COP30: Hydrogen

Anbefalinger

• Sett en høyere pris på karbonutslipp og oppretthold støtteordninger. Bruk karbonprising og reguleringer for å gjøre det dyrere å forurense, samtidig som støtteordninger for oppskalering av utslippsfri hydrogenproduksjon styrkes.
• Etabler globale standarder og håndhev gjennomføringen og implementeringen av sentrale regelverk. Arbeid for en felles internasjonal klassifisering av hydrogen basert på livssyklusanalyser (LCA). Dette gir et transparent og sammenlignbart grunnlag for handel og investeringer.
• Bygg og skaler opp marked, infrastruktur og etterspørsel. Etabler overgangsordninger, inklusive offentlig finansiering, som fremmer oppskalering og etterspørsel i en tidlig markedsfase. Fjern regulatoriske barrierer og støtt etablering av nasjonale og internasjonale markeder og geografiske økosystemer som for eksempel Hydrogen Valleys.
• Reduser metan- og hydrogenutslipp. Gi insentiver til bruk av beste tilgjengelige teknologi ved utvinning, transport og bruk av naturgass og hydrogen, for å minimere klimaeffekter.
• Utvikle internasjonale partnerskap. Styrk samarbeidet med land som ønsker rask implementering av hydrogen gjennom bilaterale avtaler om handel, kombinert med forskning og teknologiutveksling på en teknologinøytral basis. Støtt videreføring av Clean Hydrogen Partnership under FP10 og samarbeidsprosjekter på tvers av landegrenser.
• Styrk forskning og innovasjon. Prioriter utvikling av:
  • mer kostnads- og energieffektive elektrolyseteknologier og lavkarbonproduksjonsteknologier.nye løsninger for transport, lagring og sluttbruk i industri og transportsektorensikkerhet og bærekraft langs hele verdikjeden, inkludert klima- og miljøeffekter og forretningsmodeller for konkurransedyktig implementering i markedet
  • Stimuler forskning og innovasjon som sikrer bruk og avtak av hydrogen i små, medium og stor skala.

Situasjonsbeskrivelse

Nesten alt hydrogen som brukes i dag produseres fra fossile kilder uten CCS, noe som bidrar til nesten 1 milliard tonn CO₂ per år på global basis. Hydrogen brukes i dag hovedsakelig i industrielle prosesser som produksjon av ammoniakk, kunstgjødsel samt petrokjemi. Hydrogen brukes stort sett der det produseres, fordi det er et krevende stoff å transportere og lagre. Fremtidig bruk vil omfatte nye industrielle prosesser som produksjon av stål, glass, aluminium og metallegeringer, samt som drivstoff i energikrevende sektorer som maritim sektor, langtransport og muligens luftfart.

Utslippsfritt hydrogen kan produseres ved elektrolyse, mens lavkarbon hydrogen kan fremstilles fra naturgass kombinert med karbonfangst og lagring (CCS). For å nå netto null, må utslippene fra eksisterende hydrogenproduksjon fjernes, samtidig som vi øker produksjonsvolumet betydelig, fra 100 millioner til 400-500 tonn årlig innen 2050.

Land uten tilgang på naturgassressurser vil basere sin hydrogenproduksjon på elektrolyse eller import; dette gjelder Europa, Japan, Korea og flere andre. Naturgassproduserende land kan konvertere naturgass til hydrogen med nær 100 prosent fjerning og lagring av CO₂. Det er spesieltattraktivt for land hvor fornybar kraft er begrenset. De fleste land, inkludert EU, mangler fornybar elektrisitet i de mengder som trengs. EU har i gjennomsnitt 39 prosent fornybar kraft i sin kraftmiks, mens Norge har 97 prosent om vi holder utenfor offshore olje og gassvirksomhet. Inkluderer vi alle sektorer, er den totale energimiksen i Norge omtrent 50 prosent fornybar.

Utviklingen går imidlertid for sakte. Kostnadene for grønt og blått hydrogen er fremdeles høye, etterspørselen lav, og manglende forutsigbarhet har ført til at mange prosjekter er utsatt eller kansellert. Likevel har de globale investeringene økt med rundt 50 % hvert år siden 2020. Installert og operativ kapasitet for vannelektrolyse i Europa er nå 177 MW_el, en økning fra 142 MW_el ved utgangen av 2024. I samme kilde forventes den totale hydrogenetterspørselen å bli 2.3 Millioner tonn i 2030, hvorav 0.6 Millioner tonn blått hydrogen.

Hydrogen kan også gi store gevinster gjennom sektorintegrasjon der produksjon, lagring og bruk samles i geografiske klynger (Hydrogen Valleys). Slike løsninger gir skalafordeler, reduserer kostnader og øker konkurranseevnen.

Løsning

Hydrogen er en nøkkel til lavere CO₂-utslipp dersom vi etablerer rammeverk som gjør det konkurransedyktig mot fossile alternativer. Karbonprising og reguleringer som øker kostnaden for utslipp vil gjøre null- og lavutslippsløsninger mer attraktive, mens støtteordninger for produksjon og bruk kan skape nødvendig etterspørsel.

Strenge krav til utslippsintensitet vil sikre at hydrogen utvikles i takt med fornybar energi og hindrer at løsningen blir en ny kilde til utslipp. Tidlige investeringer i infrastruktur og verdikjeder er avgjørende. Det krever koordinert innsats mellom myndigheter, industri og forskningsmiljøer, samt klare prioriteringer og krav til lønnsomhet og bærekraft.

Å opprettholde bevilgninger til forskning og utvikling er avgjørende for å gjøre hydrogenløsninger mer kostnad- og energieffektive og øke etterspørselen. Et tett samarbeid mellom næringsliv, myndigheter og forskningsmiljøer, kombinert med regionale initiativer og sektorkobling av prosjekter, vil være nødvendig for å bygge kompetanse og infrastruktur. I tillegg bør land som ønsker rask implementering av hydrogen inngå bilaterale avtaler for å dele teknologi, erfaring og markeder, noe som kan akselerere utviklingen globalt.

Hydrogen er ikke løsningen alene, men et nødvendig verktøy i verktøykassen for å oppnå netto null. Med riktig politikk, teknologi og samarbeid kan det bli en nøkkel i den globale energiomstillingen.