Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
  • EN
  • NO
Energi

COP30: Bioenergi

Bioenergi kan brukes til alt fra oppvarming og kraftproduksjon til biodrivstoff og biokarbon. Siden biomassen inngår i det naturlige karbonkretsløpet, kan den være klimanøytral dersom ressursene forvaltes bærekraftig. For å ta ut potensialet må vi utvikle effektive og miljøvennlige løsninger som utnytter biomassen optimalt, også som grunnlag for karbonfangst og -lagring (BioCCS).

COP30 Bioenergy icon
forfattere
Kathrin Weber
Forskningsleder
Judit Sandquist
Forsker
Øyvind Skreiberg
Sjefforsker
Michaël Becidan
Seniorforsker
Morten Seljeskog
Forsker
Marcos Djun Barbosa Watanabe
Toppforsker
Raquel Santos Jorge
Forsker
Publisert: 14. nov 2025 | Sist redigert: 14. nov 2025
4 min. lesing
Kommentarer (0)

Anbefalinger

  • Etabler en nasjonal strategi for moderne bioenergi som anerkjenner dens rolle i energiomlegging, karbonfjerning (CDR) og beredskap,
  • Legg til rette for lokal utnyttelse av avfall og sidestrømmer fremfor eksport, gjennom insentiver, regulering og bedre logistikk.
  • Bygg ut fjernvarme og andre bioenergiløsninger for å avlaste strømnettet og redusere sårbarheten i varmemarkedet.
  • Støtt utvikling og bruk av biokull som en kritisk innsatsfaktor for grønn metallindustri og som effektiv CDR-teknologi.
  • Øk forskningsinnsatsen på bioenergi, inkludert digitalisering og bruk av kunstig intelligens for optimalisering av verdikjeder.
  • Utvikle industriell produksjon av bærekraftige biodrivstoff (inkludert SAF og fornybare, lavkarbon drivstoff for maritim transport) og biobaserte kjemikalier som grunnlag for ny verdiskaping og styrket nasjonal beredskap.

Situasjonen i dag

Bioenergi utgjør et sentralt, men underutnyttet element i overgangen til et fornybart energisystem. Den kan erstatte fossile råstoff i kjemisk industri, levere karbon til metallproduksjon og bidra til utslippskutt i transportsektorer der elektrifisering er vanskelig – som luftfart og langdistanse sjøfart.

I Norge eksporteres betydelige mengder avfall og reststoffer som kunne vært brukt i nasjonal varmeproduksjon. Samtidig er energisystemet sterkt elektrisitetsbasert, og store deler av strømforbruket går til oppvarming. Dette gir økt press på strømnettet, høyere sårbarhet ved prisendringer og redusert beredskap ved strømbrudd.

Bioenergi kan avlaste kraftsystemet, bidra til mer diversifiserte energikilder og styrke nasjonal energisikkerhet. I tillegg spiller den en nøkkelrolle i utviklingen av karbonfjernings-teknologier (CDR), som blir stadig viktigere for å begrense global oppvarming.

Løsning

Biomasse representerer en fleksibel, lagringsbar ressurs som kan gi både energi, karbon og råstoff til grønn industri. Norge og Europa har store uutnyttede ressurser som kan forvaltes bærekraftig for å styrke energiomlegging, verdiskaping og beredskap. I stedet for å eksportere avfall og sidestrømmer bør de brukes lokalt til produksjon av varme, drivstoff og materialer. Utbygging av fjernvarme og bioenergiløsninger kan avlaste strømnettet betydelig, særlig fordi romoppvarming utgjør en stor del av energibruken i husholdninger.

Teknologier som pyrolyse, gassifisering og hydrotermiske prosesser kan konvertere biomasse til varme, gass eller flytende drivstoff og samtidig produsere sekundære råstoff som kan erstatte fossile innsatsfaktorer. Dette åpner for nye verdikjeder i kjemisk industri, tekstil, bygg og anlegg, metallurgi og transport. Det bør også utforskes hvordan marine biomasser kan inngå i slike løsninger.

Bioenergi er sentral for utvikling av karbonfjernings-teknologier (CDR). Kombinasjonen av bioenergi og karbonfangst og -lagring (BECCS) har potensial til å levere negative utslipp i stor skala, fordi den utnytter fornybare biomasseressurser samtidig som den permanent fjerner CO₂ fra atmosfæren.

På kort sikt er biokull den mest tilgjengelige CDR-teknologien. Det produseres fra ulike råstoff med eksisterende teknologi, bidrar til jordforbedring og sirkulær ressursutnyttelse, og kan gi negative utslipp i stor skala. På lengre sikt vil BECCS kunne supplere biokull som en storskala-løsning, særlig i sektorer med høye punktutslipp og tilgang til biogene ressurser.

Biokull spiller også en avgjørende rolle i grønn metallindustri, der karbon er nødvendig i reduksjonsprosesser som produksjon av silisium, mangan, titan og krom. Etablering av bærekraftige produksjonskjeder for biokull vil styrke forsyningssikkerheten, redusere utslipp og bevare industriarbeidsplasser i Europa.

Biogen CO₂ kan brukes i karbonnyttiggjøring (CCU), eksempelvis i produksjon av syntetiske drivstoff som e-SAF. Biodrivstoff utgjør et særlig viktig område: såkalte drop-in fuels kan benyttes i eksisterende infrastruktur og gir høy energitetthet. Dette er avgjørende for transportsektorer som luftfart, der alternativer som batterier og hydrogen vil være realistiske for kortere distanser. Betydelige støtteordninger er nødvendige for å etablere industriell produksjon av Sustainable Aviation Fuels (SAF) i tråd med ReFuelEU-kravene.

For maritim transport kan bioenergi også spille en avgjørende rolle i å redusere utslipp, ettersom drop-in biodrivstoff kan erstatte konvensjonelle fossile drivstoff direkte og dermed redusere utslipp fra den eksisterende flåten. Lokal produksjon av biodrivstoff vil dessuten være viktig for beredskap og forsvar. Bioenergi gir ikke bare varme og strøm, men også tilgang til karbon og hydrokarboner – grunnstoffer og byggesteiner som industrien er avhengig av for å gjennomføre det grønne skiftet. Utvikling av slike verdikjeder kan redusere avhengigheten av fossile råstoff, styrke sirkulærøkonomien og skape ny industriell verdiskaping.

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Strømnett og en by i bakgurnnen

Hvordan planlegger og drifter vi strømnettet for å sikre god forsyningssikkerhet?

Susanne Sandell
Susanne Sandell
Forsker
nettstasjon i strømnettet og vindturbiner i bakgrunnen

Kan kraftsystemet bli SF6-fritt innen 2050?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Collage of six innovation steps.

Veien til innovasjon: Teknologiutviklingssteg innen bølgekraft

José Miguel dos Santos Sousa Rodrigues
José Miguel dos Santos Sousa Rodrigues
Seniorforsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin