COP30: Strømforsyning og energisystem

Anbefalinger

• Invester i smarte nett og ta i bruk fleksibilitet i produksjon, forbruk og energilager. Prioriter forskning og utvikling på digitale og automatiserte løsninger og bruk av fleksibilitet for rask kapasitetsøkning og reduserte naturinngrep.

• Moderniser driftskriteriene. Gå over til mer fleksibel, risikobasert nettdrift som utnytter kapasiteten bedre og gir en bedre balanse mellom forsyningssikkerhet og kostnader.

• Legg til rette for lokale energisamfunn. Gi forbrukere, produsenter og lokalsamfunn insentiver til å bidra med lokal produksjon og fleksibilitet for strømnettet.

• Forbedre insentivene. Utvikle regelverk og prissignaler som reflekterer reelle kostnader, rettferdig fordelt, som bidrar til en bedre utnyttelse av strømnettet.

• Sikre motstandsdyktighet i strømforsyningen. Skaffe ny kunnskap om hvordan endringene i energisystemet påvirker forsyningssikkerheten, og hvordan vi kan øke risikoforståelse, redusere sårbarheter og jobbe med beredskap, gjennom samarbeid både nasjonalt og på tvers av landegrenser.

Situasjonen i dag

Med økende elektrifisering, står både Europa og verden overfor betydelige utfordringer med å sikre en motstandsdyktig, fleksibel og bærekraftig strømforsyning. Strømnettet vil være ryggraden i fremtidens energisystem og det vil kreve storstilte investeringer og modernisering for å klare å tilknytte store mengder fornybar- og distribuert kraftproduksjon samt nytt elektrisitetsforbruk i industri, transport og andre sektorer, som tiltak for å redusere klimagassutslippene.

Ifølge DNV, vil behovet for nettkapasitet globalt øke med en faktor på 2,5 og det årlige investeringsbehovet vil mer enn dobles innen 2050. Økt variabel kraftproduksjon som vind og sol, skaper større behov for fleksibilitet slik at vi kan balansere produksjon og forbruk. Dagens strømnett har ofte ikke tilstrekkelig kapasitet verken til å tilknytte store mengder nytt forbruk eller til å håndtere store mengder variabel fornybar energi, noe som fører til flaskehalser, økte priser, manglende nettilknytning og risiko for strømbrudd.

Elektrifiseringen med ny fornybar kraftproduksjon og nye typer forbruk gir endringer i driftsmønstre og økte belastninger på både kraftsystemet og komponentene. Klimaendringer øker sannsynligheten for naturkatastrofer. Geopolitiske spenninger medfører nye trusler mot energiforsyningen i form av fysiske og digitale angrep, og sårbare forsyningskjeder. Det globale energisystemet blir mer komplekst med fornybare energikilder, digitalisering og nye aktører som fleksibilitetsleverandører og lokale energisamfunn. Forsinket nettutbygging og mangel på nettkapasitet kan bremse overgangen til lavutslippssamfunnet, og true oppnåelsen av klimamålene. Alt i alt fører nye trusler og påkjenninger, økt kompleksitet, usikkerhet og uforutsigbarhet til et forsterket behov for økt motstandsdyktighet i energisystemet.

Løsning

Løsningen ligger i et smartere, mer fleksibelt og robust strømnett. Digitalisering og automatisering gjør det mulig å overvåke og styre nettet i sanntid. Ved hjelp av sensorer, datadrevne beslutningssystemer og kunstig intelligens kan vi optimalisere driften, forebygge feil og øke kapasiteten uten store fysiske utbygginger.

Dagens konservative N-1-praksis som brukes av alle systemoperatører i Europa krever reserver for å håndtere feil i enkeltkomponenter. Dette bør suppleres med mer fleksible, risikobaserte kriterier som balanserer forsyningssikkerhet og samfunnsøkonomiske kostnader.

Vi må også fremme lokale løsninger som utnytter fleksibilitetsressurser. Fleksibel kraftproduksjon, lagring og forbruk, både hos enkeltbrukere og i lokale energisamfunn, kan bidra til å balansere systemet, redusere flaskehalser og frigjøre nettkapasitet. Slike løsninger gir også lokal verdiskaping og kan redusere presset på sentralnettet.

Det er også nødvendig å utvikle bærekraftige nettkomponenter som koblingsanlegg, kabler og transformatorer som tåler fornybar energiproduksjon og batteriladning samt mer ekstremvær. Produksjonen av disse må skje med lavere bruk av kritiske råmaterialer.

Det globale elektrisitetsbehovet dobles fram mot 2050 og det skal investeres massivt i nytt nett de neste årene globalt. Da blir det enda viktigere å øke nettkapasiteten i eksisterende nett. Ved å digitalisere strømnettet, ta i bruk nye teknologier og utnytte fleksibilitet er det mulig å øke nettkapasiteten i dagens nett med minst 20-25 prosent.

Motstandsdyktighet i strømforsyningen forutsetter god forståelse av hvordan endringer i energisystemet påvirker forsyningssikkerheten. Det krever helhetlige risikovurderinger, tiltak for å redusere sårbarheter og styrket beredskap. Det er også avgjørende at dette er basert på koordinert innsats mellom myndigheter, industri og forskningsmiljøer, både nasjonalt og internasjonalt.