COP30: Energieffektivisering i industrien

Anbefalinger

• Systematisk energikartlegging. Etablere krav til industrien om å identifisere og prioritere tiltak som gir bedre utnyttelse eller energibesparelser.

• Del beste praksis. Oppdater og ta i bruk dokumenterte løsninger for energieffektivisering på tvers av sektorer.

• Gi økonomiske insentiver. Støtt innføring av ny teknologi og prosesser som øker effektiviteten og reduserer utslipp i Norge, samt bidra til teknologiutvikling og -overføring til LMIC land.

• Sikre rettferdige konkurransevilkår. Legg til rette for at lavutslipps- og energieffektive teknologier kan konkurrere med fossile alternativer, samt like vilkår for utnyttelse av forskjellige energibærere (strøm og varme).

• Frem innovasjon og teknologiutvikling. Prioriter forskning og utvikling av nye teknologier og komponenter for optimal ressursbruk.

• Lag langsiktige planer og veikart. Etabler strategier for klimanøytral industri gjennom tett samarbeid mellom kunnskapsmiljø, næringsliv, myndigheter og energiselskaper.

Situasjonen i dag

Økt energieffektivitet er det første og viktigste tiltaket i enhver dekarboniseringsstrategi. Den reneste og rimeligste energien er den som ikke produseres.  Til tross for stor teknologisk utvikling har industrien fortsatt et betydelig potensial for bedre energiutnyttelse, både i selve produksjonsprosessene og ved bruk av overskuddsvarme. Industrielle aktører bør derfor kartlegge sin energibruk slik at de kan sette inn de mest effektive tiltakene. Økt effektivitet i industriell produksjon og nye metoder for gjenvinning av energien som blir til overs, er noe av det viktigste vi kan gjøre for at industrien skal kunne utnytte energiressursene enda mer effektivt og dermed også redusere klimaavtrykket, nasjonalt og internasjonalt.

Tiltak for å bruke overskuddsvarme mer effektivt gir både bedriftsøkonomisk og samfunnsmessig gevinst. Men mange energieffektive teknologier har høye utviklings- og investeringskostnader. Derfor trengs økonomiske insentiver som gjør det lønnsomt for industrien å velge langsiktige løsninger fremfor kortsiktige gevinster.

På COP28 ble det slått fast at forbedringen i global energieffektivitet må dobles; fra 2 til 4 prosent per år innen 2030. Samtidig ble prinsippet om at energieffektivisering skal være den første energikilden fremhevet som grunnlag for politikk, planlegging og investeringer.

Den store og åpenbare fordelen med økt energieffektivitet i industrien er at den øker verdiskapningen i verdikjeden ved å redusere energibruk hos enkeltaktører. Derfor har The US Department of Energy’s «Industrial Decarbonization Roadmap» satt industriell energieffektivitet som det første av fem-punkter i sin strategi for å dekarbonisere industrisektoren. Det Internasjonale Energibyrået (IEA) sier i sin Net Zero by 2050 rapport at det energieffektivisering må til for å redusere energibehovet med 7 prosent innen 2030.

I Norge fastslår «Veikart for grønt industriløft» at Norge skal ha verdens reneste og mest energieffektive prosessindustri[iv]. Energi21 strategien peker på avkarbonisering av industrien, energisikkerhet og utvikling av nye grønne industrier som tre hovedutfordringer. Redusert energibehov gjennom å øke energieffektiviteten i industrielle prosesser svarer på alle de tre utfordringene.

Løsning

Forskningssenteret FME HighEff satte søkelys på disse avgjørende, utfordrende og viktige aspektene i kappløpet mot netto null. I juni 2024 publiserte SINTEF Energi sammen med partnere i EERA (European Energy Research Alliance) et White paper som identifiserer sentrale teknologigap, barrierer, FoU-behov og gir konkrete anbefalinger til beslutningstakere i EU.

Norge og Europa må styrke forskning, innovasjon og industriprosjekter som utvikler energieffektive prosesser, komponenter og systemer samt sirkulærøkonomi, inkludert industrielle klynger, varmepumpeteknologier og varme-til-kraft prosesser.

Det er behov for teknologier som kan fange og utnytte overskuddsvarme på høy temperatur, slik at energi kan brukes på nytt i samme eller andre prosesser. Dette reduserer både energibruk og klimagassutslipp. En viktig del av arbeidet er å sikre en god oversikt over all ressursbruk i industrien, som råstoff, energi og vann, samt å følge krav fra EU om å registrere denne typen data.

I Norge kom Energikommisjonen[ii] med en klar ambisjon om at energieffektivisering i Norge skal frigjøre energi tilsvarende 20 TWh per år fra 2030. Dette tilsvarer 6-7 prosent av det totale norske primærenergiforbruket (315 TWh i 2022, inkl. olje og gass).

Økt energieffektivisering vil styrke nasjonal og internasjonal energisikkerhet, redusere kostnader for energi og produkter, og hjelpe til med å utvikle robuste industrielle symbioser og sirkularitet i materialstrømmer.