COP29: Kutte metangassutslipp

Metan, en kraftig klimagass, spiller en stor rolle i global oppvarming til tross for sin relativt korte levetid i atmosfæren. For å dempe metanens påvirkning må vi intensivere innsatsen for å redusere utslipp på tvers av sektorer og utvikle innovative løsninger for å fange metan fra vanskelig tilgjengelige kilder med lave konsentrasjoner.

SINTEF deltar på COP som en uavhengig observatør og vi er forpliktet til å fremme bærekraftige klima- og energiløsninger. For å støtte dette gir vi råd til klimaforhandlerne om 15 sentrale områder med potensial til å redusere utslippene betydelig.

• SINTEFs råd for COP29: Teknologi for en raskere global klimaomstilling.

Anbefalinger for reduserte metangassutslipp

• Etabler en forpliktende, global ordning basert på «Global Methane Pledge», gjerne i samarbeid med OGCI. Visjonen bør være null utslipp fra tekniske installasjoner.
• Hovedutfordringen med å fjerne metan fra kilder med lav konsentrasjon, er behovet for å behandle store mengder luft for å oppnå en betydelig reduksjon av metan. SINTEF anbefaler derfor at det etableres mer kunnskap om potensialet for fjerning av metan fra lavkonsentrasjonskilder, samt en tydelig identifisering av hvor og når metoden er hensiktsmessig som en del av globale klimaløsninger.

Problem

Atmosfærisk metan er den nest viktigste klimagassen etter CO₂ som påvirker global oppvarming. Ifølge den sjette vurderingsrapporten fra IPCC, har metanutslipp fra alle menneskelige aktiviteter bidratt med omtrent 0,5 °C til den observerte globale oppvarmingen. Metan har en levetid i atmosfæren på rundt 10-12 år og et globalt oppvarmingspotensial (GWP) som er 30 ganger høyere enn CO₂ i et 100-års-perspektiv, og 83 ganger høyere i et 20-årsperspektiv.

Metanutslipp utgjør omtrent 10 prosent av klimagassutslippet i EU og Norge, mens det samme tallet er 11,5 prosent for USA (målt i et 100-års-perspektiv). Disse økte utslippene er hovedsakelig drevet av landbruksaktiviteter, avfallshåndtering, og utvinning og bruk av fossilt brensel som olje og gass og kull. I Europa kommer størstedelen av metanutslipp fra landbruk (57 prosent i Norge, 46 prosent i EU og 26 prosent i USA), mens olje- og gassvirksomhet er en stor kilde til metanutslipp globalt (30 prosent i USA). Høye metanutslipp kan føre til at naturgass har et dårligere klimagassregnskap enn kull.

Metanutslipp fra olje- og gassvirksomhet kan oppstå i ulike deler av verdikjeden og man må skille mellom konvensjonelle reserver og skifergass/oljesand. Dette skyldes delvis lekkasjer og delvis valg av teknologier som ventiler som opererer med hydraulisk løsninger som slipper ut metan. U.S. Environmental Protection Agency (EPA) har undersøkt forskjellige kilder til metanlekkasje fra tekniske installasjoner, og mange teknologier bidrar til disse utslippene.

Selv om metanutslipp fra olje- og gassindustrien samt landbruk og kjøttproduksjon har fått størst oppmerksomhet, kommer en betydelig del av metanutslippene globalt fra risdyrking. Ris er basismat for halvparten av verdens befolkning, og produksjonen er kilden til halvparten av verdens utslipp av metan fra dyrket mark. En annen kilde til metanutslipp som også er viktig, er myrområder. Det er svært utfordrende å fjerne metan fra lavkonsentrasjonskilder som dyrehold, fra nærområdet til rismarker, tinende tundra, myr og luft fordi konsentrasjonen av metan er 10-200 ganger lavere enn CO₂ i luft.

En rapport fra FNs miljøprogram om metan viser at å kutte metanutslippene med 45 prosent i dag kan redusere oppvarmingen med 0,28 ˚C ved midten av århundret – og bidra til å holde verden på fortsatt kurs mot målet om mindre enn 2 ˚C global oppvarming.

Løsning

USA og EUs initiativ «Global Methane Pledge» (GMP) som ble lansert under COP26 var viktig for å sette søkelys på viktigheten av å redusere metanutslippene. GMP stiller krav til leverandører av olje, kull og gass til måling og overvåking av metanutslipp knyttet til produksjon og distribusjon, samt krav til innføring av tiltak som vil redusere utslippene. Avtalen er basert på et frivillig mål om å bidra til å redusere globale metanutslipp med 30 prosent fra 2020-nivå innen 2030. Nå er det på tide å løfte ambisjonene og konkretisere nasjonale mål for utslippskutt av metan.

Metanutslipp fra olje- og gassindustrien kan reduseres betydelig med dagens teknologier. IEA sier at man kan reduserer 40 prosent av metanutslipp uten netto kostnader med kjente, eksisterende teknologier. For eksempel har norsk olje- og gassproduksjon veldig liten metanlekkasje relativt til andre land. Det kan skyldes at Norge har en metanskatt som må betales av olje- og gassprodusenter samt et veldig strengt HMS-regime, spesielt offshore. Det fører til at metanutslippsreduksjon gjennom investeringer i teknisk utstyr er billigere en prisen for utslipp.

Mens reduksjon av metanutslipp fra olje- og gassindustrien er et lavthengende tiltak som kan oppnås med eksisterende teknologi, må vi også fjerne metan fra relativt lavkonsentrasjonskilder for å oppnå reduksjonsnivåer som kan gi en betydelig innvirkning på klimaet. Det utvikles teknologier for å konvertere metan fra disse lavkonsentrasjonskildene til CO₂ og i noen tilfeller konvertere til metanol. Disse teknologiene er lovende, men i tidlige utviklingsstadier.

SINTEFs hovedanbefaling til COP: Norge bør innta en ledende rolle ved å etablere forsknings- og utviklingsprogrammer som fremmer bærekraftige energiløsninger, der norske aktører aktivt samarbeider med partnere i lav- og mellominntektsland.