COP29: Maritim sektor trenger ulike utslippsfrie konsepter

For å redusere utslipp og øke energieffektiviteten, må det satses på grønne drivstoff, støtteordninger, og teknologi som optimaliserer drift og design.

SINTEF deltar på COP som en uavhengig observatør og vi er forpliktet til å fremme bærekraftige klima- og energiløsninger. For å støtte dette gir vi råd til klimaforhandlerne om 15 sentrale områder med potensial til å redusere utslippene betydelig.

• SINTEFs råd for COP29: Teknologi for en raskere global klimaomstilling.

Anbefaling for en utslippsfri maritim sektor

• Stimuler til energieffektivisering gjennom krav og støtteordninger til energisparende teknologi
• Overgang til grønne drivstoff forhindres i første rekke av pris. Så lenge det finnes et rimelig fossilt alternativ, er differansekontrakter avgjørende for å stimulere opptaket av grønne drivstoff og utbygging av verdikjeder og infrastruktur.
• Grønne korridorer kan være et effektivt virkemiddel for å komme i gang med den enorme havneinfrastruktur-utbyggingen som må til for å tilgjengeliggjøre grønne drivstoff, men da må strategien for utvelgelse, oppbygging og langsiktig finansiering av korridorene være tydelig og troverdig nok for industrien som skal investere.
• Støtt utvikling av kuldeanlegg og energisystemer om bord i skip basert på naturlige kjølemedier for å redusere og eliminere store direkte utslipp fra anlegg basert på fluorinerte gasser.

Problem

Maritim sektor står i dag for 9 prosent av Norges klimagassutslipp og 3 prosent av de globale klimagassutslippene. Avkarbonisering av maritim sektor er derfor svært viktig for å redusere de globale utslippene. I juli 2023 ble det enighet om IMOs strategi for reduksjon av drivhusgasser fra skip, med målsetting om 20-30 prosent reduksjon i 2030, 70-80 prosent reduksjon innen 2040 og nullutslipp i 2050, mot referanse i 2008.

Det er flere utfordringer knyttet til avkarboniseringen av maritim transport. Alternative grønne drivstoff er vanskelig å fremskaffe i stor nok skala og i tillegg til å være dyre tar de ofte stor plass på fartøyet. Derfor er det viktig at det satses på mer forskning og teknologiutvikling, både knyttet til grønne drivstoff, men også energieffektivisering igjennom optimalisering av design og drift av skip. Dette inkluderer logistikkplanlegging og rutemønster.

For varer som transporteres kjølt, er det nødvendig å ha kjøleanlegg om bord. I dag bruker disse anleggene i stor grad kjølemedier med høy GWP. Hele 96 prosent av kjølecontainere (reefer containers) bruker R134a, som har en GWP på 1430. Det er en risiko for at aktørene bytter til kjølemedier med lav GWP, men som er klassifisert som PFAS og som dermed har uønskede helse- og miljøeffekter. Det finnes en betydelig mulighet å gå over til naturlige kjølemedier, men dette krever bruk av riktige systemer for å sikre at de er både trygge og energieffektive.

Løsning

Enigheten om IMOs strategi for reduksjon i drivhusgasser åpner muligheten for å implementere et regelverk som vil drive fram omstilling i den maritime sektoren. Det er avgjørende å klare å følge opp det gode arbeidet som er gjort, og få til et slikt regelverk.

Effektiv avkarbonisering av den maritime sektoren vil bygges på både optimalisering av design og drift, energieffektivisering og bytte til utslippsfrie drivstoff. Bunnplanken for disse tiltakene er økt samarbeid langs de maritime verdikjedene for å bygge tilstrekkelig underlag for investering. Dette gjelder blant annet samarbeid mellom vare-eier og fraktselskap, finansiering av maritime prosjekter med lave utslipp, samarbeid mellom transport-aktør og havn for å unngå venting ved havn, samarbeid mellom ulike transport-ledd fra leverandør til mottaker og samarbeid om tilgjengeliggjøring av drivstoff gjennom blant annet grønne skipskorridorer.

Energieffektivisering kan oppnås gjennom flere ulike tiltak, og bør understøttes gjennom forskning på en rekke temaer som blant annet: optimalisert skipsdesigninkludert bruk av moderne seil-teknologi, bedre logistikkplanlegging for å øke fyllingsgraden på frakteskipene, bruk av effektive elektriske drivlinjer med batterier, og rensing av begroing på skroget for å redusere friksjonsmotstanden.

Maritim sektor er mangfoldig, og man har derfor mange ulike behov for utslippsfrie konsepter som kan tilpasses det enkelte skip. Bruk av nye drivstoff kan implementeres gjennom bruk av brenselceller og ulike skipsmotorer, samt evt. fangst og lagring av CO₂ om bord. Det finnes allerede en rekke teknologier og systemer som er tilpasset ulike grønne drivstoff, men videre utvikling og oppskalering vil senke kostnadene og er avgjørende for å få fart på omstillingen. I tillegg er det avgjørende med økte investeringer i fornybar kraftproduksjon for å få tilstrekkelig store volumer drivstoff med lavt CO₂ avtrykk.

SINTEFs hovedanbefaling til COP: Norge bør innta en ledende rolle ved å etablere forsknings- og utviklingsprogrammer som fremmer bærekraftige energiløsninger, der norske aktører aktivt samarbeider med partnere i lav- og mellominntektsland.