interesse, var at vi fikk et innblikk i hva som oppleves som et hinder for å dele – blant annet uklarheter rundt ansvar og hvordan organisere deling. Dette tror vi er nokså representativt for hva som gjør folk usikre på å dele, og noe vi må jobbe med å løse. I tillegg fikk litt innsikt i hva som er mest aktuelt for folk å dele: som selskapslokaler, bil, henger og hageutstyr, forteller Kate Franklin Langsethagen, som er rådgiver for Ydalir-prosjektet i Elverum Vekst.

En annen interessant kommentar som kom frem under workshopen, var at resultatene fra Elverum ikke i nevneverdig grad skiller seg ut fra nasjonale undersøkelser – og dermed er vi kanskje mer modne for å dele i Elverum enn vi har trodd.

2. Deling er ikke alltid lik deling, og omfatter mange områder

Hva kan deles? Deltakerne i workshopen kom fram til at man skulle satse på fire områder i utviklingen av Ydalir: Mobilitet, arealer, utstyr og felleskap.

Med hvem skal man dele? Det er forskjell på om det man har bestemt seg for å dele skal deles med alle beboere i nabolag (som bl.a. bildeling), eller om det skjer på boligfeltnivå (som bl.a. et fellesrom).

Hvordan dele? Også måten å dele på ble diskutert. På mange områder egner det seg med en app der beboere i Ydalir får tilgang til deleløsninger, som f.eks. å bestille en sykkel eller et hobbyrom. I tillegg til denne tekniske løsningen trengs det en sentral person som er ansvarlig for å bygge opp et felleskap utover de enkelte boligfeltene, dvs. for helebydelen. Det trengs også nye, bærekraftige forretnings- og organisasjonsmodeller for å skaffe gode deleløsninger – og for å gjøre disse enkle å bruke.

Ydalir skole
Ydalir skole, som er ett av de første byggene i Ydalir, har flere arealer som leies ut etter skoletid. Foto: Elverum kommune

3. Deling skjer ikke av seg selv, og trenger fasilitering og styring

For å få til gode deleløsninger og sikre tilgjengelighet og brukbarhet over tid, trengs det en sentral institusjon og person. Dette var deltakerne tydelige på under workshopen. Det er viktig å få gode deleløsninger på plass tidlig i planleggings- og designfasen for hvert boligfelt, og samtidig sikre at noen av disse er brukbare og tilgjengelige også for beboere fra andre boligfelt og utover Ydalir bydel.

Kontrakter med leverandører for deleløsninger som f.eks. mobilitetsløsninger eller en delingsapp må på plass tidlig, og rollen til den som er ansvarlig blir da å følge opp deleløsningene og forhandle kontrakter på vegne av hele bydelen.

4. Det lønner seg å dele i et klimagassperspektiv

– Med utgangspunkt i første boligfelt i Ydalir har vi gjennomført en grov LCA-analyse for å evaluere klimagasseffekten av deling. Vår analyse har vist at det lønner seg å satse på deleløsninger, sier Emilie Chartrand fra Asplan Viak som gjennomførte analysen.

Det samlede effekten av delingsløsninger kan bidra til å redusere det totale klimafotavtrykket fra norsk privat forbruk med 7 %. Deling av mobilitetsløsninger har det største potensialet for å redusere klimafotavtrykk per beboer i Ydalir med 3,5 % reduksjon, etterfulgt av deling av lokaler med 2,5 %, og deling av utstyr med 1 % reduksjon, viser analysen.

Vi har støttet oss på erfaringstall og framskrivinger der disse er tilgjengelige, men analysen må sees i lys av at det er stor usikkerhet i denne typen vurderinger. Resultatene bør bare benyttes som en indikator på potensialet for utslippsreduksjon forbundet med delingsløsningene i Ydalir, påpeker Chartrand.

Skal utvikle driftsmodell for Ydalir Bydel

Ydalir skal bli en helt ny bydel med 800 til 1000 boenheter. Det er allerede en ny skole og barnehage på plass i bydelen, og skolen leier ut lokaler tilbeboere i Ydalir og Elverum, som bl.a. kjøkken, idrettshall, hobby- og musikkrom. Skal man lykkes med å drifte området i tråd med ambisjonene der deleløsninger, nullutslipp og felleskap går hånd i hånd, må en driftsmodell på plass.

Elverum Vekst vil nå tilrettelegge for en felles velforening for hele bydelen, der man per i dag jobber med å utarbeide en driftsmodell som tar hensyn til etablering og drift av deleløsninger, og som skal sikre at deleløsningene fungerer godt både i oppstartsfase og når hele bydelen er utbygd.

Brukersentrert innovasjonsutvikling

For å lykkes med å utvikle et attraktivt boligområde der det er naturlig å benytte seg av deleløsninger, må man sette brukernes behov i første rekke. Framtidige brukere var derfor utgangspunkt for workshopen om deleløsninger som vi gjennomførte med relevante aktører i Ydalir i august 2021. Vi benyttet oss av forskjellige metoder innen designtenkning som storytelling, personas og scenarioteknikk for å finne fram til gode løsninger for deling som vil øke livskvaliteten for framtidige beboere i Ydalir og alle andre som bruker Ydalir.

For å utvikle brukersentrerte innovasjoner i samskaping trenger vi en blanding av metoder, deltakere og eksisterende kunnskap. I innleggene under workshopen la ZEN-partner TOBB og ByBo fram erfaringer fra hvordan de tilrettelegger for deling, og Elverum Vekst presenterte hvordan innbyggerne tenker rundt deling.

Jenny Evgenia Gorantonaki fra SINTEF har laget en kort film som oppsummerer Ydalir-workshopen. 

Vi har utviklet en god forståelse for hvordan man må tilrettelegge for deling og hva det kan omfatte med utgangspunkt i en bydel som skal utvikles av flere utbyggere, med en tidshorisont på 15 år. Vi jobber nå videre med å utvikle en bredere systematiseringsmodell for deling som kan hjelpe andre å lære av denne forskningen. Sluttrapporten og en vitenskapelig artikkel blir publisert i løpet av 2021 og 2022.

Av: Daniela Baer (SINTEF, FME ZEN) og Anna-Thekla Tonjer (Elverum Vekst)

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin