COP29: Havvind vil være en bærebjelke i fremtidens energisystem

For å sikre bærekraftig utbygging og maksimal verdiskaping må det stilles krav til investeringer i forskning og miljøvennlige løsninger. Et styrket nordsjøsamarbeid og regelmessige utlysninger av nye utbyggingsområder vil gi forutsigbarhet og vekstmuligheter for industrien.

SINTEF deltar på COP som en uavhengig observatør og vi er forpliktet til å fremme bærekraftige klima- og energiløsninger. For å støtte dette gir vi råd til klimaforhandlerne om 15 sentrale områder med potensial til å redusere utslippene betydelig.

• SINTEFs råd for COP29: Teknologi for en raskere global klimaomstilling.

Anbefaling for utbygging av havvind

• Fortsette og forsterke Nordsjøsamarbeidet (NSEC) om utvikling av havvind og havnett.
• Gi forutsigbarhet til industrien med årlige utlysninger av havvindområder for utbygging.
• For å sikre størst mulig læring og verdiskapning fra havvindutbyggingen, bør det ved tildeling av lisenser og offentlig støtte stilles krav til at utbygger må investere i forskning og innovasjon.
• Det må stilles krav til innsamling av relevante måledata, og at disse under gitte vilkår tilgjengeliggjøres for FoU.
• Kraftnettet og kraftsystemet må utvikles både til lands og til havs for effektiv integrering av havvind og andre fornybare energikilder, hydrogen og vannkraft med respekt for naturen og i sameksistens med andre brukere.

Problem

Den installert havvindkapasitet i verden utgjør kun en liten andel av den totale vindkraftkapasiteten, men potensialet for havvind er mange ganger større enn verdens elforbruk, og havvind kan bygges ut i stor skala nær store lastsentra uten samme type konflikter og miljøvirkning som kan assosieres med vindkraft på land.

Økte kostnader og press på lønnsomhet er en utfordring for havvindsatsingen. Kostnaden for havvind har blitt kraftig redusert fram til for få år siden, men har deretter økt på samme vis som andre energiteknologier som en følge av krigen i Ukraina med en omveltning av verdensøkonomien med økte priser på råvarer, kapital og arbeidskraft. Det er flere store aktører som har tatt betydelige tap, men utviklingen er i ferd med å snu og det er gjennomført flere vellykkede auksjoner.

Flytende havvind er på et tidlig utviklingsstadium, med høyrere kostnader enn bunnfast, men har et stort potensial og kan på sikt bli konkurransedyktig uten subsidier. Videre teknologiutvikling er helt avgjørende for å kunne utnytte de store vindresursene i havområder med dypt vann. Dette er viktig for utbygging i Norge, men også globalt. 80 prosent av det globale havvindpotensialet er i områder med vanndyp som krever flytende havvindteknologi.

Realisering av havvindplanene betyr en vesentlig omlegging av kraftsystemet. Det må utvikles både til lands og til havs for effektiv integrering av havvind og andre fornybare energikilder, hydrogen og vannkraft. Det må utvikles teknologier og løsninger som sikrer at utbygging og drift av havvindanlegg kan skje med respekt for naturen, og i positiv sameksistens med andre brukere.

Løsning

Vindkraft på land har vokst til en stor industri som årlig installerer 50-100 GW ny vindkraftkapasitet. En tilsvarende utbyggingstakt med havvind er fult mulig, men krever utvikling av industri og leverandørkjeder, infrastruktur og kompetanse. Miljødesign er en forutsetning for bærekraft og vil bli et viktig konkurranseparameter framover og bidra til å sikre at utbygging skjer med respekt for naturen og mennesker.

I Europa er målet for nordsjølandene å øke fra totalt 30 GW installert havvind ved utgangen av 2022 til å ha installert 300 GW havvind innen 2050. Dette vil gi store mengder utslippsfri energi og helt nødvendig for å nå klimamål23. 300 GW havvind vil gi over 1000 TWh i årlig elproduksjon, tilsvarende et årlig utslippskutt på over 1000 Mton CO2 hvis havvind produksjonen erstatter kullkraft og om lag 500 Mton CO2 hvis havvind produksjonen erstatter gasskraft. De totale investeringene for utbygging av 300 GW havvind vil være i størrelsesordenen 1000 milliarder EUR, og utgjør et svært stort marked for norsk leverandørindustri

Forutsigbarhet er en forutsetning for å få utviklet industri og leverandørkjeder. Industrien er avhengige av å se at det er et langsiktig marked for å kunne investere i nye produksjonsfasiliteter. Utlysning av områder for utbygging og valg av auksjonsform er av avgjørende betydning. Auksjoner som i hovedsak prioriterer pris per kWh gir press på pris, men ikke nødvendigvis grunnlag for å øke produksjonskapasiteten i industrien eller sikre en mest mulig bærekraftig utbygging. For å sikre størst mulig læring og verdiskapning fra havvindutbyggingen, bør det ved tildeling av lisenser og offentlig støtte stilles krav til at utbygger må investere i forskning og innovasjon og det må stilles krav til innsamling av relevante måledata, og at disse under gitte vilkår tilgjengeliggjøres for FoU.

En helhetlig og forsterket satsing på forskning, innovasjon og utdanning er en forutsetning for å lykkes med ambisjonene innen havvind. Kunnskap, ny teknologi, effektive løsninger og arbeidskraft med den riktige kompetansen er helt sentrale suksesskriterier. Ledende europeiske forskningsinstitusjoner har i samarbeid med store industriselskaper pekt på to forskningsområder som er særlig viktige; flytende havvind og storskala integrasjon av havvind i kraftsystemet. Visjonen er at havvind vil være en bærebjelke for det fremtidige energisystemet, utviklet med respekt for naturen og samfunnet, og for å gi velstand med ren og rimelig energi for alle.

SINTEFs hovedanbefaling til COP: Norge bør innta en ledende rolle ved å etablere forsknings- og utviklingsprogrammer som fremmer bærekraftige energiløsninger, der norske aktører aktivt samarbeider med partnere i lav- og mellominntektsland.