Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

Derfor lønner det seg å bruke strømmen fra solcellene selv

Det blir dårligere og dårligere plass i strømnettet. Mange tror at solceller vil avlaste nettet slik at vi ikke trenger å bygge ut mer nett. Men solceller alene bidrar ikke til at vi trenger mindre strømnett i Norge.

Forfattere
Stian Backe
Forsker
Publisert: 30. nov 2021 | Sist redigert: 10. des 2024
6 min. lesing
Kommentarer (6)

Det vi trenger er mer lønnsomhet i fleksibelt forbruk.

Først litt bakgrunnsinformasjon

For alle norske strømkunder består strømregninga av tre deler. Den første delen av regninga går til strømprodusentene, blant annet vannkraftverkene. Den andre delen skal dekke kostnadene ved å transportere strøm fra produsent til kunde. Dette er kostnader både produsenter og forbrukere må spleise på. Derfor kalles denne delen av strømregninga nettleie, siden kunden er avhengig av å leie deler av strømnettet for å kunne bruke strøm. Den siste delen av strømregninga går til å dekke skatter og avgifter knyttet til strøm.

Disse tre delene av strømregninga kan grovt sett deles i tre like store summer som de fleste norske strømkunder betaler en gang i måneden, og alle tre delene avhenger av hvor mye strøm som brukes totalt over måneden.

Tre ganger mer lønnsom å bruke enn å selge egenprodusert strøm

Når en norsk strømkunde installerer egne solceller, vil det lønne seg for kunden å bruke all strømmen fra solcellene selv. Det er fordi solcelleproduksjonen trekkes fra forbruket til kunden, og kunden sparer på alle tre delene av strømregninga.

Hva skjer hvis solcellene produserer mer strøm enn kunden bruker i en time? Da vil forbruket til kunden regnes til null i den timen uansett hvor mye strøm solcellene produserer, og kunden kan selge strømmen tilbake til strømselskapet sitt. Generelt sett vil kunden bare få betalt for å produsere overskuddsstrømmen, og selskapet som kjøper overskuddsstrømmen vil ikke betale eieren av solcellene verken nettleie eller skatter og avgifter. Derfor er det tre ganger så lønnsomt å bruke strømmen fra solcellene enn å selge den til strømnettet.

Omtrent halvparten av alt norsk strømforbruk skjer i bygg, og omtrent 80% av energibruk i norske bygg går til oppvarming av rom og tappevann. Det medfører at vi har et mye større strømforbruk på vinteren enn på sommeren i Norge, siden oppvarmingsbehovet er størst på vinteren. Strømnettet vårt må dimensjoneres for det høyeste strømforbruket, noe som gjør at norsk strømnett er dårlig utnytta på sommerhalvåret.

Solceller produserer lite eller ingenting når strømforbruket i Norge er høyest, hovedsakelig fordi dagene i Norge er kortere på vinteren. Derfor vil ikke solceller alene gjøre at en kunde trenger mindre strømnett; kunden med solceller må fremdeles importere strøm fra nettet når det er mørkt og kaldt i Norge. Likevel betaler altså kunder med solceller mindre leie for nettet enn kunder uten solceller.

Ny nettleie for mer fleksibilitet i nettet

I juni 2021 vedtok Olje- og energidepartementet endringer i forskrift om kontroll av nettvirksomhet. Endringene innebærer at fra januar 2022 skal nettleien for alle norske strømkunder reflektere kostnadene i strømnettet som hver enkelt kunde utløser. Dette betyr at hvor mye strøm kunden bruker totalt over måneden vil telle mindre for hvor mye hver kunde må betale i nettleie. I stedet for vil nettleien avhenge av når kunden bruker strøm, og hvor mye strøm kunden bruker samtidig. Det vil blant annet bli lavere nettleie for de som flytter sitt strømbruk fra vinter til sommer, fra hverdag til helg, og fra dag til natt.

  • Her kan du lese om min forskning på effekttariffer

Disse endringene er vedtatt for å bremse kostnadsveksten i strømnettet. Tanken er at muligheten for å spare nettleie vil gi bedre utnyttelse av strømnettet nå som både industri og kjøretøy går over på strøm. Tanken er at vi da ikke må bygge ut like mye nett og dermed oppnår en lavere nettleie i fremtiden enn vi ellers ville ha fått.

Så hva slags strømforbruk kan vi egentlig flytte på?

Det største potensialet for folk flest ligger i oppvarmingsløsninger. Selv om lyset slukkes med en gang du slår av bryteren, vil ikke et rom bli kaldt selv om panelovnen tar en liten pause. Derfor ligger det mye fleksibilitet i oppvarmingsløsninger. I tillegg kan varme lagres relativt billig i et vannbårent system, og noe av oppvarmingen kan gjøres i god tid før det egentlig trengs.

Vi kan unngå både naturinngrep og skyhøye nettleier i fremtiden ved å belønne de som klarer å utnytte strømnettet vårt bedre.

Et annet voksende potensial for fleksibilitet ligger i ladbare biler. I likhet med strømnettet er vi også dårlige til å utnytte bilene våre; biler står i snitt parkert 96,8% av tiden—8480 timer i året! Ved utgangen av september 2021 var hver femte bil på norske veier ladbar. Hvis disse ladbare bilene står tilkoblet ladning all den tiden de står parkert utgjør også dette mye fleksibilitet i forhold til når og hvor raskt bilene fylles med strøm.

Norge er i dag det største markedet i verden for elektriske biler, sammenlignet med det totale antallet solgte elbiler. (Foto: Shutterstock)
Det er et voksende potensial for fleksibilitet i ladbare biler. (Foto: Shutterstock)

Så hvem er det som kan flytte på strømbruken? Selv om flyttingen av strømbruk ikke nødvendigvis blir merkbar, er det likevel upraktisk og vanskelig for folk flest å planlegge fleksibelt forbruk. Heldigvis har vi automatiske strømmålere i Norge, noe som gjør at planleggingen kan utføres digitalt med minimal involvering av folk flest.

Vi vet at vi kan utnytte fleksibelt strømbruk bedre. Men vi vet fremdeles ikke hvor mye vi kan utnytte fleksibelt forbruk, eller hvor mye bedre vi klarer å utnytte strømnettet med fleksibelt forbruk. Dette forskes det mye på. Men det haster å finne ut av dette, for det blir dårligere og dårligere plass i strømnettet. Forutsetningen for å finne ut av det i praksis, er å belønne de som får det til. Derfor trenger vi treffsikre prismodeller som gir besparelser på nettleien til kunder som utløser mindre kostnader i strømnettet. Vi kan unngå både naturinngrep og skyhøye nettleier i fremtiden ved å belønne de som klarer å utnytte strømnettet vårt bedre.

Kilder

Elsevier Energy: https://doi.org/10.1016/j.energy.2020.117619

Nordic ZEB+ konferansen: https://iopscience.iop.org/article/10.1088/1755-1315/352/1/012006/meta

EEM20: https://ieeexplore.ieee.org/abstract/document/9221966

Kommentarer

Pål Eivind Vegard sier:
29. november 2023, kl. 09:43

Hei. Hvis en større bedrift ønsker å utnytte taket til å produsere egen strøm, med f.eks. både solceller og små vindturbiner, og produksjonen samles via konvertere og kobles sammen med et batteri og inn i fordelingsskapet, vil bedriften for en stor del kunne bli «egenprodusent». Jeg lurer på to ting; i) vil fordelingsskapet (strømmålerpunktet) være så smart at all egenprodusert strøm forbrukes først (før strøm fra nettet) og ii) hvis man ikke installerer batteri, men heller selger strømmen over nettet på Nordpool, vil man da belastes med de samme nettleie elementene som når man kjøper strømmen. Det du skriver over indikerer det, og at det uansett vil lønne seg å forbruke strømmen selv. Kan du utdype dette noe, gjerne med mitt bedrifteksempel.

Svar
Stian Backe sier:
29. november 2023, kl. 15:45

Hei Pål Eivind, takk for henvendelse!
i) Ja, dette vil håndteres i strømmålerpunktet, og avregningen gjøres på timesnivå. Hver time vil indikere om det er mindre eller mer produksjon bak måleren enn det faktiske forbruket. Dersom det er mindre produksjon enn forbruk innenfor én time, vil dette regnes som forbruk, og det spares noe nettleie og avgifter tilknyttet alt volum som produseres.
ii) Dersom det er mer produksjon enn forbruk innenfor én time vil det fremdeles spares noe nettleie og avgifter tilknyttet alt volum som forbrukes. Spørsmålet er hva som skjer med produksjonen som blir til overs. Denne overskuddsproduksjonen vil kunne selges til strømselskapet innenfor visse grenser, og betalingen til solcelleprodusent er vanligvis spotpris eksl nettleie og avgifter. Som strømprodusent får du ikke betalt nettleie eller avgifter; det går henholdsvis til nettselskap og staten. Som liten strømprodusent trenger du heller ikke betale nettleie for å selge overskuddsstrøm til strømselskapet så lenge det er innenfor visse grenser. Grensen går på 100 kW, og hvis du mater inn strøm utover dette, så må du kun betale 1,36 øre/kWt eksl mva.

Svar
Ing. Helge Folkestad sier:
6. desember 2021, kl. 16:15

Vi som produserer mest strøm om sommeren uten å belaste nettet gjør at vann i magasinet kan fylles raskere opp eller at overskudd kan selges til Europa. Ikke som idag at dette magasin er brukt opp og alle i Norge må betale det samme som i land med dårlig og forurensende el. strøm !
Dette betyr at strøm produsert på dagtid har større verdi enn natt-strøm ? Unngår bruk av overføringer når det er lokalprodusert strøm ??? Dette bør da også vurderes i det store bilde.

Maks-måler tariff er urettferdig da vi betaler for noe vi ikke har kjøpt eller mottatt !

Svar
Stian Backe sier:
16. desember 2021, kl. 13:27

Hei Helge, takk for kommentar. Det er generelt dårligere utnyttelse av strømnettet på natt enn på dag. Fra strømnettets perspektiv er det derfor billigere å «leie» nettet på natta enn på dagen, fordi det er mer plass. Strømnettet «leies» av alle norske produsenter og forbrukere, og leiekostnadene (nettleien) bør fordeles ut ifra hvor stor del av nettet en produsent eller en forbruker har behov for. Selv om en solcelleprodusent ikke har behov for nettet på dagtid på sommeren, vil de aller fleste trenge å leie nettet på nattid på vinteren selv med solceller.

Maks-måler tariff bør absolutt diskuteres på grunnlag av hvorvidt den gir prissignaler som belønner bedre utnyttelse av nettet. Endringer i nettleia vil ikke påvirke inntekstrammene til nettselskapene på kort sikt, men den vil gi en omfordeling av «leiekostnadene» i nettet: Noen kunder får høyere leiekostnader, mens andre får lavere leiekostnader. Formålet med endringen er å belønne de som utnytter strømnettet bra med lavere nettleie enn de som utnytter strømnettet dårlig.

Svar

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin