COP29: Smarte byer gir fleksibel sluttbruk av elektrisitet

Forskning viser at energibruken i bygninger kan halveres innen 2050, noe som vil frigjøre store ressurser til andre sektorer. For å realisere dette kreves tett samarbeid mellom næringsliv, akademia og offentlig sektor, samtidig som det legges til rette for lokale løsninger og engasjement fra innbyggerne.

SINTEF deltar på COP som en uavhengig observatør og vi er forpliktet til å fremme bærekraftige klima- og energiløsninger. For å støtte dette gir vi råd til klimaforhandlerne om 15 sentrale områder med potensial til å redusere utslippene betydelig.

• SINTEFs råd for COP29: Teknologi for en raskere global klimaomstilling.

Anbefalinger for smarte, energieffektive byer

• Legg til rette for lokale energisamfunn med effektiv deling av energi, i tråd med EUs fornybardirektiv[i] og el-markedsdirektivet[ii].
• Vurder utvikling av et sertifikatmarked for klimasmarte bygg. Sertifikater har vist seg å kunne være et effektivt virkemiddel.
• Reduser elektrisitetsbehov gjennom energieffektivisering og bruk av fjernvarme.
• Innfør prissignaler som sluttbrukere enkelt kan reagere på, og som gir ønsket samfunnseffekt.
• Tilrettelegg for koordinerte fleksibilitetsløsninger på område- og bynivå.
• Øk samarbeidet mellom næringsliv, akademia og offentlig sektor for å utnytte potensialet i både digitalisering og miljøvennlig byutvikling.
• Legg vekt på å få med samfunnet, innbyggerengasjement og sikre at teknologien brukes på en inkluderende måte som forbedrer livskvaliteten for alle.

Problem

Dagens byer står for en stor del av verdens klimagassutslipp på grunn av høy energibruk og ineffektiv ressursforvaltning. Klimanøytrale og smarte byer er byer som skal balansere sine utslipp av klimagasser med tiltak som reduserer, fanger eller kompenserer for disse utslippene, slik at netto klimagassutslipp blir null. EU og Norge har mål om 55 prosent klimagassreduksjon i 2030 og klimanøytralitet i 2050[iii].

Boliger og yrkesbygg står for rundt halvparten av det årlige strømforbruket i Norge[iv]. Dersom energibruk i bygg og områder i større grad følger produksjonen fra fornybare energikilder, vil dette bidra til å redusere utslipp[v]. For å oppnå målet om et utslippsfritt Europa innen 2050, må derfor andelen fornybar energi øke betraktelig. Denne energien er ofte væravhengig (sol og vind) og vanskelig å regulere. For å kunne opprettholde balansen i kraftsystemet er det derfor nødvendig at sluttbruken av elektrisitet blir mer fleksibel enn tidligere. Smart teknologi må utnyttes bedre for å samle og analysere data i sanntid, noe som muliggjør for eksempel bedre energistyring.

Det er mangel på kunnskap om hvordan man kan realisere nullutslippsområder og hva som er fordelene med disse  ^,[vi]. Markedet er fragmentert, og leverandører av varer og tjenester har ikke den nødvendige kompetansen til å tilby, realisere og drifte gode helhetsløsninger. Kostnadene blir derfor høyere enn nødvendig på grunn av prising av risiko. Det å investere i klimanøytrale- eller nullutslippsløsninger krever kapital.

Regelverk, systemer og strukturer er tilpasset dagens praksis og fremmer ikke innovasjon og nye praksiser[vii]. Det mangler også nye forretningsmodeller og tjenester som reflekterer fremtidens krav og muligheter i forhold til nullutslippsområder.

Løsninger

Forskning har vist at det er mulig å halvere energibruken i bygningsmassen innen 2050[viii]. Dette vil frigjøre store mengder elektrisk energi (40TWh) som kan brukes til å forsyne det økende behovet for utslippsfri elektrisitet i transport- og industrisektorene. I tillegg viser forskningen at det er mulig å halvere klimafotavtrykket fra materialbruk med minst 50 prosent i forhold til dagens løsninger[ix].

Klimanøytrale og smarte byer er et tverrfaglig felt. Løsninger finns på flere nivåer og må involvere hele verdikjeden av beslutningstakere, næringsliv, offentlig sektor og ikke minst samfunnet. For å få realisert potensialet for å halvere klimafotavtrykk og energibruken i bygningsmassen, trengs både kompetanseøkning og betydelige tiltak og virkemidler fra både offentlige og private aktører. For å ha en effekt før 2030/50 må disse tiltakene iverksettes raskt.

Selv om klimanøytrale og nullutslippsløsninger krever kapital i starten, er det dokumentert at de likevel kan være lønnsomme i et livsløpsperspektiv[x]. Nye teknologier og løsninger har potensiale for kostnadsreduksjon etter hvert som disse videreutvikles og blir normen. Også redusert energibruk samt egenprodusert energi gir besparelser og mulig inntekt.

Energifleksibilitet må utnyttes enda bedre enn i dag gjennom smart styring og optimalisering. Fleksibilitet er tilgjengelig i enkeltbygg, og fleksible energiressurser kan utnyttes på områdenivå. Slike ressurser kan være knyttet til det termiske energisystemet (fjern- eller nærvarmesystem) eller kraftnettet.

Forbildeprosjekter kan vise nyskapende løsninger og ha stor effekt på læring og kompetanseheving, samt påvirke priser og fremme innovasjon[xi]. Klimanøytrale og smarte løsninger i bygg, nabolag og byer vil også kunne skape nye arbeidsplasser.

SINTEFs hovedanbefaling til COP: Norge bør innta en ledende rolle ved å etablere forsknings- og utviklingsprogrammer som fremmer bærekraftige energiløsninger, der norske aktører aktivt samarbeider med partnere i lav- og mellominntektsland.

Referanser

[i] European Commission. (n.d.). Renewable Energy Directive. Retrieved August 8, 2024, from https://energy.ec.europa.eu/topics/renewable-energy/renewable-energy-directive-targets-and-rules/renewable-energy-directive_en

[ii] European Commission. (n.d.). Electricity market design. Retrieved August 8, 2024, from https://energy.ec.europa.eu/topics/markets-and-consumers/electricity-market-design_en

[iii] Energidepartementet (2024) Energifakta Norge – Energibruk i bygg. https://energifaktanorge.no/et-baerekraftig-og-sikkert-energisystem/baerekraftige-bygg/ (lest 13.4.24)

[iv] NVE (2024). Webside: Energibruk i bygg.

[v] Backe et al. (2023). Exploring the link between the EU emissions trading system and net-zero emission neighbourhoods. Energy and Buildings.

[vi] Uspenskaia, D., Specht, K., Kondziella, H., & Bruckner, T. (2021). Challenges and Barriers for Net‐Zero/Positive Energy Buildings and Districts—Empirical Evidence from the Smart City Project SPARCS. Buildings, 11(2), 78.

[vii] Glicker, J., Toth, Z., Volt, J., Jeffries, B., Fabbri, M., Barrett, M., & Gaitani, N. (2022). Positive energy neighbourhoods drivers of transformational change. Report from the EU projects oPENlab and syn.ikia.

[viii] Sandberg, N. H.; Dokka, T. H.; Lien, A. B. G.; Sartori, I.; Skeie, K.; Manrique Delgado, B.; Lassen, N. Energisparepotensialet i bygg fram mot 2030 og 2050 – Hva koster det å halvere energibruken I bygningsmassen? ZEN Rapport No. 50; 2023. SINTEF og NTNU, Trondheim.

[ix] Wiik, M. K., Fuglseth, M., Resch, E., Lausselet, C., Andresen, I., Brattebø, H., & Hahn, U. (2020). Klimagasskrav til materialbruk i bygninger – Utvikling av grunnlag for å sette absolutte krav til klimagassutslipp fra materialbruk i norske bygninger. ZEN Rapport No. 24; 2023. SINTEF og NTNU, Trondheim.

[x] Lien, A. B. G., Vågbø, P. C. B., Wigenstad, T., Jenssen, B., & Backe, S. (2024). Merkostnader ved ZEN. En case studie av Nidarvollutbyggingen i Trondheim. ZEN Rapport No. 59. SINTEF og NTNU, Trondheim.

[xi] Almås, A.-J., Hauge, Å. L., & Klinski, M. (2015). Markedseffekter av forbildeprogrammer. SINTEF report SBF20150247, Oslo/Trondheim.