Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
  • EN
  • NO
Energi

COP30: Havvind

Havvind har et enormt globalt potensial og kan bli en sentral bærebjelke i framtidens fornybare energisystem. Teknologien kan produsere store mengder utslippsfri kraft, men krever forutsigbare rammer, industriutvikling og tett samarbeid mellom myndigheter, forskning og næringsliv. Norge og Europa kan spille en nøkkelrolle – men det krever målrettet satsing nå.

COP30 Offshore Wind icon
forfattere
Konstanze Kölle
Forskningsleder
Michael Muskulus
Professor
Erin Bachynski-Polić
Professor
Hagbart Skage Alsos
Forskningsleder
Trond Kvamsdal
Professor, NTNU
Gard Hopsdal Hansen
NorthWind Senterdirektør
Publisert: 14. nov 2025 | Sist redigert: 14. nov 2025
4 min. lesing
Kommentarer (0)

Anbefalinger

  • Forsterk Nordsjøsamarbeidet. Utvid NSEC-samarbeidet for koordinert utvikling av havvind og tilhørende havnett.
  • Skap forutsigbarhet. Innfør årlige utlysninger av nye havvindområder for å sikre stabile rammer for industrien.
  • Still krav til innovasjon. Inkluder forpliktelser om forskning, utvikling og kompetansebygging i lisens- og støtteordninger.
  • Del måledata. Pålegg utbyggere å gjøre innsamlede data tilgjengelige for forskning og videre teknologiutvikling.
  • Utvikle kraftsystemet. Bygg ut tilknytning både til havs og på land for effektiv integrering av havvind med vannkraft, hydrogen og annen fornybar energi og lagring.
  • Planlegg infrastruktur. Etabler rammeverk for langsiktige investeringer i nødvendig infrastruktur som havner, kabler og servicefartøy.

Situasjonen i dag

Havvind utgjør i dag en liten del av verdens totale vindkraftkapasitet, men potensialet er enormt og mange ganger større enn dagens globale strømforbruk. Havvind kan bygges nær store befolknings- og industrisentre og gir ofte færre konflikter og mindre miljøpåvirkning enn vindkraft på land.

Økte kostnader og press på lønnsomhet er en utfordring for havvindsatsingen. Kostnaden for havvind har blitt kraftig redusert fram til for få år siden, men har deretter økt på samme vis som andre energiteknologier som en følge av krigen i Ukraina med en omveltning av verdensøkonomien med økte priser på råvarer, kapital og arbeidskraft. Det er flere store aktører som har tatt betydelige tap, men utviklingen er i ferd med å snu og det er gjennomført flere vellykkede auksjoner.

Flytende havvind er fortsatt på et tidlig utviklingsstadium og dyrere enn bunnfast teknologi, men potensialet er stort. Rundt 80% av verdens havvindressurser ligger i områder med så dypt vann at de krever flytende løsninger. Kostnadene vil gå ned gjennom læring, innovasjon og oppskalering når det legges til rette for å bygge mer flytende havvind. Teknologisk utvikling og en forutsigbar satsing på havvind på dette området er derfor avgjørende både for Norge og internasjonalt.

For å realisere planene for havvind må også kraftsystemet tilpasses. Nye overføringsforbindelser må bygges ut, både til havs og til lands, slik at havvind kan integreres med andre fornybare energikilder, hydrogen og vannkraft. Samtidig må hensynet til natur og sameksistens med andre næringer ligge til grunn for utviklingen.

Løsning

Vindkraft på land har vokst til en stor industri som årlig installerer over 100 GW ny vindkraftkapasitet. En tilsvarende utbyggingstakt med havvind er fult mulig, men krever utvikling av industri og leverandørkjeder, infrastruktur og kompetanse. Miljødesign er en forutsetning for bærekraft og vil bli et viktig konkurranseparameter framover og bidra til å sikre at utbygging skjer med respekt for naturen og mennesker.

I Europa er målet for nordsjølandene å øke fra totalt 30 GW installert havvind ved utgangen av 2022 til å ha installert 300 GW havvind innen 2050. Dette kan redusere utslippene med opptil 1 000 millioner tonn CO₂ dersom havvind erstatter kullkraft, og om lag 500 millioner tonn dersom det erstatter gasskraft. De samlede investeringene er anslått til rundt 1 000 milliarder euro og utgjør et enormt marked for norsk og internasjonal leverandørindustri.

Langsiktig forutsigbarhet er avgjørende. Industrien trenger stabile rammer og tydelige signaler om fremtidige utlysninger for å kunne investere i produksjonskapasitet. Auksjoner som kun vektlegger pris per kWh kan presse kostnader, men bidrar ikke nødvendigvis til teknologiutvikling eller bærekraftige løsninger. Tildelinger bør derfor også stille krav til innovasjon, samarbeid med forskningsmiljøer og deling av data.

En helhetlig og forsterket satsing på forskning, innovasjon og utdanning er en forutsetning for å lykkes med ambisjonene innen havvind. Kunnskap, ny teknologi, effektive løsninger og arbeidskraft med den riktige kompetansen er helt sentrale suksesskriterier. Ledende europeiske forskningsinstitusjoner har i samarbeid med store industriselskaper pekt på to forskningsområder som er særlig viktige; flytende havvind og storskala integrasjon av havvind i kraftsystemet.

Visjonen er at havvind vil være en bærebjelke for det fremtidige energisystemet, utviklet med respekt for naturen og samfunnet, og for å gi velstand med ren og rimelig energi for alle.

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Strømnett og en by i bakgurnnen

Hvordan planlegger og drifter vi strømnettet for å sikre god forsyningssikkerhet?

Susanne Sandell
Susanne Sandell
Forsker
nettstasjon i strømnettet og vindturbiner i bakgrunnen

Kan kraftsystemet bli SF6-fritt innen 2050?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Collage of six innovation steps.

Veien til innovasjon: Teknologiutviklingssteg innen bølgekraft

José Miguel dos Santos Sousa Rodrigues
José Miguel dos Santos Sousa Rodrigues
Seniorforsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin