COP30: Batterier

Anbefalinger

• Reduser karbonfotavtrykket. Still globale krav om lavutslippsproduksjon og minst mulig naturinngrep i hele batteriverdikjeden.
• Styrk forskning og innovasjon. Prioriter mer bærekraftige Li-ion-løsninger, nye batterikjemier, nye batteriteknologier og bedre resirkulering.
• Innfør internasjonale standarder. Etabler sertifiseringer for klima- og miljøavtrykk, materialopprinnelse og resirkuleringsandel.
• Frem industriell oppskalering. Forenkle tillatelser og finansieringsordninger slik at nye bedrifter raskere kan starte produksjon.
• Styrke og utvide nordisk samarbeid. Styrk insentiver og virkemidler for felles forsknings- og industriprosjekter i Norden.

Situasjonen i dag

Batterier er en nøkkelteknologi i overgangen til et lavutslippssamfunn. De muliggjør utslippsfri transport og bidrar til å balansere strømnettet ved å lagre energi når produksjonen fra vind og sol er høy. De brukes også til frekvensregulering og reduksjon av effekttopper, som igjen kan begrense behovet for ny nettutbygging – særlig i områder med begrenset kapasitet. Ifølge COP29-anslag må den globale batterikapasiteten seksdobles fra 2022 til 2030 for å støtte elektrifiseringen. Batterier vil også være viktige for energilagring i mikronett i lav- og middelinntektsland.

I dag domineres markedet av litium-ion-batterier (Li-ion), som brukes både i elbiler og i økende grad i stasjonære energilagringssystemer. Produksjonen er sterkt konsentrert i Asia, og særlig i Kina, som også kontrollerer store deler av forsyningskjeden for råmaterialer som litium, kobolt og grafitt. Denne avhengigheten skaper sårbarhet i en tid preget av økende geopolitisk spenning og handelsrestriksjoner. Innføring av eksportkontroll på kinesiske høyenergi-batterier og produksjonsutstyr fra Kina og en sannsynlig opphevelse av Inflation Reduction Act (IRA) i USA svekker den vestlige verdens posisjon ytterligere.

Europa har forsøkt å bygge opp en konkurransedyktig batteriindustri, men utviklingen har gått sakte på grunn av høye kostnader, lang reguleringsprosess og sterk priskonkurranse fra Asia. Etablering av store batterifabrikker krever betydelig kapital og rask tilrettelegging, noe som i dag tar langt lengre tid i Europa enn i Kina.

Kina er i dag også en dominerende eksportør av råmaterialer for battericelleproduksjon. Det nye europeiske direktivet for kritiske råmaterialer inneholder mange materialer som i dag er essensielle bestanddeler i dagens batterier, særlig innenfor Li-ion-teknologier.  I tillegg til dette er de sirkulære verdikjedene ikke godt etablert, og vil ikke kunne støtte opp om en batteriindustri i rask vekst.  Den asiatiske, og særlig den kinesiske, dominansen er en utfordring både når det gjelder forsyningssikkerhet, karbonfotavtrykk og bærekraft.

EUs omfattende batteriforordning stiller strenge krav til bærekraft, resirkulering og dokumentasjon i hele verdikjeden. Dette inkluderer digitale «batteripass», informasjon om karbonfotavtrykk, opprinnelse og andel resirkulerte materialer. Kravene innføres gradvis fram mot 2027 og vil påvirke produsenter, importører og avfallsaktører over hele Europa. Målet er å bygge en sirkulær, konkurransedyktig batteriindustri i Europa som både skaper verdier og reduserer miljøbelastningen.

Løsning

Batterier vil være en hjørnestein i et framtidig utslippsfritt energisystem. Både for transport og for integrering av fornybar kraft. For å realisere dette må vi kombinere teknologisk utvikling, industriell oppskalering og bærekraftig verdikjedeutvikling.

Forskning og utvikling må prioriteres for å forbedre dagens litium-ion-teknologi og utvikle neste generasjons batterier, som natrium-ion, faststoff- og resirkulerbare systemer. Nye teknologier må være tryggere, mindre ressurskrevende og basert på tilgjengelige råmaterialer.  Batterier vil være en essensiell del av fremtidens hybride energisystemer, for eksempel koblet mot vannkraft i hybride kraftverk der det ikke er mulig å gjøre vannkraften mer fleksibel av miljøhensyn.

Det må samtidig bygges opp lokale verdikjeder for batteriproduksjon i Europa og Norden, fra utvinning av råmaterialer til resirkulering og gjenbruk. Dette vil redusere avhengigheten av import fra ustabile markeder og styrke forsyningssikkerheten. Norden har et særskilt potensial gjennom tilgang på fornybar energi, kritiske råmaterialer og høy teknologisk kompetanse.

Raskere tillatelser, stabile rammevilkår og målrettede insentiver er avgjørende for å tiltrekke investeringer. Et tettere samarbeid mellom forskningsmiljøer, industri og myndigheter, både nasjonalt og nordisk, kan bidra til å bygge opp en konkurransedyktig batterisektor i tråd med EUs grønne industripolitikk. For Europa og Norge ligger konkurransefortrinnet ikke først og fremst i pris, men i bærekraft, sikkerhet og dokumentert sporbarhet. Produksjon basert på fornybar energi og sirkulære løsninger kan bli en tydelig merkevare og et strategisk eksportfortrinn.